Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sliter med å finne tyggebein hunden liker, han er ikke veldig glad i feks: griseører, haler etc. fra dyrebutikk/matbutikk. De fra felleskjøpet er han hakket mer glad i, men som oftest slikker/tygger han litt på de før de blir liggende. Han liker ikke sånne tyggeknuter og bein av sammenpresset hud, det har vi gitt opp helt!

Noe han ELSKER er f.eks ribbein og andre rå bein, men de blir alltid enten spist opp med en eneste gang eller så er de så harde at han tygger kjøttet av de, og så blir de ikke rørt mer.

Men jeg tenkte at her kan vi dele tips om gode tyggebein til kresne hunder, som varer en god stund, og som hunden ikke blir lei.

Noe jeg har funnet: Viltbeinet fra canis.no :) Sykt bra! Han tygger på det i sikkert 15-30 min hver dag, selv om alt det gode fettet/kjøttet er spist av. Skjønner han godt, det lukter godt faktisk :P Nå har det vart i 2 uker, interessen er det fortsatt!

Har noen andre gode tips?

Skrevet

Tørrfisk! Begge mine elsker det. Ellers går det i struper og okse"muskel" av tørkede ting her i gården. :) Ingen av mine liker hudbein eller slike "kjedelige" ting.

Skrevet

Har du prøvd de hvite av presset hud? Her i huset går de unna. Småen spiser det meste etter at han ble kastrert, mens ridgebacken er mer kresen på det. Men spiser de hvite.

10-20 kr på Sparkjop.no. :)

Skrevet

Bra tråd... jeg lurer på det samme! Casper liker omtrent ingenting han. Hudbein blir liggende i månedsvis,og blir bare tygd på om det kommer hundebesøk, da ble det plutselig veeeldig godt liksom.

Jeg har og en veldig veldig lite fryser som egentlig ikke fryser noen ting, bare holder det veldig kaldt, så jeg kan ikke kjøpe inn pakker med div. kjøtt...

Alt av hudbein, slike hvite bein, i det hele tatt alle bein fra dyrebutikken er æsj. Griseører kan til nøds spises, grisehaler er litt mer nam. Slike helt tynne hudpinner spiser han da, så egentlig litt rart at han ikke vil ha de store.

Skrevet

Jeg kjøper bruskbein av okse hos slakteren og hundene går helt av skaftet her! De forsvinner ganske fort, men som sagt, hundene elsker dem!

Skrevet

Har du prøvd de hvite av presset hud? Her i huset går de unna. Småen spiser det meste etter at han ble kastrert, mens ridgebacken er mer kresen på det. Men spiser de hvite.

10-20 kr på Sparkjop.no. :)

Det er vel det eneste Fanta aldri ville ha. Og Monti gidder ikke kaste et blikk på de en gang :P Fylte margbein derimot er en slager her!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...