Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du bli/hva studerte du/hva endte du opp med å jobbe med?


Recommended Posts

Skrevet

Så mye interessant å lese. Godt å lese at det er flere som ikke helt vet hva de skal bli når de blir stor :D Jeg har så langt to årsstudium bak meg, ett på NTNU i Samfunnsøkonomi, men jeg hadde det ikke så greit det året, men sto alle fag med minimal innsats. Året etter flyttet jeg til Hviterussland for å studere russisk, og tok distansestudium i Kirkenes. Der trivdes jeg veldig godt, og fikk bare toppkarakterer :D Kunne godt tenkt meg å kombinere både økonomi og russisk, men vanskelig å finne noe, særlig i Trondheim.

  • Svar 188
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare kom på en herlig historie: Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna ho

Jeg har matematikk, fysikk og kjemi fra Universitetet i Oslo, hovedfag i spektroskopi men skiftet over til kvantemekanikk for en dr-grad. Desverre blidde det ingen dr-grad pga en tysk gruppe publisert

Jeg vingler litt mellom to veldig forskjellige retninger. Da jeg skulle begynne på vgs, søkte jeg Tomb jordbruksskole (oppvokst i Oslo vest, så alle syntes jeg var litt rar) og kom inn, men i og med a

Skrevet

Så fint med flere humanister her inne :) Jeg har tre (!) studiepoeng i "Feminism and Animality", hehe. Alt jeg trengte å gjøre for å få de poengene, var å gå på fire forelesninger med Elizabeth Grosz, en kul australsk dame som har et gjesteprofessorat her i Bergen.

Så kult! Jeg husker jeg hadde dama på pensum, men klarer ikke å huske hva hun sa :icon_redface: Men jeg husker mange andre, til mitt forsvar :D

Ja, jeg er ikke humanist, altså, sjøl om jeg har samme bachelorgrad som SFX. :aww: Jeg er samfunnsviter, kjønnsforsker og antropolog på min hals (eller blir det i alle fall)! :lol:

Men jeg er VELDIG pro humanister i arbeidslivet! :D

Det er jo det fine med de tverrfaglige gradene vi har tatt, at en kan kalle seg hva som helst. En kunne vel ta fordypning i biologi på KFL, også?

Og masteren min - der var det en fordypning på kjønn og seksualitet, og en fordypning på teknologi og samfunn. Noen skrev rene sosant-oppgaver, noen var filmvitere, noen var samfunnsvitere, noen var språklig, noen hadde medisinsk bakgrunn. Tverrfaglig - alt og ingenting :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg studerer økonomi og administrasjon på UMB i Ås. Valgte det egentlig fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville, og økonomi er jo et ganske bredt felt med mange muligheter, så da ble det det. Heldigivs viser det seg at studiet absolutt er noe for meg, så jeg stortrives! Vet ikke helt hva jeg vil gå videre med enda, er bare på 1.året, men tenker noe innen regnskap/revisjon :)

Da har vi hatt samme eksamen i dag! :P

I fjor begynte jeg på en bachelorgrad i statsvitenskap ved UiO. Jeg visste i grunnen ikke helt hva jeg gikk til, og begynte der helt uten å tenke over hva jeg egentlig ville med å tilbringe tre eller fem år på Blindern. Etter å ha gått der noen uker og fått litt mer innblikk i hvilke fag jeg skulle ha, arbeidsmuligheter også videre, fant jeg ut at jeg lengtet etter noe mer profesjonsrettet og konkret. I høst begynte jeg derfor på en femårig master i by- og regionplanlegging ved UMB. Foreløpig stortrives jeg! Føler jeg har valgt helt riktig, både i forhold til hvilke fag jeg skal ha her på universitetet, men også med tanke på hvilke jobbmuligheter jeg har senere i livet.

Jeg blir altså arealplanlegger. Den største arbeidsgiveren på det området er offentlig forvaltning - først og fremst kommunene. Der jobber man både med utforming av kommuneplanens arealdel (og da må man prøve å kombinere politiske føringer med alle de andre hensynene man må ta når man f.eks. planlegger boligutbygging), men også med mer "dagligdagse" ting som reguleringsplaner og byggevedtak. Det blir med andre ord både en del juss (forvaltningsloven og plan- og bygningsloven vil nok bli mine beste venner etterhvert), men også jobbing med kart, egnethetsanalyser, konsekvensutredninger også videre. Sammensatt og spennende! :)

Som arealplanlegger kan man også få jobb i private firmaer, som for eksempel Rambøll eller Sweco. I tillegg kan man bli mer "spesifikk" planlegger, for eksempel veiplanlegger i Statens Vegvesen.

Det er med andre ord mange muligheter! En ting er i alle fall sikkert - jeg kommer til å få jobb når jeg er ferdig her om 4,5 år. Det utdannes få arealplanleggere, men de trengs nesten overalt.

  • Like 1
Skrevet

I fjor begynte jeg på en bachelorgrad i statsvitenskap ved UiO. [...]Det utdannes få arealplanleggere, men de trengs nesten overalt.

:lol: Jeg bare kom på en herlig historie:

Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna hos oss støtt. Den ene gutten blei litt amorøs overfor meg, og jeg synes det var dritsøtt med en 19 år gammel krølltopp som la seg etter ei som var 7 år eldre og levde lesbisk akkurat da. :D På et tidspunkt var vi ute, og jeg dreiv og dansa og koste meg. Han syntes at det var skikkelig stilig, åpenbart, for ved en seinere anledning ville han at jeg skulle danse igjen. "Nei", svarte jeg, "det er så trangt, og jeg trenger litt areal for å danse ordentlig". Unnskyldninger, unnskyldninger. Han så på meg, før han utbrøyt: "Jeg er hypp på å se deg som en ***** fuckings dancing queen, så jeg skal skaffe'rei arreal, jeg!" :lol:

Ser du, statsvitenskap og arealplanlegging går hånd i hånd! :jump:

  • Like 8
Skrevet

Jeg jobber nå med store utbyggingsprosjekter her på østlandet (E6 og E18 blant annet), da med utredning av konsekvenser for naturmiljø, ym-planer (ytre miljøplaner), faunapassasjer m.m. Stort sett kjempespennende, men av og til dørgende kjedelig :).

Det er jo derfor jeg har møtt deg, Siri! Ikke på utstilling, men på viltstengselseminar :)

  • Like 1
Skrevet

Har aldri visst hva jeg ville bli når jeg ble stor og surra en stund før jeg begynte på et studie. Endte opp på psykologi på Universitetet i Tromsø hvor jeg holder på med en bachelorgrad. Ble utbrent rett etter jeg hadde skrevet bacheloroppgaven og har vært sykemeldt siden. Mangler 20 studiepoeng så er jeg ferdig med graden. Har vært sykemeldt noen år nå, så alt jeg har lært virker å være heeelt fjernt og baugen for å komme tilbake blir nok stor, men jeg VIL tilbake for å fullføre graden min. Har lyst å ta en master, vil lære mer om og finne mer ut av hva som holder mennesker friske. Hva er god helse, positiv psykolog, helsepsykologi. Veldig interessant! Synes det er mye interessant innen psykologi og det er et bredt fag, det er jo blant annet læringspsykologi som man kan andvende på dyr, sexologi og forskning på blant annet seksualforbrytere... Psykologi er mye fundert på biologi, så det blir en hel del av det, noe som overrasket meg da jeg begynte på studiet. Det sies at det er et tøft studie og at det er en av de mer vanskelige fagene på universitetet. Mange tror vel gjerne det bare er "pjatt" og at det handler om å snakke med mennesker, men det gjør det så absolutt ikke. I allefall ikke på bachelor og master.

En bachelorgrad i psykologi (eller det heter vel bachelorgrad i helsevitenskap med fordypning i psykologi her nå), vet jeg ikke helt hva jeg kan bruke til. Det virker veldig diffust og vagt. En master virker mer anvendelig, man kan bla bli rådgiver eller konsulent. Passelig vid beskrivelse ;) Så kan man forske videre -noe som hadde vært fantastisk stas, men det er høye karakterkrav for å komme inn på master og jeg vet ikke hvor vanskelig det er å komme videre, men å finne ny kunnskap er for meg noe av det kuleste man kan holde på med. Skattejakt etter ny kunnskap, liksom :D

  • Like 1
Skrevet

Men ikke på Blindern... :whistle:

Jeg veeet.. Men det er uaktuelt for oss og flytte på endel år, siden vi flytter inn i det nyoppussede huset vårt om ett par dager :P Venter enda på at det skal komme ett russisktilbud i Trondheim, jeg :getlost:

Skrevet

Har kun fullført 3 årig vgs. men jobbar per dags dato i ein ferskvaredisk og har oppgaver som kjæring av kjøtt, kjære pålegg, legge ut fisk i fiskedisken på morgonen (om ingen andre gjer det i vert fall), plassere varer, varme varm-mat til varmeskapet, osv osv... Trivst kjempegodt eg! :D

Skrevet

For øyeblikket har jeg igjen et halvår av en bachelorgrad innen utmarksforvaltning. Trives egentlig veldig godt, da dette er noe som virkelig interesserer meg, men svært lite struktur og mangel på ordnede forhold på studiestedet har hele tiden satt en liten demper på studietiden. Til neste høst tenker jeg å enten jobbe ett år, eller ta opp fag/ legge til nye fag, slik at jeg får en mer utvidet kompetanse. Mastergrad hadde vært kjempegøy, men for øyeblikket vet jeg ikke om jeg orker. Time will tell :)

Skrevet

Først studerte jeg psykologi i to år. Så gikk jeg over til Siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole, hvor jeg tok mastergrad. Og nå jobber jeg som oversetter :)

Skrevet

Jeg er utdannet agronom (dvs bonde :P ) med ett tilleggsår i smådyrfag, og "jobber" for øyeblikket på NKK med kobling av microchip og regnr (for de som har det, det er mye katter og blandingshunder som chippes og nå :ahappy: ) og økonomi. Har vel ikke hatt en eneste jobb som er direkte relatert til agronomutdannelsen, om vi ser bort fra at man rekker å ekspedere mye grisunger, purker og stuter når man jobber 8 år i kiosk :P Sånn utenom det har jeg vært innom telefonsalg (yeah, en sånn forhatt en), flycleaning (innsiden - der er det også grising), karantenestasjon for hund og katt samt praksis på veterinærkontor.

Skrevet

Jeg har tatt en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i pedagogikk, med påfyll av en god del psykologifag, masterfag(for ped) og litt sosiologi! er en av de som syns alt er spennende, med fort går lei :s

Med en bachelor i ped, kan man arbeide som potet, men ingenting konkret! Noe som egentlig passer meg bra, da jeg ikke helt vet hva jeg vil jobbe med resten av livet (resten av livet virker liksom så sinnsykt lenge :P )

For tiden jobber jeg som lagersjef/butikkmedarbeider/verneombud for en svær klesbutikk(over 4 etasjer), og stortrives! :) Hverdagene er aldri lik, da leveranser, forsendinger til oslo og spania, oppbygging av lager, kundebehandlig og stocking kommer i tillegg til alle vanlige butikkmedarbeideroppgaver! Vi har store leveranser to dager i uken, og for hver leveranse blir alt i hele butikken flyttet om på, så evhver ansatt gjør arbeid for tre! På jobb alene gikk/løp jeg faktisk nesten 24000steg på EN dag! Ikke rart man er sliten etter en dag på jobb da nei ;)

Når jeg blir voksen skal jeg derimot jobbe som hjemmeværende husmor/mamma på et småbruk :raksha:

Skrevet

Har bachelor i barnevern, og jobber for tida som støttepedagog i barnehage. Dvs eg jobbar med barna som har rett på ekstra oppfølging og spesialpedagogisk tilbud og språkgrupper for dei to språklige ungane

Trivs veldig godt :)

Skrevet

Er snart ferdigutdannet psykolog fra NTNU, og bruker fritida mi som saksbehandler i barne- og familieverntjenesten. Er veldig glad jeg gutsa og tok sjansen på denne utdannelsen (til tross for at alle sa at det er klin umulig å komme inn, but hey, det var jo faktisk 48 i året som fikk det til, og jeg endte faktisk opp med å bli en av de!), men kjenner at 5,5 år med studier gjør at man blir ganske lei i baken av eksamener og forelesninger (særlig siden jeg startet rett fra vgs, hvor jeg i tillegg hadde et studieår i England som ikke aaakkurat var et hvileår), og innmari klar for å gjøre noe praktisk.. Så, fullførte nå på tirsdag min (forhåpentligvis) siste eksamen noensinne, og er klar for et spennende liv fremover med hovedoppgave, praksis og å kunne jobbe som det jeg har drømt om siden jeg var 16 :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg er 40% bonde og 80% veterinærassistent.

Tok et par år på vgs før FHS. Så troppet jeg opp på den lokale klinikken og spurte på jobb. Fikk starte noen uker etterpå, og har nå vært der i litt over 15 år.

I 2004 tok vi over gården som min mann hadde odelen på. Så den driver vi parallelt med jobber ved siden av. Har ingen produksjonsdyr, men ca 300 mål med korn.

Skrevet

Akkuratt nå har jeg et friår fra vgs og "jobber" som fotograf, blir værtfal betalt av andre for å ta bilder for en billig penge :D Når jeg får lappen skal jeg skaffe meg en annen jobb også, men nå er jeg stuck her utpå landet med ekstremt dårlige bussforbindelser :)

Når jeg er ferdig med vgs har jeg planer om å gå Idéfagskolen eller en annen skole med fotografi som fag :) Drømmen er å kombinere mine to største interesser, fotografering og dyr - altså, dyrefotograf! Hadde vært kjempespennende å ta bilder av elefanter, sjiraffer, zebraer og løver på savannen, eller kanskje pingviner på sørpolen :lol:

Skrevet

Så morsomt å lese! Dere har gjort så mye forskjellig, og så masse spennende greier!

Jeg har surra rundt som en flue uten rettningssans i flere år, men man finner jo sin vei i livet på den måten også :ahappy:

Jeg ramser opp jeg: Jeg starta med to år allmen, så servitørutdanning og fagbrev, så ett år grafisk design. Så jobbet jeg fire år på en restaurant, så gikk jeg allmen igjen og fikk studiekompetanse, og så tilbake til servitørjobbing, så ett år på lærerhøyskolen. Jeg liker å studere, men lærer passa jeg ikke som. Og så atter tilbake til restaurantjobbing. Men denne gangen fant jeg en jobb jeg virkelig trivdes i, derfor var jeg usikker på om jeg skulle si ja da sjefen min spurte om jeg ville starte i kontorjobb i samme firma. Men jeg endte med å si ja, og har nå jobbet over ett år på kontor og STORTRIVES! Jeg jobber med markedsføring, booking, litt regnskap, personalarbeid og administrativt arbeid. Arbeidstittelen min er administrerende sekretær. I tillegg til denne jobben har jeg jobbet som sensor i prøvenemda for servitører på fagprøver.

  • Like 1
Skrevet

Først så gikk jeg ett år på folkehøyskole, kunst og håndtverk. Beste året :wub:. Så begynte jeg på engelsk i trondheim, men fant ut at det var kjedelig, så jeg hoppet over til religionsvitenskap som også var kjedelig, men egentlig handlet det vel sikkert mer om at jeg ikke var motivert eller klar for noen studier... så begynte jeg å jobbe i steinerbarnehage, før jeg flyttet til København, og var der ett halvt år, også jobbet jeg mer i samme barnehage.. nei forresten, før københavn begynte jeg vel på sykepleien i oslo og gikk nesten ett semester før jeg fant ut at det ville jeg heller ikke bli, og så flyttet jeg vel tror jeg til københavn. Så jobbet jeg mer i barnehage, flyttet til Bø og tok engelsk årstudium, jobbet i barnehage i et par år, og nå studerer jeg visst arkeologi, og er egentlig ikke sikker på at det er noe for meg heller. Men på tiden at jeg fullfører noe skikkelig her, så gir det iallefall ett år. Nå ser det ut som jeg er kjempegammel, har bodd mye rundt, men ting går bare veldig fort :P Man kan vel si at jeg velger yrke etter elimineringsmetoden :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...