Gå til innhold
Hundesonen.no

Lider du av tvangshandlinger?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Det må jo være passe hemmede! Hva når du går i byen, møter fremmede på hundetrening, tar tog/buss osv osv?

Det er bare hvis jeg går forbi de nærme, kollektivreising går greit. Og jeg oppholder meg ikke så nærme fremmede på hundetrening. Og det er mest pga ånda :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså, åpningen der man putter dyna inn skal IKKE være i ansiktet. Skal ikke sove med noe knapper eller tråder i fjeset, nei. Nei! Hvis det er mønster må det ligge riktig vei på toppen. Også skal man

Nei OCD tuller man ikke med! Slike ting som jeg slet med var ikke OCD, men tror nok psykologer ville sagt at det var veldig nære i og med at jeg ikke kunne le av de. Nå ser jeg tilbake på dette som no

Jeg å Og er det mønster på, må det opp. En tråd for meg jo! - sokker... gud forby om de er brettet feil! Også MÅ de være like og like slitt. - Går aldri over kumlokk. Noen sa til meg når jeg v

Jeg tror vi alle vet forskjell på en sykelig lidelse som styrer livet til folk så de ikke kan jobbe eller ha normal sosial omgang med folk og litt diller vi alle har. Syns ikke det gjør noe om tittelen på tråden er som den er. La oss tulle litt med ting. Vi er så flinke til å ta alt så innmari seriøst at det er trengs litt galgenhumor og fjas innimellom :D Jeg har mest diller på mat, jeg. I tre år ca er den eneste yoghurten jeg spiser den brune god morgen yoghurten. Middagene jeg lager meg er: Laks i ovn med båtpoteter og hvitløk, kyllingklubber eller lår i ovnene med båtpoteter, koteletter i fløtesaus med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. Fjorland rømmegrøt spiser jeg også. Hvis andre lager mat, spiser jeg hva som helst. Tror egentlig det er mangel på fantasi, mer enn dille. Av godteri kjøper jeg stort sett Monolitt for tiden. Kjedelig.

haha jeg har også en liten dille på mat.. Bare jeg er slik at jeg hater å måtte lage det samme flere ganger.. Så jeg er alltid på let etter nye oppskrifter :P Men det som virkelig er greia er at jeg må alltid lage for mye mat :lol: Uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen diller, bare helt normale ting som er fullstendige logiske og innlysende :P

  • Åpningen på dynetrekket skal selvsagt være i fotenden, ellers kan man jo risikere å få armen inni dynetrekket nå man legger armen rundt dyna. Likeledes må mønsteret selvsagt være opp, hva ellers ville være poenget med å kjøpe mønster?
  • Jeg liker ikke spa. Det er ekkelt når fremmede mennesker skal ta på meg.
  • Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen
  • Å planlegge hundekjøp fem år fram i tid er helt normalt. Det er tross alt mye å tenke gjennom.
  • Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.
  • Bilen skal alltid låses, selv om man beveger seg kun fem meter bort fra den. Det kan jo komme noen å ta bilen!
  • Å ha en solid plan når man skal på tivoli er en veldig god ide, så slipper man å stå i kø på de morsomme karusellene, og rekker å kjøre flere ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, nå kom jeg på en dille jeg hadde i de tidlige tenårene som heldigvis kun varte noen år. Jeg knep øynene igjen av og til. Altså, jeg var nødt til å knipe de igjen. Ikke alltid så smart når jeg var ute og syklet f.eks. Trangen til å knipe igjen var så stor at jeg bare måtte.

Jeg hadde en dille som faktisk en sjelden gang skjer enda. Jeg må gape kjempehøyt. Da jeg var i tenårene så måtte jeg gape ofte og helst helt til kjeven klikket. Nå klarer jeg å stoppe det selv om lysten/trangen enda kommer.

Ja der ser dere, det var ikke bare dere som var rare:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ler av noe, utelukker ikke at man ikke tar det alvorlig. Jeg ler mye av revmatismen min, men det er rett og slett fordi jeg ikke orker at det skal være så ****** alvorlig hele tiden. Jeg lo av at jeg kjørte en time hjem, drittørst i 25 varmegrader, med en halvliter iskald iste i passasjersetet fordi jeg ikke klarte å åpne flaska, det er ikke det samme som at jeg ikke skjønte at det er alvorlig når hendene dine er så dysfunksjonelle, liksom. Den isteen ble satt rett i kjøleskapet forresten, selv om jeg fikk hjelp til å åpne den når jeg kom hjem, for da var jeg sur og da kunne den ***** isteen bare stå i kjøleskapet og skamme seg litt :aww:

Sånn utover det, så har jeg en greie når jeg henger opp tøy. Det må være like farger på klesklypene som skal på samme tøyet, ikke en rød og en blå på en genser f.eks, har man valgt rød første gangen, må det være rød andre gangen også. Bukser skal henge fra beina og ned, gensere fra midjen og ned. Vil ikke påstå det hindrer meg i hverdagen, utover det at jeg blir små-irritert når andre henger opp tøy feil :P

Det samme med oppvaskmaskina, tallerkner skal stå "der" *peke", glass og kopper skal stå "der" *peke igjen* Det er ikke helt uten grunn - når man plasserer det sånn som jeg sier at det skal være, er det plass til mye mer oppvask i maskina om gangen, og med to tenåringer i hus så blir det en del oppvask :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en periode når jeg var liten at hvis jeg snudde meg rundt så måtte jeg snu motsatt vei tilbake.... slik at jeg alltid var 'samme vei'. Jeg kunne heller ikke trakke på streker. Det med strekene hang i en stund, men jeg tar det ikke så tungt nå lenger.

Ellers så har jeg en ting med hvordan håndklær legges sammen. Ene eksen min nektet å legge sammen håndklær for han fikk bare kjeft, og det var i et forhold der han var den dominerende part. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen

Kom på en dille til nå, og om jeg forstår deg rett er det samme som deg. Dopapiret må ihvertfall henge sånn at når jeg trekker så kommer det bakfra og opp, ikke under ifra.

Og har noen hengt det feil, så må jeg snu den.

For ikke å snakke om dolokk, lokket skal være igjen. Tenk om jeg skulle klare å snuble inn på do med telefonen i hånda og den ramler nedi!! Er bare setet nede (eller ikkeno for den saks skyld) så må jeg lukke alt, selvom jeg skal på do to sekunder etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, dorullen må selvsagt med. Jeg nekter å bruke dopapir når det henger feil vei - så da snur jeg rullen først. Uansett hvor jeg er. Og noen ganger får jeg et skikkelig problem hvis de sitter fast inni en låst boks på kjøpesenter og sånn. Jeg er sikker på at noen humret godt når de hang den opp feil. :gaah:

Jo, og. Isbiter er ikke isbiter! Jeg elsker isbiter, men de man lager selv funker bare ikke, altså. De må kjøpes på butikken, de er myyye bedre :innocent:

Og om noen sier hvem/hvilke feil så MÅ jeg bare rette. Unntakene er hvis det er høyst upassende, da går jeg og irriterer meg i evigheter etterpå i stede :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dopapiret må henge riktig vei her på badet også! Verste som fins er når folk tar AV dorullen fra dorullholder'n og putter jeg-sitter-på-toalettet-og-tørker-meg-bak fingrene sine inn i dorullpappen.... Grrr!

Og dette med sengetøy; Enden med knapper/glidlås ned og mønstret opp trodde jeg alle mennesker tenkte! Utenom samboer'n min da.. og for GUDS SKYLD må det ikke ligge 5 cm med bare trekk øverst. Trekket må fylles HELT gjevnt. Grøsser av tanken på for store dynetrekk.... :blink:

Ellers har jeg tvangstanker om at håndkledene i det åpne hylleskapet mitt på badet må brettes på en spesiell måte, slik at mønstrene ligger riktig vei. DET skjønner ikke samboer'n min :gaah:

Ellers tror jeg at jeg er ganske grei å leve med.... :angel: :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Av og til lurer jeg på det selv. :lol: Man kutter i hvert fall ut slike folk fort. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg legger meg må jeg alltid sjekke komfyren ekstra nøye. Først ser jeg om knottene står på 0. Jeg teller hver knott *1,2,3,4*, så tar jeg hånden på alle platene (for å sjekke om de er kalde) og teller dem. Deretter sjekker jeg knottene igjen. Så skrur jeg av lyset på kjøkkenet og sjekker platene en siste gang :P

Dersom jeg ikke sovner ganske kjapt etter at jeg har lagt meg så må jeg stå opp igjen for å tisse :P Jeg må egentlig ikke på do, men ligger å innbiller meg at jeg må på do.

Tidligere sjekket jeg også bilen ganske nøye. Låste døren, låste døren opp igjen, og låste døren igjen. Etterpå dro jeg i dørhåndtaket for å sjekke om døren faktisk var låst. Så gikk jeg rundt på andre siden av bilen og sjekket om døren var låst der også (det er sentrallås på bilen) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja :lol: )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker" :P

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! :| For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?! :frantics:

Synes han er søt :wub: Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lager de sengetøy med mønster og åpningen i trekket er øverst? Tror alle mine mønstrete dynetrekk har åpningen nederst og kan dermed ikke få mønstret "feil vei" om jeg legger dynen med åpningen er nederst.. :P

Jeg har en dyne hvor mønsteret er riktig på den ene siden og feil på den andre! Sikkert fordi de på en måte har brettet den og sydd smmen sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Det var skikkelig dårlig gjort :hug:

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Tvangshandlinger og "panic attac". Jeg ser nemlig ofte på Top Model og de småripsene der har mer Panic Attacs enn en hel psykiatrisk akuttavdeling tilsammen :santa:

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja :lol: )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker" :P

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! strong>ression.gif For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?! :frantics:

Synes han er søt :wub: Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

Søt bror :thumbs: Blir kanskje litt slitsomt for alle rundt, men nå er jo han en med en diagnose som innebærer en del ritualer og rutiner, da :cool:

Unnskyld, men jeg oppdaget akkurat disse nissesmileysene og har ønsket meg dem så veldig :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.

Awww :wub: Den var søt!

Jeg sliter veldig veldig med å overlate noe som helst av husarbeid til mannen. Jeg TRENGER egentlig hjelp, for det er fryktelig slitsomt å ha ansvar for absolutt alt helt alene, men det er vanskelig gitt :aww: Mannen hadde støvsuget en dag mens jeg var på skolen, og han hadde jo gjort jobben bra og alt. Men det var bare så forferdelig galt :lol: Jeg hadde jo sittet og tenkt på det mens jeg var på skolen, at jeg måte støvsuge når jeg kom hjem... Også hadde han gjort det! :o Klarte ikke la være å tenke på at han kanskje ikke hadde gjort på MIN måte, og jeg håpet at han skulle kjøre seg en tur eller noe, sånn at jeg kunne gjøre det på nytt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oooohh, her glir jeg rett inn jo... gul kan aldri være inntil blått, kun grønt, rødt kan være inntil blått og grønt. Spar kan kun være inntil hjerter, aldri ruter, men hjerter kan være inntil spar og kløver... Volum på diverse hvor det vises med tall, må alltid være hele 5, f.eks 20 eller 25.. Og helt sikkert flere som jeg ikke kommer på nå.. :P

Edit: ene broren min har også slike ting for seg, en gang nør han var mindre og skulle gå hjem fra nabo gutten brukte han veeeeeeeeldig lang tid, for han måtte ende på partall tall når han kom til døra vår, og måtte derfor starte på nytt noen gange før han klarte det :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye å skryte av her heller. Bortsett fra at før så fikk jeg svettetokter og ble urolig hvis jeg ikke kunne legge meg kl 21.00 når jeg skulle på jobb dagen etter. Men med skiftarbeid så løste det seg ganske greit, selv om jeg blir ganske stressa når klokka tikker forbi 22.00 og jeg skal opp tidlig dagen etter :lol:

Ikke akkurat tvangstanke, men jeg kan kun spise pinnekjøtt på julaften, jeg kan ikke smake en liten bit en gang. En gang har jeg spist det utenom, og jeg får fortsatt vondt i magen og dårlig samvittighet når jeg tenker på det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...