Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 3 weeks later...

For tiden går det masse i utstillingstrening. Vi har meldt på til vår første utstilling i april, (og matmor er så nervøs at jeg frykter jeg kommer til å svime av i ringen).

Så i dag tenkte jeg å ta en liten generalprøve - Ozu ble behørig badet, sjamponert (med både shampoo for hvite hunder og zalo på utsatte steder), børstet og, for første gang, fønet. Deretter var det ut i sola og trene oppstilling mens samboer tok bilder. Ble egentlig ganske fornøyd med resultatet, spesielt med tanke på at det er vår første generalprøve. :)

post-11567-0-14544600-1363537939.jpg

post-11567-0-33009800-1363537940.jpg

post-11567-0-18094900-1363537941.jpg

post-11567-0-20563000-1363537942.jpg

post-11567-0-32132600-1363537943_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Da har vi vært på utstilling! Superskummelt - og utrolig gøy! Vi gikk hjem med BIM junior og CK - jeg er kjempefornøyd! Så tenkte å komme med et lite bildedryss fra tidligere i dag. :)

post-11567-0-53145900-1367095533_thumb.j

post-11567-0-91874200-1367095523_thumb.j

post-11567-0-15571500-1367095550_thumb.j

post-11567-0-79252100-1367095559_thumb.j

post-11567-0-37104200-1367095568_thumb.j

935195_10151360290321721_1844076157_n.jp

Høydepunktet for Ozu var antagelig å få tygge på sløyfene. :ahappy:

61553_10151360364241721_2130843501_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Nå er det en stund siden forrige bildedryss, så tenkte bare og oppdatere litt. Det har (for det meste) vært nydelig turvær her i det siste, og nå har våren kommet skikkelig også! I kveld gikk vi en litt annen rute enn før, en vi ikke har gått før. Nydelig tur - og utsikt! Tenkte å dele noen bilder fra turen. :)

2013-05-24%2019.38.25.jpg

2013-05-24%2019.42.08.jpg

2013-05-24%2019.42.41.jpg2013-05-24%2019.42.54.jpg2013-05-24%2019.54.39.jpg2013-05-24%2019.52.19.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag tenkte jeg å lage en liten bildedagbok av en typisk hverdagstur hos oss.

Vi starter med at matmor skal finne frem kameraet og ta poseringsbilder før pelsen knapt har kommet seg ut døra (og med sola i ansiktet ser jeg ikke motivet, og bildene blir dermed litt rare. :P ).

2013-05-31%2018.34.33.jpg

2013-05-31%2018.34.45.jpg

Deretter er det å komme seg over veien og oppi skogholtet bak skolen hvor kan kan få løpe løs. Det er et genialt sted - for lite og kronglete til å bruke som turområde, for nært skole og for lite til å være et sted med mange dyr, men likevel stort nok for en liten japansk pelsdott til å løpe og kose seg.

Av med båndet, og da er det løp, løp, løøøøp!

2013-05-31%2018.42.26.jpg

2013-05-31%2018.42.37.jpg

Så labber vi innover stien. Jeg setter meg på en steln og nyter fredagsroen mens pelsen traver hit og dit og koser seg.

2013-05-31%2018.48.03.jpg

2013-05-31%2018.53.18.jpg

Vi trener litt innkalling...

2013-05-31%2018.52.47.jpg

2013-05-31%2018.52.48.jpg

... også trener vi litt dekk...

2013-05-31%2018.56.27.jpg

Matmor vil ha litt flere poseringsbilder. :wub:

2013-05-31%2018.53.51.jpg

Etter det vandrer vi hjem, og resultatet er en stk fornøyd pelsdott. :)

2013-05-31%2019.05.35.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva gjør man når matmor er for syk til å gå en god tur? Man tager hva man haver - den lokale skolegården kan brukes til det meste med litt fantasi.

Først er det posering for mor:

2013-06-14%2019.42.24.jpg

2013-06-14%2019.42.38.jpg

2013-06-14%2019.42.39.jpg

Deretter å få løpe fri på fotballbanen - løpe, løpe, løøøpe!

2013-06-14%2019.43.48.jpg

2013-06-14%2019.44.44.jpg

2013-06-14%2019.44.45.jpg

Deretter roer vi ned med litt godbitsøk...

2013-06-14%2019.45.16.jpg

2013-06-14%2019.45.18.jpg

... vi trener litt lydighet...

2013-06-14%2019.49.26.jpg

... deretter littegranne agility...

2013-06-14%2019.50.57.jpg

2013-06-14%2019.51.04.jpg

Vi oppdager noe som kan improvisere som en apportbukk, og jeg forsøker å introdusere Ozu til fenomenet.

2013-06-14%2019.53.28.jpg

2013-06-14%2019.53.30.jpg

Det hele sklir litt ut, og ender opp med å bli en tyggeleke. Han er ikke helt der enda. :P

2013-06-14%2019.53.54-1.jpg

2013-06-14%2019.53.57.jpg

Også er det å lukte litt på blomstene på vei hjem. :)

2013-06-14%2019.56.49.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :wub:

Ja, han storkoste seg! Løp, løp, løøøp! Vimset, hoppet og løp frem og tilbake - og måtte på død og liv stikke halve seg under gangbroa for å være sikker på at han ble riktig skitten. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fyller Ozu 1 år! Yay, og gratulerer så mye til verdens beste polarrev!

1000550_10151443019406721_182080930_n_zp

Dagen ble først feiret med en to-timers tur i finværet. (Vi var heldig da regnet kom litt etter vi hadde kommet hjem).

_DSC0100_zps3728ab48.jpg

_DSC0105_zps5735f9ee.jpg

_DSC0110_zpsefab4050.jpg

_DSC0116_zpsbceae0e5.jpg

_DSC0120_zpsef61d43a.jpg

Ingenting er mer gøy enn å løøøpe!

_DSC0147_zps5c6ac69f.jpg

_DSC0152_zps544008b5.jpg

_DSC0169_zps2491b26f.jpg

Eller... kanskje godbit er hakket bedre. Har du godbit?

_DSC0166_zps73f52e82.jpg

Sånn, sitter pent - kan jeg få en?

_DSC0167_zpsdf39c310.jpg

Nom!

_DSC0168_zps44d474d7.jpg

Litt flere bilder fra turen:

_DSC0179_zpsc0aea736.jpg

_DSC0193_zps3cd5f025.jpg

_DSC0221_zpse6a637fc.jpg

_DSC0224_zpsd82138aa.jpg

_DSC0226_zps360c113d.jpg

Senere, etter en liten hvil etter turen, så fikk gutten kake!

Matmors mesterverk:

_DSC0233_zpse5e90b0d.jpg

_DSC0234_zps19379f20.jpg

Bursdagsbarnet var fornøyd .:)

_DSC0236_zps535f3250.jpg

_DSC0237_zpscf4737f6.jpg

_DSC0239_zps27f3857e.jpg

_DSC0243_zps5bebd7b9.jpg

_DSC0245_zps1bd20c0d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...