Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om det begynner å brenne når han er alene?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Etter at vi fikk oss hund er vi blitt veldig nøye på å dra ut stikkontakter og slå av lys (julelys, julestjerne), både fordi han ikke skal tygge på ledninger men også på grunn av brannfare. Når vi satt og pratet om dette i går sa samboer noe jeg har tenkt mye på siden:

"Hva gjør egentlig Melvin om det begynner å brenne når vi ikke er hjemme?"

Ja, hva gjør egentlig Melvin da? Ser ikke for meg at brannvesen går inn i brennende hus dersom det "bare" er en hund der? Alle tankene endte altså opp med at jeg sitter hjemme og leser til eksamen i dag istedet for på skolen, sånn for sikkerhets skyld :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er skummelt å tenke på synes jeg... noen ganger rekker jeg ikke bussen fordi jeg bare må gå hjem igjen for å sjekke at ting er trukket ut og ovnen av, for jeg er typen som bare kan la platen stå på hele dagen og oppdage det ved en tilfeldighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Ser ikke for meg at brannvesen går inn i brennende hus dersom det "bare" er en hund der?

Etter at de har antatt og gjettet seg til at det ikke er mennesker der da eller? Brannvesenet må nok forholde seg til at det kan være mennesker og / eller dyr i brennende hus de, det betyr at de må ta seg inn med røykdykkere å klarere såfremt det lar seg gjøre uten å gå på bekostning av egen sikkerhet. Melvin må nok vente på brannvesenet om han ikke kommer seg ut på annen måte.

Var vel akkurat en sak med husbrann i Mandal hvor Brannvesenet gjorde alt de kunne for å redde ett stort valpekull. Jeg syns vel kommentaren var usmakelig når det er brannvesenet som må gjøre drittjobben også når det er dyr involvert, f.eks nedbrente fjøs. Grisefjøset til en tidligere nabo brant ned, da ble brannmennenes jobb å slå ihjel brennende griser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya har jo faktisk klart å sette fyr på leiligheten om natten på jakt etter et vaffeljern.. Det stod på kjøling på komfyren og vi hadde glemt å sette det inn i skapet før vi la oss. Hun hadde klart å sette alle platene på fult(sklidd med labbene over de?) og hele vaffeljernet var smeltet, det var tjukk, illeluktende sort røyk som veltet ut da vi åpnet ut til stuen/kjøkkenet. Dyret lå ydmyk i sofaen, helt grå i pelsen. Vegger, skap, sofa, ALT var grått/svart og vi fikk faktisk sot-skille av å være innendørs lenge etterpå.
Vi var trossalt heldig at det ikke var satt ordentlig fyr i alt, selvom mye var ødelagt. Fant jo også ut at brannvarslerne ikke virket.. Så nå er jeg hysterisk når udyret er hjemme alene. Alt blir trukket ut, de knottene på komfyren blir tatt av.. og jah :P UDYR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest vil det være såppas mye røykutvikling at dyrene besvimer før flammene kommer til, heldigvis (makabert sagt).

OT: jeg tenkte faktisk på heksebrenning her om dagen, de ble jo brent levende og hadde ikke mulighet til å besvime av røyken, det må være grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes klistremerker (hos brannvesenet?) man kan ha på/ved ytterdøra, der man skriver opp hvor mange dyr som befinner seg i huset i tilfelle brann. Lurer også på at man skulle skrive hvor de oppholdt seg sånn at brannfolkene skulle kunne finne dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes klistremerker (hos brannvesenet?) man kan ha på/ved ytterdøra, der man skriver opp hvor mange dyr som befinner seg i huset i tilfelle brann. Lurer også på at man skulle skrive hvor de oppholdt seg sånn at brannfolkene skulle kunne finne dem.

Det gjør faktisk det altså? Trodde liksom ikke at de risikerte menneskeliv for dyreliv. Ikke at de går inn om huset er falleferdig, men det er jo alltid en risiko, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør faktisk det altså? Trodde liksom ikke at de risikerte menneskeliv for dyreliv. Ikke at de går inn om huset er falleferdig, men det er jo alltid en risiko, mener jeg.

De setter ikke menneskeliv i risiko, men det skal de vel ikke gjøre for å redde innstengte mennesker heller. Røykdykkere går inn i hus når det blir ansett som trygt (nok). Jeg tror absolutt at de går inn for å redde hunder, om det er mulig. Men på en annen side - hvis man bare har røykvarsler, ikke brannalarm, så er vel sannsynligvis hunden død innen folk ser røyken/flammene fra huset og får varslet brannvesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for brann, for jeg en godt drillet på brannsikkerhet og har rutiner for typiske brannfeller. Men når det er sagt, jeg skulle ønske jeg hadde hundedør ut til hundegård, slik at hundene kunne kommet seg ut i friskluft i tilfelle brann, det går dessverre oftere galt enn ikke pga røyken....

Jeg har laget skilt selv for å ha på portstolpe om dyr i huset, det er ikke så smart å ha det på selve huset iom at det fort kan bli oversett, bedre et stykke unna huset ( på postkasse/søppelbøtte feks). Ha gjerne reflekskant på det, slik at det synes i mørket også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må man klare seg selv mest mulig. Det er langt unna brannvesen så hvis det brenner må man selv prøve å slokke. Brannvesnet kan kun etterslokke eller hindre spredning. Det er ikke særlig betryggende! :( Dette sa brannvesnet til oss da vi var på øvelse sist. De anbefalte brannslange og godt slukke utstyr. Det kan lett ta 15-20 min før de rekker å komme. Og noen ganger har de ikke hatt god nok tilgjengelighet med vannet så flere hus har bukket under selv om de har vært raskt på plass. For et par år siden tok det fyr i nabohuset til brannstasjonen, sånn 100 meter unna og det brant ned til grunne, men dette pga sterk vind.

Nei jeg er som sagt livredd brann. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for brann, for jeg en godt drillet på brannsikkerhet og har rutiner for typiske brannfeller. Men når det er sagt, jeg skulle ønske jeg hadde hundedør ut til hundegård, slik at hundene kunne kommet seg ut i friskluft i tilfelle brann, det går dessverre oftere galt enn ikke pga røyken....

Jeg har laget skilt selv for å ha på portstolpe om dyr i huset, det er ikke så smart å ha det på selve huset iom at det fort kan bli oversett, bedre et stykke unna huset ( på postkasse/søppelbøtte feks). Ha gjerne reflekskant på det, slik at det synes i mørket også.

For en god idè, det vil jeg også ha om vi får hus.

Bor i 4 etage i leilighet nå, og jeg tro vi kommer til å få det vanskelig med å få med oss to hunder, baby, marsvin og oss selv ut om det brenner på feil sted i leiligheten hvis vi er hjemme.

Hvis vi mister tilgang til vanlig utgang og stuen der verandaene er som vi kan komme oss nedover i etapper, så er det høyt ned og ingen hjelpemidler i den andre delen av blokken.

Så jeg er mest redd for brann når vi faktisk er hjemme. Det er nesten bare de stakkars marsvinene som er noe særlig alene i leiligheten og det høres jo kanskje fælt ut, men mannen, babyen og hundene betyr endel mer i en slik situasjon altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde pipebrann for to år siden. Heldigvis var vi hjemme, heldigvis er brannstasjonen kort vei hjemmefra, og heldigvis gikk det bra (bortsett fra rull renovering av pipeløpet). Har ofte tenkt på hva jeg ville tatt med meg om det skulle begynne å brenne, men da jeg stod på utsiden med vofsene og så på brannfolka som løp rundtomkring hadde jeg egentlig ikke flere tanker om hva som måtte hentes ut. I etterkant ser jeg dog at bilnøkler og lommebok også hadde vært kjekt å sikre seg.

Vi bor landlig, få naboer, ingen gjennomgangstrafikk, ingen brannalarm, ingen nødutgang for vofser, så utfallet er nok satt om det skulle brenne når vi ikke er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en av hovedgrunnene til at jeg faktisk vil ha hundene i hundegård når de er alene... Men pusene da? :cry: Heldigvis har vi bra røykvarslingssystem som er seriekoblet, og ytterdøra låses ikke når vi er borte (yes vi bor på landet ) og låses den, og hundene er hjemme, så står nøkkelen i på utsiden. Hundene er også i gangen, sånn at om noen tar seg inn i huse pga røyk/brann, så møter de hundene først og kan få dem ut...

Kattene derimot. De er litt over alt og aldri i gangen. Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får også helt fnatt av å tenke på det. Innimellom blir jeg superstressa og overhysterisk, jobber like ved leiligheten og hvis jeg er ute å røyker og lukter noe brent er jeg bombesikker på at det er huset som brenner. :P Er veldig glad for at jeg har brannalarm som er koblet opp mot securitas. Da blir det oppdaget med en gang. Det vil jeg garantert ha når jeg får eget hus også, for det er betryggende.

Dobbeltsjekker alt før jeg drar. Og håper at hvis det skulle begynne å brenne så blir hunden og katten reddet. Kan ikke gjøre stort annet, må jo gå fra bikkja hver dag uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.... brann er den tingen jeg er mest redd for av alt her i verden...

Helt fra jeg var bitteliten sa jeg til mamma og pappa "slå av alt som kan lage brann" hver eneste kveld.

Hver gang hundene er alene, går jeg over alle stikkontakter og sjekker at alt er skrudd av, jeg får også svært ofte panikk ang brann når jeg ikke er hjemme.

Finnes det ikke sånn alarmsystem man kan kjøpe sånn at du blir varslet hvis det begynner å brenne?? Da vil jeg opplyse at de alltid må se etter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det begynner å brenne når jeg ikke er hjemme, så får jeg ikke gjort så mye mer enn å håpe at brannvesenet rekker å komme før hundene mine blir skadet/drept, og at Nora ikke skaper seg fullstendig når brannmennene braser inn.

Sånn utover det, så er ikke det noe jeg bekymrer meg så veldig for, heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det ikke sånn alarmsystem man kan kjøpe sånn at du blir varslet hvis det begynner å brenne?? Da vil jeg opplyse at de alltid må se etter hundene.

Joda, oppdretteren vår har det. Aner ikke hva slags det er, men det er i alle fall sånn at det skal varsle om brann :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del vaktselskaper har nå alarmer hvor det rykker ute enten en vekter, eller de har samarbeid med brannvesenet slik at de rykker ut også. Det er litt mer betryggende når det er hunder alene hjemme, for en vanlig røykvarsler hjelper jo ikke stort da, annet enn at den står og piper for hundene.

Heldigvis er det røyken som tar vi livet av de fleste levende individene ved brann, og ikke flammene. Og det skal vi være glad for. I tillegg så overtennes et rom fortere enn hva som er gjennomsnitlig utrykningstid for brannvesnet, dersom forhold ligger til rette. Nå husker jeg ikke alle disse minuttene etc da, og det er sikkert litt variasjoner siden da jeg tok brannvernslederkurset mitt, men brann kan utvikle seg FORT.

filmen er fra en engelsk fotballkamp for en del år tilbake siden, og viser litt om hvor fort og galt ting kan gå.

Derfor er det noe av det viktigste man gjør ang brann, å forebygge. Dvs at det elektiske anlegget skal være i bra stand. Man skal ikke gå fra levende lys. TVer skal skrues av, ikke settes på stand-by knapper. Alt av kjøkkenutstyr (kaffetraktere, vannkokere, brødristere etc) skal trekkes fysisk ut av kontakter når de ikke er i bruk. Ikke overbelaste skjøteledninger, bruke elektiske apparater som anvist (som vi snakket om i AN eksempel, oljeovner kan være ganske så spenstige). Ha brannslokningsutstyr i hus, vit hvor det står og hvordan man bruker det. Sjekk at brannslukningsapparatet er i god stand, splint sitter i, snu det en gang i året etc.

Om man skal være enda litt mer føre var. Tren på evakuering. Det høres kanskje rimelig sært ut. Men du skal i det minste vite hva du gjør når du er hjemme. Hvor kan du komme deg ut, hvordan skal du få barna ut? Hundene? Skal marsvinet og katten være igjen? Det høres sikkert paranoid ut, men det kan faktisk redde liv. Dersom man har gjennomgått rutiner, forberedt seg og drevet med psykisk forberedelse, så klarer man å reagere bedre, enn dersom noe kommer overraskende.

Jeg trur nok de fleste brannmenn ville tatt med seg en hund ut, dersom de er inne og dykker etter levende vesner. Men det er også begrensa når de kan gå inn og ikke. Vi får ikke gjort så mye dersom det starter å brenne når dyra er hjemme, men dersom man faktisk forebygger godt nok, så minimerer man sannsyneligheten veldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...