Gå til innhold
Hundesonen.no

Lider du av tvangshandlinger?


Recommended Posts

Skrevet
Det må jo være passe hemmede! Hva når du går i byen, møter fremmede på hundetrening, tar tog/buss osv osv?

Det er bare hvis jeg går forbi de nærme, kollektivreising går greit. Og jeg oppholder meg ikke så nærme fremmede på hundetrening. Og det er mest pga ånda :D

  • Like 1
  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså, åpningen der man putter dyna inn skal IKKE være i ansiktet. Skal ikke sove med noe knapper eller tråder i fjeset, nei. Nei! Hvis det er mønster må det ligge riktig vei på toppen. Også skal man

Nei OCD tuller man ikke med! Slike ting som jeg slet med var ikke OCD, men tror nok psykologer ville sagt at det var veldig nære i og med at jeg ikke kunne le av de. Nå ser jeg tilbake på dette som no

Jeg å Og er det mønster på, må det opp. En tråd for meg jo! - sokker... gud forby om de er brettet feil! Også MÅ de være like og like slitt. - Går aldri over kumlokk. Noen sa til meg når jeg v

Skrevet

Jeg tror vi alle vet forskjell på en sykelig lidelse som styrer livet til folk så de ikke kan jobbe eller ha normal sosial omgang med folk og litt diller vi alle har. Syns ikke det gjør noe om tittelen på tråden er som den er. La oss tulle litt med ting. Vi er så flinke til å ta alt så innmari seriøst at det er trengs litt galgenhumor og fjas innimellom :D Jeg har mest diller på mat, jeg. I tre år ca er den eneste yoghurten jeg spiser den brune god morgen yoghurten. Middagene jeg lager meg er: Laks i ovn med båtpoteter og hvitløk, kyllingklubber eller lår i ovnene med båtpoteter, koteletter i fløtesaus med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. Fjorland rømmegrøt spiser jeg også. Hvis andre lager mat, spiser jeg hva som helst. Tror egentlig det er mangel på fantasi, mer enn dille. Av godteri kjøper jeg stort sett Monolitt for tiden. Kjedelig.

haha jeg har også en liten dille på mat.. Bare jeg er slik at jeg hater å måtte lage det samme flere ganger.. Så jeg er alltid på let etter nye oppskrifter :P Men det som virkelig er greia er at jeg må alltid lage for mye mat :lol: Uansett :P

Skrevet

Jeg har ingen diller, bare helt normale ting som er fullstendige logiske og innlysende :P

  • Åpningen på dynetrekket skal selvsagt være i fotenden, ellers kan man jo risikere å få armen inni dynetrekket nå man legger armen rundt dyna. Likeledes må mønsteret selvsagt være opp, hva ellers ville være poenget med å kjøpe mønster?
  • Jeg liker ikke spa. Det er ekkelt når fremmede mennesker skal ta på meg.
  • Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen
  • Å planlegge hundekjøp fem år fram i tid er helt normalt. Det er tross alt mye å tenke gjennom.
  • Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.
  • Bilen skal alltid låses, selv om man beveger seg kun fem meter bort fra den. Det kan jo komme noen å ta bilen!
  • Å ha en solid plan når man skal på tivoli er en veldig god ide, så slipper man å stå i kø på de morsomme karusellene, og rekker å kjøre flere ting.

  • Like 1
Skrevet

Oi, nå kom jeg på en dille jeg hadde i de tidlige tenårene som heldigvis kun varte noen år. Jeg knep øynene igjen av og til. Altså, jeg var nødt til å knipe de igjen. Ikke alltid så smart når jeg var ute og syklet f.eks. Trangen til å knipe igjen var så stor at jeg bare måtte.

Jeg hadde en dille som faktisk en sjelden gang skjer enda. Jeg må gape kjempehøyt. Da jeg var i tenårene så måtte jeg gape ofte og helst helt til kjeven klikket. Nå klarer jeg å stoppe det selv om lysten/trangen enda kommer.

Ja der ser dere, det var ikke bare dere som var rare:-)

  • Like 1
Skrevet

At man ler av noe, utelukker ikke at man ikke tar det alvorlig. Jeg ler mye av revmatismen min, men det er rett og slett fordi jeg ikke orker at det skal være så ****** alvorlig hele tiden. Jeg lo av at jeg kjørte en time hjem, drittørst i 25 varmegrader, med en halvliter iskald iste i passasjersetet fordi jeg ikke klarte å åpne flaska, det er ikke det samme som at jeg ikke skjønte at det er alvorlig når hendene dine er så dysfunksjonelle, liksom. Den isteen ble satt rett i kjøleskapet forresten, selv om jeg fikk hjelp til å åpne den når jeg kom hjem, for da var jeg sur og da kunne den ***** isteen bare stå i kjøleskapet og skamme seg litt :aww:

Sånn utover det, så har jeg en greie når jeg henger opp tøy. Det må være like farger på klesklypene som skal på samme tøyet, ikke en rød og en blå på en genser f.eks, har man valgt rød første gangen, må det være rød andre gangen også. Bukser skal henge fra beina og ned, gensere fra midjen og ned. Vil ikke påstå det hindrer meg i hverdagen, utover det at jeg blir små-irritert når andre henger opp tøy feil :P

Det samme med oppvaskmaskina, tallerkner skal stå "der" *peke", glass og kopper skal stå "der" *peke igjen* Det er ikke helt uten grunn - når man plasserer det sånn som jeg sier at det skal være, er det plass til mye mer oppvask i maskina om gangen, og med to tenåringer i hus så blir det en del oppvask :P

Skrevet

Den serien Aslan nevnte var utrolig interessant.

Utover det når jeg har lest hele tråden så innså jeg at jeg har veldig lite diller og oppheng. Kanskje like greit siden jeg er så mye syk ellers :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde en periode når jeg var liten at hvis jeg snudde meg rundt så måtte jeg snu motsatt vei tilbake.... slik at jeg alltid var 'samme vei'. Jeg kunne heller ikke trakke på streker. Det med strekene hang i en stund, men jeg tar det ikke så tungt nå lenger.

Ellers så har jeg en ting med hvordan håndklær legges sammen. Ene eksen min nektet å legge sammen håndklær for han fikk bare kjeft, og det var i et forhold der han var den dominerende part. :icon_redface:

Skrevet

Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen

Kom på en dille til nå, og om jeg forstår deg rett er det samme som deg. Dopapiret må ihvertfall henge sånn at når jeg trekker så kommer det bakfra og opp, ikke under ifra.

Og har noen hengt det feil, så må jeg snu den.

For ikke å snakke om dolokk, lokket skal være igjen. Tenk om jeg skulle klare å snuble inn på do med telefonen i hånda og den ramler nedi!! Er bare setet nede (eller ikkeno for den saks skyld) så må jeg lukke alt, selvom jeg skal på do to sekunder etterpå.

Skrevet

Åh, dorullen må selvsagt med. Jeg nekter å bruke dopapir når det henger feil vei - så da snur jeg rullen først. Uansett hvor jeg er. Og noen ganger får jeg et skikkelig problem hvis de sitter fast inni en låst boks på kjøpesenter og sånn. Jeg er sikker på at noen humret godt når de hang den opp feil. :gaah:

Jo, og. Isbiter er ikke isbiter! Jeg elsker isbiter, men de man lager selv funker bare ikke, altså. De må kjøpes på butikken, de er myyye bedre :innocent:

Og om noen sier hvem/hvilke feil så MÅ jeg bare rette. Unntakene er hvis det er høyst upassende, da går jeg og irriterer meg i evigheter etterpå i stede :sint_01:

Skrevet

Dopapiret må henge riktig vei her på badet også! Verste som fins er når folk tar AV dorullen fra dorullholder'n og putter jeg-sitter-på-toalettet-og-tørker-meg-bak fingrene sine inn i dorullpappen.... Grrr!

Og dette med sengetøy; Enden med knapper/glidlås ned og mønstret opp trodde jeg alle mennesker tenkte! Utenom samboer'n min da.. og for GUDS SKYLD må det ikke ligge 5 cm med bare trekk øverst. Trekket må fylles HELT gjevnt. Grøsser av tanken på for store dynetrekk.... :blink:

Ellers har jeg tvangstanker om at håndkledene i det åpne hylleskapet mitt på badet må brettes på en spesiell måte, slik at mønstrene ligger riktig vei. DET skjønner ikke samboer'n min :gaah:

Ellers tror jeg at jeg er ganske grei å leve med.... :angel: :flowers:

Skrevet

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Skrevet

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

  • Like 1
Skrevet

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Skrevet

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Av og til lurer jeg på det selv. :lol: Man kutter i hvert fall ut slike folk fort. :P

Skrevet

Før jeg legger meg må jeg alltid sjekke komfyren ekstra nøye. Først ser jeg om knottene står på 0. Jeg teller hver knott *1,2,3,4*, så tar jeg hånden på alle platene (for å sjekke om de er kalde) og teller dem. Deretter sjekker jeg knottene igjen. Så skrur jeg av lyset på kjøkkenet og sjekker platene en siste gang :P

Dersom jeg ikke sovner ganske kjapt etter at jeg har lagt meg så må jeg stå opp igjen for å tisse :P Jeg må egentlig ikke på do, men ligger å innbiller meg at jeg må på do.

Tidligere sjekket jeg også bilen ganske nøye. Låste døren, låste døren opp igjen, og låste døren igjen. Etterpå dro jeg i dørhåndtaket for å sjekke om døren faktisk var låst. Så gikk jeg rundt på andre siden av bilen og sjekket om døren var låst der også (det er sentrallås på bilen) :P

Skrevet

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja :lol: )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker" :P

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! :| For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?! :frantics:

Synes han er søt :wub: Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

  • Like 1
Skrevet

Lager de sengetøy med mønster og åpningen i trekket er øverst? Tror alle mine mønstrete dynetrekk har åpningen nederst og kan dermed ikke få mønstret "feil vei" om jeg legger dynen med åpningen er nederst.. :P

Skrevet

Lager de sengetøy med mønster og åpningen i trekket er øverst? Tror alle mine mønstrete dynetrekk har åpningen nederst og kan dermed ikke få mønstret "feil vei" om jeg legger dynen med åpningen er nederst.. :P

Jeg har en dyne hvor mønsteret er riktig på den ene siden og feil på den andre! Sikkert fordi de på en måte har brettet den og sydd smmen sidene.

Skrevet

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det. :P

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Det var skikkelig dårlig gjort :hug:

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Tvangshandlinger og "panic attac". Jeg ser nemlig ofte på Top Model og de småripsene der har mer Panic Attacs enn en hel psykiatrisk akuttavdeling tilsammen :santa:

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja :lol: )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker" :P

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! strong>ression.gif For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?! :frantics:

Synes han er søt :wub: Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

Søt bror :thumbs: Blir kanskje litt slitsomt for alle rundt, men nå er jo han en med en diagnose som innebærer en del ritualer og rutiner, da :cool:

Unnskyld, men jeg oppdaget akkurat disse nissesmileysene og har ønsket meg dem så veldig :P

  • Like 1
Skrevet
  • Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.

Awww :wub: Den var søt!

Jeg sliter veldig veldig med å overlate noe som helst av husarbeid til mannen. Jeg TRENGER egentlig hjelp, for det er fryktelig slitsomt å ha ansvar for absolutt alt helt alene, men det er vanskelig gitt :aww: Mannen hadde støvsuget en dag mens jeg var på skolen, og han hadde jo gjort jobben bra og alt. Men det var bare så forferdelig galt :lol: Jeg hadde jo sittet og tenkt på det mens jeg var på skolen, at jeg måte støvsuge når jeg kom hjem... Også hadde han gjort det! :o Klarte ikke la være å tenke på at han kanskje ikke hadde gjort på MIN måte, og jeg håpet at han skulle kjøre seg en tur eller noe, sånn at jeg kunne gjøre det på nytt :icon_redface:

Skrevet

Oooohh, her glir jeg rett inn jo... gul kan aldri være inntil blått, kun grønt, rødt kan være inntil blått og grønt. Spar kan kun være inntil hjerter, aldri ruter, men hjerter kan være inntil spar og kløver... Volum på diverse hvor det vises med tall, må alltid være hele 5, f.eks 20 eller 25.. Og helt sikkert flere som jeg ikke kommer på nå.. :P

Edit: ene broren min har også slike ting for seg, en gang nør han var mindre og skulle gå hjem fra nabo gutten brukte han veeeeeeeeldig lang tid, for han måtte ende på partall tall når han kom til døra vår, og måtte derfor starte på nytt noen gange før han klarte det :lol:

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er tilnærmet det vanligste og kjedeligste mennesket som vanker her inne tror jeg :P

Bortsett fra at det heter dUsjen- uten y.

Skrevet

Ikke mye å skryte av her heller. Bortsett fra at før så fikk jeg svettetokter og ble urolig hvis jeg ikke kunne legge meg kl 21.00 når jeg skulle på jobb dagen etter. Men med skiftarbeid så løste det seg ganske greit, selv om jeg blir ganske stressa når klokka tikker forbi 22.00 og jeg skal opp tidlig dagen etter :lol:

Ikke akkurat tvangstanke, men jeg kan kun spise pinnekjøtt på julaften, jeg kan ikke smake en liten bit en gang. En gang har jeg spist det utenom, og jeg får fortsatt vondt i magen og dårlig samvittighet når jeg tenker på det :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...