Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidige MegaMarie - hva skal hun bli når hun blir stor?


Recommended Posts

Skrevet

Årsstudium i psykologi er absolutt ikke det værste du kan ta ;) Det er veldig mange som tar det, her i Tromsø er det vel ett av de mest populære studiene og sånn er det stort sett over hele landet. Vær bare foreberedt på at karakterpresset er STORT. Både de som vil inn på profesjon og de som vil inn på bachelor er der og det kreves en hel del å få de toppkarakterene som skal til. Jeg vet forresten ikke om Bergen har lukket bachelor slik som her i Tromsø?

Men psykologi er interessant og det trengs flere med den kompetansen, så gå for det om du synes det er noe for deg :)

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fryktelig dumt å binde seg til ett bestemt sted. Det begrenser jo fort valgmulighetene. Hvorfor vil du helst være i Bergen? Husk at du fort får nye venner når du begynner å studere - og vips er

Det eneste som ikke passer inn med ingeniør/sivilingeniør er det med generell studiekompetanse Du trenger 3MX og 2FY. Men! Nesten uansett hva slags linje man velger (og feks Energi og Miljø, Bygg, Ma

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å d

Skrevet

Årsstudium i psykologi er absolutt ikke det værste du kan ta ;) Det er veldig mange som tar det, her i Tromsø er det vel ett av de mest populære studiene og sånn er det stort sett over hele landet. Vær bare foreberedt på at karakterpresset er STORT. Både de som vil inn på profesjon og de som vil inn på bachelor er der og det kreves en hel del å få de toppkarakterene som skal til. Jeg vet forresten ikke om Bergen har lukket bachelor slik som her i Tromsø?

Men psykologi er interessant og det trengs flere med den kompetansen, så gå for det om du synes det er noe for deg smile.png

Jeg vet ikke hvordan det er. Hva vil lukket bachelor si?

Er det dumt av meg, om jeg ikke finner ut hva jeg vil, å ta et årsstudium i psykologi? Jeg tenker på studielån blant annet. Men det er jo mange som vingler litt i studiene, og hopper av osv. Jeg blir jo neppe den eneste som gjør det. I tillegg til at det er et fag som man kan bruke til omtrent alt.

Skrevet

Ikke vær så redd for å flytte litt på deg, og å ta opp litt fag!

Kan egentlig bare skrive under på denne! Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim for å studere like etter videregående, og jeg synes at man vokser veldig på en slik opplevelse. Dessuten er det fint å få oppleve å bo på en ny plass. Savner man familie og venner, så er det jammen meg ikke umulig å dra hjem på besøk med jevne mellomrom heller. Da jeg flyttet til Trondheim synes jeg at det var fryktelig langt vekke, og skulle i hvert fall ikke på utveksling i utlandet. Haha. Nå bor jeg jo i Storbritannia på tredje året, og kan ikke tro at jeg er halvveis gjennom studiet mitt allerede. Jeg er veldig glad i Bergen/vestlandet, og kan ikke helt se at jeg kommer til å ende opp noe annet sted(men skal aldri si aldri selvsagt), men jeg tror at det bare er sunt å komme seg vekk litt. Det er alltid mulig å flytte tilbake igjen. :)

Når det gjelder å bruke et år ekstra på å ta opp/ta ekstra fag så er det absolutt verdt det hvis det betyr at du kommer inn på studiet du har mest lyst til å begynne på. Det har dessuten mye å si for studiet ditt at du er motivert og er interessert i det du driver med! Du skal jo jobbe i mange mange år fremover, og dda er et år eller to ekstra ingenting i den store sammenheng.

Så, mitt råd er å ikke låse deg på sted eller å være redd for å ta opp/ta noen nye fag før du begynner på studiet. :)

Skrevet

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel. :)

Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi?

Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn. :)

Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.

  • Like 3
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan det er. Hva vil lukket bachelor si?

Er det dumt av meg, om jeg ikke finner ut hva jeg vil, å ta et årsstudium i psykologi? Jeg tenker på studielån blant annet. Men det er jo mange som vingler litt i studiene, og hopper av osv. Jeg blir jo neppe den eneste som gjør det. I tillegg til at det er et fag som man kan bruke til omtrent alt.

At den er lukket vil si at det er karakterkrav for å komme inn. Ei åpen utdanning krever bare studiekompetanse og de fleste kommer inn om de søker.

Synes ikke det er dumt av deg å ta grunnfag i psykologi. Veldig mange starter på et grunnfag også bytter de etter hvert når de finner mer ut om hva de vil. Men det er viktig å ha lyst til å ta det faget man skal ta og ikke ta det bare for å ta noe. Det er så pass krevende på universitetet at man sjeldent bare kan seile igjennom et fag. Mange tror at psykologi er et enkelt fag og noe man bare kan snakke seg igjennom, men det stemmer ikke. Nå tenker jeg på psykologi generelt og ikke bare grunnfaget.

Det første året eller så bruker man også mye tid på egentlig å lære seg og studere. På universitetet kreves det mye egeninnsats, som Sandy skriver, og det tar litt tid å komme inn i det, finne sine rutiner og hvordan man lærer. Så om det kjennes vanskelig ut i starten, så er det gjerne det, men man kommer inn i det og derfor bør interessen og motivasjonen for faget være høy sånn at det ikke bare blir slit :)

  • Like 1
Skrevet

Synes ikke det er dumt av deg å ta grunnfag i psykologi. Veldig mange starter på et grunnfag også bytter de etter hvert når de finner mer ut om hva de vil. Men det er viktig å ha lyst til å ta det faget man skal ta og ikke ta det bare for å ta noe. Det er så pass krevende på universitetet at man sjeldent bare kan seile igjennom et fag. Mange tror at psykologi er et enkelt fag og noe man bare kan snakke seg igjennom, men det stemmer ikke. Nå tenker jeg på psykologi generelt og ikke bare grunnfaget.

Du, gamla, grunnfag opphørte å eksistere i 2003, altså. :ahappy: Ikke forvirre en ung sjel med utdaterte termer. :teehe:
  • Like 1
Skrevet

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel. :)

Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi?

Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn. :)

Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.

Jeg har tatt noen interessetester og slikt, skal se om jeg finner resultatet på de igjen :)

Det er mange av mine venner som pleier å komme til meg med problemer, og jeg elsker å prøve å hjelpe de :) Så jeg tror det kan passe for meg. Men om jeg vil drive med det resten av mitt yrkesaktive liv, er jeg ikke sikker på. Det er det som er så vanskelig. Skal jeg her, som 20 åring, bestemme hva jeg skal drive med resten av mitt liv? Hvordan skal det vite det? Og det skremmer meg litt.

Politikken tror jeg ikke jeg vil gå videre med, ihvertfall ikke nå, mtp at jeg ikke har lyst til å være med i styret til neste år. Jeg kjenner jeg trenger en pause fra det.

Hva med journalistikk?

Nei, det er en av de tingene innenfor media jeg ikke ønsker å fortsette med.

Edit: Resultatet på en interessetest jeg tok for ca et halvt år siden.

gPNOj.jpg

Skrevet

Det er mange av mine venner som pleier å komme til meg med problemer, og jeg elsker å prøve å hjelpe de :) Så jeg tror det kan passe for meg. Men om jeg vil drive med det resten av mitt yrkesaktive liv, er jeg ikke sikker på. Det er det som er så vanskelig. Skal jeg her, som 20 åring, bestemme hva jeg skal drive med resten av mitt liv? Hvordan skal det vite det? Og det skremmer meg litt.

Det skjønner jeg godt, og hele poenget mitt er at dersom du begynner på et profesjonsstudie-løp, må du være uhyre motivert og vite hva du vil. Dersom du har lyst til å opparbeide deg et sett med generelle, men svært anvendelige ferdigheter, kan du vurdere en rein akademisk bachelorgrad.

MÅ du begynne å studere nå da? Jeg begynte ikke på bachelorgraden min før jeg var 23, jeg. :) Og igjen: Jeg ville sjekka ut ulike ingeniørutdannelser om jeg var deg. :)

Skrevet

Det skjønner jeg godt, og hele poenget mitt er at dersom du begynner på et profesjonsstudie-løp, må du være uhyre motivert og vite hva du vil. Dersom du har lyst til å opparbeide deg et sett med generelle, men svært anvendelige ferdigheter, kan du vurdere en rein akademisk bachelorgrad.

MÅ du begynne å studere nå da? Jeg begynte ikke på bachelorgraden min før jeg var 23, jeg. :) Og igjen: Jeg ville sjekka ut ulike ingeniørutdannelser om jeg var deg. :)

Jeg klarer ikke å jobbe i den jobben jeg er i nå lengre fulltid, og en bedre betalt jobb tror jeg ikke at jeg finner for en 20 åring uten utdanning utenom videregående, så jeg føler jeg må begynne å studere da. Jeg har jo uansett noen måneder til å tenke på før jeg må søke.

Skrevet

Jeg klarer ikke å jobbe i den jobben jeg er i nå lengre fulltid, og en bedre betalt jobb tror jeg ikke at jeg finner for en 20 åring uten utdanning utenom videregående, så jeg føler jeg må begynne å studere da. Jeg har jo uansett noen måneder til å tenke på før jeg må søke.

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg ventet. Mine første 3 år på universitetet var - som studier - bortkastet. Men på alle andre måter var det flotte år :D

  • Like 1
Skrevet

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg ventet. Mine første 3 år på universitetet var - som studier - bortkastet. Men på alle andre måter var det flotte år :D

Men denne jobben dreper all livskraft! Men den er veldig fin ved siden av studier :aww:

Skrevet

Jeg valgte rene fag ut fra interesser og hva jeg syns var gøy. Men jeg har ALDRI jobbet med faget jeg tok som hovedfag. Jeg har uorganisk kjemi som hovedfag og har jobbet med salg av motorer, HMS, kvalitetssikring, norsk og samfunnsfaglærer (bare få mnd), og nå sist innkjøp i offentlig sektor.

Valget du gjør nå trenger derfor ikke bestemme hva du jobber med resten av livet. Det viktigste tror jeg er å velge noe som du interesserer deg for og så kommer resten etterhvert.

Skrevet

Hvis du er veldig usikker, men likevel har lyst å begynne studiene, ville jeg selv gått for et årsstudium. Psykologi virker som et klokt valg, det er et anvendelig fag du kan få bruke i mange yrker. Du vil også få en bred innføring i kunnskapstradisjonene, både natur- og samfunnsvitenskapelige. Tar du årsstudium i psykologi i Bergen, innebærer dette også exphil og exfac, den litt "kjedelige" biten du uansett må igjennom hvis du skal ta universitetsstudier senere. Hvis du finner ut at psykolgi ikke var noe for deg, så gjør ikke det noe, for stort sett innebærer en bachelorgrad i dag - uansett om det er biologi, geografi, eller historie - et år med "frie emner". Dvs. at du ikke taper noe tid, det året du har brukt på exphil/exfac og innføring i psykologi, kan du ta inn i bachelorgraden din senere, selv om dette skulle være noe helt annet. Velger du i stedet en bachelor på høyskolen eller annet, så tror jeg det er litt annerledes, der er det eget kjør alle tre årene - men psykologi er en fin tilleggskompetanse i forhold til andre utdaninger også, enten det er sykepleier eller økonomi og ledelse.

  • Like 3
Skrevet

Hvis du er veldig usikker, men likevel har lyst å begynne studiene, ville jeg selv gått for et årsstudium. Psykologi virker som et klokt valg, det er et anvendelig fag du kan få bruke i mange yrker. Du vil også få en bred innføring i kunnskapstradisjonene, både natur- og samfunnsvitenskapelige. Tar du årsstudium i psykologi i Bergen, innebærer dette også exphil og exfac, den litt "kjedelige" biten du uansett må igjennom hvis du skal ta universitetsstudier senere. Hvis du finner ut at psykolgi ikke var noe for deg, så gjør ikke det noe, for stort sett innebærer en bachelorgrad i dag - uansett om det er biologi, geografi, eller historie - et år med "frie emner". Dvs. at du ikke taper noe tid, det året du har brukt på exphil/exfac og innføring i psykologi, kan du ta inn i bachelorgraden din senere, selv om dette skulle være noe helt annet. Velger du i stedet en bachelor på høyskolen eller annet, så tror jeg det er litt annerledes, der er det eget kjør alle tre årene - men psykologi er en fin tilleggskompetanse i forhold til andre utdaninger også, enten det er sykepleier eller økonomi og ledelse.

:D Strålende! Tusen tusen takk, nå føler jeg meg litt safe. Det er ingen som har virkelig positiv til planen min før, så jeg var litt usikker på om det var noe lurt. Jeg skal fremdeles tenke på hva jeg vil frem til våren, gå på utdannings messer, lese på nettet ol, men nå har jeg ihvertfall noe å falle tilbake på om jeg ikke har klart å bestemme meg til våren.

  • Like 1
Skrevet

:D Strålende! Tusen tusen takk, nå føler jeg meg litt safe. Det er ingen som har virkelig positiv til planen min før, så jeg var litt usikker på om det var noe lurt. Jeg skal fremdeles tenke på hva jeg vil frem til våren, gå på utdannings messer, lese på nettet ol, men nå har jeg ihvertfall noe å falle tilbake på om jeg ikke har klart å bestemme meg til våren.

Å ha et årsstudium i psykologi er heeelt perfekt dersom du har lyst til å gå ingeniørlinjer som Industriell Design, Entreprenørskolen eller Industriell Økonomi og Teknologiledelse :aww: Entreprenørskolen er forresten et tilbud for master som går på gründer- og oppstartskunnskap/ferdigheter når du har tatt de 3 første årene ved en vilkårlig annen ingeniørlinje, ganske artig virker det som!

Grunnleggende forståelse for psykologi er et stort fortrinn når man jobber med å i bunn og grunn endre brukervaner. Nå i mitt siste år på design har jeg fordypet meg skikkelig i psykologi, og det er sååå anvendelig, særlig for mitt felt som er interaksjonsdesign! :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg tok det siste semesteret av årsstudium i psykologi nå i våres (men ikke første delen høsten før, høhø, det var som en del av journalistikkutdannelsen min), og det var kjempeinteressant altså. Jeg hadde den kjempefordelen at jeg er skikkelig interessert i biologi, så den biologiske psykologien fenget meg. Jeg kommer nok aldri til å jobbe innenfor psykologi, men det var et kjempeinteressant studium. Du må bare passe deg under utviklingspsykologien; hundefolk har lett for å sitte og kommentere til sidemannen "Ja, dette kan jeg, det er jo sånn jeg oppdrar hunden min", og det faller ikke i god jord hos småbarnsmødre. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer litt på en ting. Jeg har sett litt på ingeniør studie, og på NTNU har de et eget ingeniørstudie som heter energi og miljø. Jeg tittet litt på fagene der, og det var ikke så alt for stor forskjell fra det studiet som var på UMB. Hva vil forskjellen være på de to utdanningen? Hva kan man jobbe med om man tar den ene fremfor den andre?

Link til NTNU

http://www.ntnu.no/studier/mtenerg

Link til UMB

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-fornybar-energi

Skrevet

Jeg lurer litt på en ting. Jeg har sett litt på ingeniør studie, og på NTNU har de et eget ingeniørstudie som heter energi og miljø. Jeg tittet litt på fagene der, og det var ikke så alt for stor forskjell fra det studiet som var på UMB. Hva vil forskjellen være på de to utdanningen? Hva kan man jobbe med om man tar den ene fremfor den andre?

Link til NTNU

http://www.ntnu.no/studier/mtenerg

Link til UMB

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-fornybar-energi

Det er f.eks. mer (og trolig mer krevende) matte på NTNU-studiet enn UMB sitt. I tillegg er fagene i en siving-grad mye mer tekniske enn de du tar i en bachelor i fornybar energi på UMB. Det ser du fort om du leser nærmere om hva fagene inneholder. Fornybar på UMB inneholder fysikk, matte og kjemi det også, men du har f.eks. ikke emner innen programmering, eller rene tekniske fag om ulike elektriske systemer. Jeg ser det er valgmuligheter på miljø- og energifysikk på NTNU, så man kan jo velge ulike retninger der etter hva man er mest interessert i. Kompetansen man sitter igjen med vil dermed være avhengig av hvilke valg man har tatt underveis. Men generelt sett vil fornybar på UMB gi deg et bredere samfunnsperspektiv (som sagt lærer du også juss, økonomi og litt areaplanlegging der, ikke bare ting som går direkte på miljø), mens graden fra NTNU vil gi deg mer teknisk kompetanse.

Disse to studiene ved UMB tilsvarer mer studiet ved NTNU enn hva fornybar energi gjør:

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-energi-og-miljofysikk

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-teknologi-sivilingenior-miljofysikk-og-fornybar-energi

  • Like 1
Skrevet

NTNUs energi og miljø het før noe sånn som "svakstrøm", før de skifta navn på det. Det er et mye mer praktisk ingeniørfag hvor man måler effektiviteten og "bygger", enn på UMB hvor det er mer som v/ UiT - du bruker teori og leser mer enn du er på labben :P

Skrevet

NTNUs energi og miljø het før noe sånn som "svakstrøm", før de skifta navn på det. Det er et mye mer praktisk ingeniørfag hvor man måler effektiviteten og "bygger", enn på UMB hvor det er mer som v/ UiT - du bruker teori og leser mer enn du er på labben :P

NTNU er generelt veldig gode på det der, i alle fall når det gjelder ingeniørfagene. De er veldig praktisk rettet og konsentrert om yrkesspesifikke ferdigheter; og så har de noen fag med det bredere samfunnsperspektiv - men mer som en smakebit enn som et fokus. Jeg syns i alle fall det er bra, da :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Litt flere spørsmål.

Innenfor ingeniør så er det jo så utrolig mye man kan velge! Jeg blir ikke klok! Det er jo valg å ta hele tiden. Jeg leste at sivilingeniør var litt potetingeniør. De kunne bli alt. Men hva med alle de andre typene ingeniør? Hva er forskjellen?

Skrevet

Kort oppsummert har jeg forstått det slik:

En ingeniør (3årig utdanning, likt bachelorgrad) vil være spesialisert innenfor en "mer praktisk" retning. Det kan f.eks være el-ingeniør, rørledningsingeniør, bygningsingeniør osv. Altså en ingeniør som er spesialisert innenfor et felt med typisk praktisk utførelse, herunder særlig bygg, industri og liknende.

En sivilingeniør (5årig, likt forløpet av en bachelor+mastergrad) vil være en både en praktiker OG en teoretiker som kan gjøre mye innenfor sitt felt. Typisk for de siv.ing jeg kjenner til blander du praktisk arbeidserfaring med teori, og for å få godkjent graden må man bl.a ha 6 ukers relevant arbeidspraksis i en bedrift. I vår grad har vi også innkorporert bedriftsøkonomi slik at man som ferdig sivilingeniør kan starte som gründer og ha egen bedrift. I tillegg har man en såpass bred faglig kompetanse at man ikke kommer ferdigutdannet som "jeg kan bare om rørledninger" - men man kan jobbe som alt fra lærer, til konsulentbransje, privat og kommunal sektor og gjerne noe som kun er vagt relatert til det man egentlig kjørte fokus på under studiene.

For å gi et eksempel fra oljebransjen; de som installerer rørene, de som tilpasser flowen av petroleum, de som kjører kranene, de som har overordnet ansvar over f.eks elektrikerene og slikt er typisk vanlige ingeniører. Mens de som FINNER olja, de som PLANLEGGER utførelsen og FORSKER er sivilingeniørene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...