Gå til innhold
Hundesonen.no

Rally lydighet - useriøst?


simira
 Share

Recommended Posts

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nei den handler kun om evnen til å finne skutt og skadeskutt fugl. Særlig skadeskutt fugl er jo et viktig punkt i praktisk jakt. Men for å være helt ærlig er det mange, særlige settere som ikke lenger poengterer apport på samme måte. Og man kan jo fint finne fuglen selv uten hjelp fra hunden, og en dyktig jeger vet nøyaktig hvor fuglen lander (om den ikke er skadeskutt). Apport er vel det jeg kan kalle et hjelpemiddel på jakt, men på munsteren så er det et viktig punkt og dermed er det fortsatt endel trykk på det punktet. Konklusjonen er vel egentlig at det er endel raseforskjeller, og med tanke på at hovedmengden jegere har setter, så blir det bildet sterkest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes rally er fint, jeg. Det er en fin form for hundetrening som er gøy for både hund og eier, og kanskje ikke like "skummelt" som andre konkurranser. Jeg har tilgode å bli imponert over det jeg

Rally er enklere enn LP på mange plan synes jeg. F.eks dobbelkommando. Jeg kan ikke f.eks si: sitt!*hunden setter seg ikke* sitt! *hunden setter seg* Det regnes som dk og gir trekk. Men jeg kan f.eks

Vi har begynt med rally i år, og har startet et dobbelstevne. Og ja, jeg synes sporten er "lettere" en LP. Om den er morsommere er jo en helt annen sak, det kommer jo an på smak og behag Men det er j

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nå blir det dobbelt post her, men shit au

Det jaktlige går alltid foran apport. Det å ta stand og finne fugl er selvsagt prio 1, men det er jo ikke negativt at hunden er en god apportør i tillegg. Og det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor man skal se ned på apport prøver.

Når vi først har sporet av, så er den klassiske diskusjonen for tvangsapport nettopp at man står i NM finalen og hunde ikke har lyst til apportere og man ryker dermed ut. Derfor mange kjører tvangsapport.

Som SiriE sier, de fleste klubbene blåser i apport prøver, mens noen bruker de (som Munster)

Det er få eks engelske settere på apportprøver.

Men det er mange munstere og vorsthere, og noen breton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis de ikke er interessert i å trene apport og har den holdningen at det bare er noe tull, kanskje det er derfor de sliter med apportdelen på jaktprøver? Eller omvendt? :P

Jeg har bare trent LP apport med mine, hvor en elsker det over alt på jord, og den andre har vært litt vanskeligere å lære, men da la jeg det bare vekk en periode og begynte igjen nå og ser at det løsner litt. Jeg har prøvd mange innfallsvinkler for å finne ut hva som fungerer for han :) Og jeg gjør apportbukken kul, og apporteringen morsom.

Vet ikke hvordan de tenker når de trener det i forhold til jakt? At de ikke gjør det morsomt nok og forventer at hunden skal synes det er morsomt nok i seg selv? Jeg aner ikke, bare slang ut noen tanker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk JeanetteH

Var det jeg trodde, men måtte bare spørre. Kunne jo være at jeg hadde misforstått noe underveis

Apportprøve sier ikke noe om jakt men om dressurmomentet apport. Siden det er 3 øvelser som utføres (apport søk etter to fugler, vann apport og søk på 200meter) så krever dette en del trening. I tillegg er det en "myte" om at de engelske rasene ikke er så natulig apportører og krever dermed mer trening.

For å oppnå 1 premie i åpen klasse på jakt må du enten vise apport eller ha med bevis på at hunden apporterer. På skogsprøver må hunden vise apport etter hvert fuglearbeid. I vinnerklassen må du også vise apport hver gang.

Apporten på disse jaktprøvene er relativt enkle kontra på apportprøve. Og mange sliter med apport delen på jaktprøver. (derfor mange trener tvangsapport - annen diskusjon).

Det jeg ikke skjønner er at hvorfor en premie på apportprøver (i tillegg til jaktlig dokumentasjon/premie) ikke verdisettes. Ingen av "de store gutta" trener apport og kaller apportprøver for snus og plask ..de snakker ganske nedsettende om disse øvelsene.

At de ikke vil trene det er greit, men hvorfor skal det ses ned på. Det er jo ikke snakk om å kutte ut jakt egenskaper, men verdsette begge deler. Alle fuglehund jegere vet at det før eller siden kommer strengere krav for human jakt og apport.

Men det ble veldig OT.

(når det er sagt så ville jeg aldri basert avl kun på apport prøver, men som et tillegg til jaktlige egenskaper. Apport er en viktig del av jakta som ikke alle bryr seg så mye om. Frustrasjonen er mer på at apportprøver ses ned på, og jeg skjønner ikke hvorfor. Det er jo bare fint at man viser at hunden er en dyktig apportør itillegg til jakt).

Da er det egentlig litt det jeg har inntrykk av: den viser hundens evne til å lære apport i forskjellig situasjon. Og jeg vil tro at de som ikke har noe problem med det i reel jakt kanskje dropper å ta den apportprøven og bruke tid på den?

Når man tenker avlsmessig så er jo det alltid en bonus med "mer". Men alt etter rase så vil jo kravene endres. Feks en Sheltie i kl.3 lydighet eller opprykk høyeste klasse Rally for den del, er mye mer imponerende og skjeldent, men straks en høyere verdi avlsmessig enn min egen rase med tilsvarende resultat.

Jakt kan jeg egentlig bare det jeg har blitt fortalt av ett par stk jeg kjenner, så jeg har veldig liten formening om hva som er bra og ikke bra. :P

Men det er altlid intressant å høre hva andre miljø og bruksområder tenker :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke avlsverdien av en lydighet eller rally-lydighet premie litt avhenging av rase?

Hadde jeg "reklamert" med en lydighetspremie på fuglehunden min i en valpeannonse, tror jeg mange hadde klødd seg i hodet. Det har jo ingenting med hundens avlsverdi å gjøre. Det som betyr noe der er hvordan den jakter/søker, tar den stand, kan den apportere (siden vi har munsterlender), hvordan er gemyttet og hvordan den ser ut. Dresserbarhet vurderer man gjennom fuglearbeidene og apportprøvene. På dachsene hadde man sett på hvor lenge hunden henger på sporet, hvordan losen er, og hvordan den ser ut. Selvsagt kan man informere om andre ting når man omtaler hunden sin, men for de aller fleste vil jeg tro at dette blir en bagatell sammenlignet med de andre momentene.

Samme vil jeg vel tenke på de mer seriøse brukshund-rasene. Dresserbarheten måles vel gjennom bruksprogrammene, hvem av de man nå enn velger. Gjeterhundene har sine konkurranser, selv om kanskje ikke så mange deltar på de.

For min del ser jeg ikke helt den store prinsipielle forskjellen mellom lydighet og rally-lydighet. For meg dreier det seg om å aktivisere hunden, trene dressur, og ha det gøy. At noen tar litt av i konkurranse-settinger synes jeg sier mer om eieren enn hunden. Jeg tror en dyktig trener kan ta en gjennomsnittlig border collie til topps, mens samme hund ville slitt med bronsemerket hos en annen eier. Det eneste jeg kan lese ut av en hund på elite-nivå er hundens vilje til å repetere detaljer langt forbi det andre hunder orker. Om man så ønsker seg en ny elite-hund i lydighet er det jo på sin plass å se etter denne egenskapen hos foreldrene, så det er vel den enste avl-verdien jeg kan se.

Selv har jeg veldig lyst til å prøve rally-lydighet. Ikke fordi jeg ikke tror at hunden min kan klare "vanlig" lydighet, men fordi jeg har store problemer med konkurranse-nerver, og jeg tror jeg hadde slappet mer av i en mindre høytidelig setting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Gratulerer med 3.-plassen! Bare 2 stevner igjen til klasse 2 da? :) Stiller dere 16. også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Jeg foretrekker "uhøytidelig" heller, men joda. :D Hadde innføring i rally på siste konkurransekurs-trening, god underholdning for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tar opp en gammel tråd jeg..

Jeg "oppdaget" rally ordentlig først for et par måneder siden. Jeg konkurrerer jo i kl. 2 lp med Vita, men Tessa har jeg aldri startet med. Vi har jo i alle år trent både triks og lp med innslag av andre grener, men fordi hun har slitt med konsentrasjon/forstyrrelser/skeptisk til fremmede hunder og evt. dommere så har jeg aldri turt å melde henne på lydighet. Rett og slett fordi jeg har vært redd at hun skulle få en negativ opplevelse. Etter å ha vært på to rally-treninger var hun så utrolig glad for at hun endelig fikk være med på noe og hun var kjempeflink, så jeg meldte henne på konkurranse uten ambisjoner. Grunnen til at jeg turte å melde på var nettopp fordi at man brukes bånd i klasse 1, slik at jeg visste at hun ikke kunne forlate banen, og fordi det ikke er så høytidelig som lp. På konkurransedagen trengte jeg en time oppvarming før jeg oppnådde kontakt (det var jo så mye forstyrrelser, dette var på NKKs utstilling). Tessa imponerte derimot med full kontakt og vant klassen sin med 195 poeng og direkte opprykk. For oss var dette en kjempestor seier, uansett hvor useriøst er enkelt andre måtte mene at rally er. Kanskje kan rally være inngangsporten til at man tør å starte lp etter hvert også. Med Vita fikk jeg også direkte opprykk denne dagen, men jeg må jo si at jeg forventet en del mer av henne, som tross alt går lp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte!:) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren...... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"........ Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte! :) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"... Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

Er ikke uenig jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

Gleder meg, jeg og. Skal bli morsomt å treffe igjen mange kjente og ukjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...