Fremtidige MegaMarie - hva skal hun bli når hun blir stor?

[Poter]

Årsstudium i psykologi er absolutt ikke det værste du kan ta Det er veldig mange som tar det, her i Tromsø er det vel ett av de mest populære studiene og sånn er det stort sett over hele landet. Vær bare foreberedt på at karakterpresset er STORT. Både de som vil inn på profesjon og de som vil inn på bachelor er der og det kreves en hel del å få de toppkarakterene som skal til. Jeg vet forresten ikke om Bergen har lukket bachelor slik som her i Tromsø?

Men psykologi er interessant og det trengs flere med den kompetansen, så gå for det om du synes det er noe for deg

[MegaMarie]

Årsstudium i psykologi er absolutt ikke det værste du kan ta Det er veldig mange som tar det, her i Tromsø er det vel ett av de mest populære studiene og sånn er det stort sett over hele landet. Vær bare foreberedt på at karakterpresset er STORT. Både de som vil inn på profesjon og de som vil inn på bachelor er der og det kreves en hel del å få de toppkarakterene som skal til. Jeg vet forresten ikke om Bergen har lukket bachelor slik som her i Tromsø?

Men psykologi er interessant og det trengs flere med den kompetansen, så gå for det om du synes det er noe for deg

Jeg vet ikke hvordan det er. Hva vil lukket bachelor si?

Er det dumt av meg, om jeg ikke finner ut hva jeg vil, å ta et årsstudium i psykologi? Jeg tenker på studielån blant annet. Men det er jo mange som vingler litt i studiene, og hopper av osv. Jeg blir jo neppe den eneste som gjør det. I tillegg til at det er et fag som man kan bruke til omtrent alt.

[Artemis]

Ikke vær så redd for å flytte litt på deg, og å ta opp litt fag!

Kan egentlig bare skrive under på denne! Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim for å studere like etter videregående, og jeg synes at man vokser veldig på en slik opplevelse. Dessuten er det fint å få oppleve å bo på en ny plass. Savner man familie og venner, så er det jammen meg ikke umulig å dra hjem på besøk med jevne mellomrom heller. Da jeg flyttet til Trondheim synes jeg at det var fryktelig langt vekke, og skulle i hvert fall ikke på utveksling i utlandet. Haha. Nå bor jeg jo i Storbritannia på tredje året, og kan ikke tro at jeg er halvveis gjennom studiet mitt allerede. Jeg er veldig glad i Bergen/vestlandet, og kan ikke helt se at jeg kommer til å ende opp noe annet sted(men skal aldri si aldri selvsagt), men jeg tror at det bare er sunt å komme seg vekk litt. Det er alltid mulig å flytte tilbake igjen.

Når det gjelder å bruke et år ekstra på å ta opp/ta ekstra fag så er det absolutt verdt det hvis det betyr at du kommer inn på studiet du har mest lyst til å begynne på. Det har dessuten mye å si for studiet ditt at du er motivert og er interessert i det du driver med! Du skal jo jobbe i mange mange år fremover, og dda er et år eller to ekstra ingenting i den store sammenheng.

Så, mitt råd er å ikke låse deg på sted eller å være redd for å ta opp/ta noen nye fag før du begynner på studiet.

[SandyEyeCandy]

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel.

Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi?

Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn.

Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.

[KristinR]

Hva med journalistikk?

[Poter]

Jeg vet ikke hvordan det er. Hva vil lukket bachelor si?

Er det dumt av meg, om jeg ikke finner ut hva jeg vil, å ta et årsstudium i psykologi? Jeg tenker på studielån blant annet. Men det er jo mange som vingler litt i studiene, og hopper av osv. Jeg blir jo neppe den eneste som gjør det. I tillegg til at det er et fag som man kan bruke til omtrent alt.

At den er lukket vil si at det er karakterkrav for å komme inn. Ei åpen utdanning krever bare studiekompetanse og de fleste kommer inn om de søker.

Synes ikke det er dumt av deg å ta grunnfag i psykologi. Veldig mange starter på et grunnfag også bytter de etter hvert når de finner mer ut om hva de vil. Men det er viktig å ha lyst til å ta det faget man skal ta og ikke ta det bare for å ta noe. Det er så pass krevende på universitetet at man sjeldent bare kan seile igjennom et fag. Mange tror at psykologi er et enkelt fag og noe man bare kan snakke seg igjennom, men det stemmer ikke. Nå tenker jeg på psykologi generelt og ikke bare grunnfaget.

Det første året eller så bruker man også mye tid på egentlig å lære seg og studere. På universitetet kreves det mye egeninnsats, som Sandy skriver, og det tar litt tid å komme inn i det, finne sine rutiner og hvordan man lærer. Så om det kjennes vanskelig ut i starten, så er det gjerne det, men man kommer inn i det og derfor bør interessen og motivasjonen for faget være høy sånn at det ikke bare blir slit

[SandyEyeCandy]

Synes ikke det er dumt av deg å ta grunnfag i psykologi. Veldig mange starter på et grunnfag også bytter de etter hvert når de finner mer ut om hva de vil. Men det er viktig å ha lyst til å ta det faget man skal ta og ikke ta det bare for å ta noe. Det er så pass krevende på universitetet at man sjeldent bare kan seile igjennom et fag. Mange tror at psykologi er et enkelt fag og noe man bare kan snakke seg igjennom, men det stemmer ikke. Nå tenker jeg på psykologi generelt og ikke bare grunnfaget.

Du, gamla, grunnfag opphørte å eksistere i 2003, altså. Ikke forvirre en ung sjel med utdaterte termer.

[Poter]

Du, gamla, grunnfag opphørte å eksistere i 2003, altså. Ikke forvirre en ung sjel med utdaterte termer.

*ler*

[MegaMarie]

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel.

Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi?

Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn.

Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.

Jeg har tatt noen interessetester og slikt, skal se om jeg finner resultatet på de igjen

Det er mange av mine venner som pleier å komme til meg med problemer, og jeg elsker å prøve å hjelpe de Så jeg tror det kan passe for meg. Men om jeg vil drive med det resten av mitt yrkesaktive liv, er jeg ikke sikker på. Det er det som er så vanskelig. Skal jeg her, som 20 åring, bestemme hva jeg skal drive med resten av mitt liv? Hvordan skal det vite det? Og det skremmer meg litt.

Politikken tror jeg ikke jeg vil gå videre med, ihvertfall ikke nå, mtp at jeg ikke har lyst til å være med i styret til neste år. Jeg kjenner jeg trenger en pause fra det.

Hva med journalistikk?

Nei, det er en av de tingene innenfor media jeg ikke ønsker å fortsette med.

Edit: Resultatet på en interessetest jeg tok for ca et halvt år siden.

[Hermes]

Nei, det er en av de tingene innenfor media jeg ikke ønsker å fortsette med.

Bra, er nok av folk som vil bli "journalister"

[SandyEyeCandy]

Det er mange av mine venner som pleier å komme til meg med problemer, og jeg elsker å prøve å hjelpe de Så jeg tror det kan passe for meg. Men om jeg vil drive med det resten av mitt yrkesaktive liv, er jeg ikke sikker på. Det er det som er så vanskelig. Skal jeg her, som 20 åring, bestemme hva jeg skal drive med resten av mitt liv? Hvordan skal det vite det? Og det skremmer meg litt.

Det skjønner jeg godt, og hele poenget mitt er at dersom du begynner på et profesjonsstudie-løp, må du være uhyre motivert og vite hva du vil. Dersom du har lyst til å opparbeide deg et sett med generelle, men svært anvendelige ferdigheter, kan du vurdere en rein akademisk bachelorgrad.

MÅ du begynne å studere nå da? Jeg begynte ikke på bachelorgraden min før jeg var 23, jeg. Og igjen: Jeg ville sjekka ut ulike ingeniørutdannelser om jeg var deg.

[MegaMarie]

Det skjønner jeg godt, og hele poenget mitt er at dersom du begynner på et profesjonsstudie-løp, må du være uhyre motivert og vite hva du vil. Dersom du har lyst til å opparbeide deg et sett med generelle, men svært anvendelige ferdigheter, kan du vurdere en rein akademisk bachelorgrad.

MÅ du begynne å studere nå da? Jeg begynte ikke på bachelorgraden min før jeg var 23, jeg. Og igjen: Jeg ville sjekka ut ulike ingeniørutdannelser om jeg var deg.

Jeg klarer ikke å jobbe i den jobben jeg er i nå lengre fulltid, og en bedre betalt jobb tror jeg ikke at jeg finner for en 20 åring uten utdanning utenom videregående, så jeg føler jeg må begynne å studere da. Jeg har jo uansett noen måneder til å tenke på før jeg må søke.

[Hermes]

Jeg klarer ikke å jobbe i den jobben jeg er i nå lengre fulltid, og en bedre betalt jobb tror jeg ikke at jeg finner for en 20 åring uten utdanning utenom videregående, så jeg føler jeg må begynne å studere da. Jeg har jo uansett noen måneder til å tenke på før jeg må søke.

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg ventet. Mine første 3 år på universitetet var - som studier - bortkastet. Men på alle andre måter var det flotte år

[MegaMarie]

Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg ventet. Mine første 3 år på universitetet var - som studier - bortkastet. Men på alle andre måter var det flotte år

Men denne jobben dreper all livskraft! Men den er veldig fin ved siden av studier

[Malinka]

Jeg valgte rene fag ut fra interesser og hva jeg syns var gøy. Men jeg har ALDRI jobbet med faget jeg tok som hovedfag. Jeg har uorganisk kjemi som hovedfag og har jobbet med salg av motorer, HMS, kvalitetssikring, norsk og samfunnsfaglærer (bare få mnd), og nå sist innkjøp i offentlig sektor.

Valget du gjør nå trenger derfor ikke bestemme hva du jobber med resten av livet. Det viktigste tror jeg er å velge noe som du interesserer deg for og så kommer resten etterhvert.

[Hermes]

Hvis du er veldig usikker, men likevel har lyst å begynne studiene, ville jeg selv gått for et årsstudium. Psykologi virker som et klokt valg, det er et anvendelig fag du kan få bruke i mange yrker. Du vil også få en bred innføring i kunnskapstradisjonene, både natur- og samfunnsvitenskapelige. Tar du årsstudium i psykologi i Bergen, innebærer dette også exphil og exfac, den litt "kjedelige" biten du uansett må igjennom hvis du skal ta universitetsstudier senere. Hvis du finner ut at psykolgi ikke var noe for deg, så gjør ikke det noe, for stort sett innebærer en bachelorgrad i dag - uansett om det er biologi, geografi, eller historie - et år med "frie emner". Dvs. at du ikke taper noe tid, det året du har brukt på exphil/exfac og innføring i psykologi, kan du ta inn i bachelorgraden din senere, selv om dette skulle være noe helt annet. Velger du i stedet en bachelor på høyskolen eller annet, så tror jeg det er litt annerledes, der er det eget kjør alle tre årene - men psykologi er en fin tilleggskompetanse i forhold til andre utdaninger også, enten det er sykepleier eller økonomi og ledelse.

[MegaMarie]

Hvis du er veldig usikker, men likevel har lyst å begynne studiene, ville jeg selv gått for et årsstudium. Psykologi virker som et klokt valg, det er et anvendelig fag du kan få bruke i mange yrker. Du vil også få en bred innføring i kunnskapstradisjonene, både natur- og samfunnsvitenskapelige. Tar du årsstudium i psykologi i Bergen, innebærer dette også exphil og exfac, den litt "kjedelige" biten du uansett må igjennom hvis du skal ta universitetsstudier senere. Hvis du finner ut at psykolgi ikke var noe for deg, så gjør ikke det noe, for stort sett innebærer en bachelorgrad i dag - uansett om det er biologi, geografi, eller historie - et år med "frie emner". Dvs. at du ikke taper noe tid, det året du har brukt på exphil/exfac og innføring i psykologi, kan du ta inn i bachelorgraden din senere, selv om dette skulle være noe helt annet. Velger du i stedet en bachelor på høyskolen eller annet, så tror jeg det er litt annerledes, der er det eget kjør alle tre årene - men psykologi er en fin tilleggskompetanse i forhold til andre utdaninger også, enten det er sykepleier eller økonomi og ledelse.

Strålende! Tusen tusen takk, nå føler jeg meg litt safe. Det er ingen som har virkelig positiv til planen min før, så jeg var litt usikker på om det var noe lurt. Jeg skal fremdeles tenke på hva jeg vil frem til våren, gå på utdannings messer, lese på nettet ol, men nå har jeg ihvertfall noe å falle tilbake på om jeg ikke har klart å bestemme meg til våren.

[Pim]

Strålende! Tusen tusen takk, nå føler jeg meg litt safe. Det er ingen som har virkelig positiv til planen min før, så jeg var litt usikker på om det var noe lurt. Jeg skal fremdeles tenke på hva jeg vil frem til våren, gå på utdannings messer, lese på nettet ol, men nå har jeg ihvertfall noe å falle tilbake på om jeg ikke har klart å bestemme meg til våren.

Å ha et årsstudium i psykologi er heeelt perfekt dersom du har lyst til å gå ingeniørlinjer som Industriell Design, Entreprenørskolen eller Industriell Økonomi og Teknologiledelse Entreprenørskolen er forresten et tilbud for master som går på gründer- og oppstartskunnskap/ferdigheter når du har tatt de 3 første årene ved en vilkårlig annen ingeniørlinje, ganske artig virker det som!

Grunnleggende forståelse for psykologi er et stort fortrinn når man jobber med å i bunn og grunn endre brukervaner. Nå i mitt siste år på design har jeg fordypet meg skikkelig i psykologi, og det er sååå anvendelig, særlig for mitt felt som er interaksjonsdesign!

[Tinkie]

Jeg tok det siste semesteret av årsstudium i psykologi nå i våres (men ikke første delen høsten før, høhø, det var som en del av journalistikkutdannelsen min), og det var kjempeinteressant altså. Jeg hadde den kjempefordelen at jeg er skikkelig interessert i biologi, så den biologiske psykologien fenget meg. Jeg kommer nok aldri til å jobbe innenfor psykologi, men det var et kjempeinteressant studium. Du må bare passe deg under utviklingspsykologien; hundefolk har lett for å sitte og kommentere til sidemannen "Ja, dette kan jeg, det er jo sånn jeg oppdrar hunden min", og det faller ikke i god jord hos småbarnsmødre.

[MegaMarie]

Jeg lurer litt på en ting. Jeg har sett litt på ingeniør studie, og på NTNU har de et eget ingeniørstudie som heter energi og miljø. Jeg tittet litt på fagene der, og det var ikke så alt for stor forskjell fra det studiet som var på UMB. Hva vil forskjellen være på de to utdanningen? Hva kan man jobbe med om man tar den ene fremfor den andre?

Link til NTNU

http://www.ntnu.no/studier/mtenerg

Link til UMB

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-fornybar-energi

[Ingvild]

Jeg lurer litt på en ting. Jeg har sett litt på ingeniør studie, og på NTNU har de et eget ingeniørstudie som heter energi og miljø. Jeg tittet litt på fagene der, og det var ikke så alt for stor forskjell fra det studiet som var på UMB. Hva vil forskjellen være på de to utdanningen? Hva kan man jobbe med om man tar den ene fremfor den andre?

Link til NTNU

http://www.ntnu.no/studier/mtenerg

Link til UMB

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-fornybar-energi

Det er f.eks. mer (og trolig mer krevende) matte på NTNU-studiet enn UMB sitt. I tillegg er fagene i en siving-grad mye mer tekniske enn de du tar i en bachelor i fornybar energi på UMB. Det ser du fort om du leser nærmere om hva fagene inneholder. Fornybar på UMB inneholder fysikk, matte og kjemi det også, men du har f.eks. ikke emner innen programmering, eller rene tekniske fag om ulike elektriske systemer. Jeg ser det er valgmuligheter på miljø- og energifysikk på NTNU, så man kan jo velge ulike retninger der etter hva man er mest interessert i. Kompetansen man sitter igjen med vil dermed være avhengig av hvilke valg man har tatt underveis. Men generelt sett vil fornybar på UMB gi deg et bredere samfunnsperspektiv (som sagt lærer du også juss, økonomi og litt areaplanlegging der, ikke bare ting som går direkte på miljø), mens graden fra NTNU vil gi deg mer teknisk kompetanse.

Disse to studiene ved UMB tilsvarer mer studiet ved NTNU enn hva fornybar energi gjør:

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-energi-og-miljofysikk

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-teknologi-sivilingenior-miljofysikk-og-fornybar-energi

[Gjest]

NTNUs energi og miljø het før noe sånn som "svakstrøm", før de skifta navn på det. Det er et mye mer praktisk ingeniørfag hvor man måler effektiviteten og "bygger", enn på UMB hvor det er mer som v/ UiT - du bruker teori og leser mer enn du er på labben

[Pim]

NTNUs energi og miljø het før noe sånn som "svakstrøm", før de skifta navn på det. Det er et mye mer praktisk ingeniørfag hvor man måler effektiviteten og "bygger", enn på UMB hvor det er mer som v/ UiT - du bruker teori og leser mer enn du er på labben

NTNU er generelt veldig gode på det der, i alle fall når det gjelder ingeniørfagene. De er veldig praktisk rettet og konsentrert om yrkesspesifikke ferdigheter; og så har de noen fag med det bredere samfunnsperspektiv - men mer som en smakebit enn som et fokus. Jeg syns i alle fall det er bra, da

[MegaMarie]

Litt flere spørsmål.

Innenfor ingeniør så er det jo så utrolig mye man kan velge! Jeg blir ikke klok! Det er jo valg å ta hele tiden. Jeg leste at sivilingeniør var litt potetingeniør. De kunne bli alt. Men hva med alle de andre typene ingeniør? Hva er forskjellen?

[Gjest]

Kort oppsummert har jeg forstått det slik:

En ingeniør (3årig utdanning, likt bachelorgrad) vil være spesialisert innenfor en "mer praktisk" retning. Det kan f.eks være el-ingeniør, rørledningsingeniør, bygningsingeniør osv. Altså en ingeniør som er spesialisert innenfor et felt med typisk praktisk utførelse, herunder særlig bygg, industri og liknende.

En sivilingeniør (5årig, likt forløpet av en bachelor+mastergrad) vil være en både en praktiker OG en teoretiker som kan gjøre mye innenfor sitt felt. Typisk for de siv.ing jeg kjenner til blander du praktisk arbeidserfaring med teori, og for å få godkjent graden må man bl.a ha 6 ukers relevant arbeidspraksis i en bedrift. I vår grad har vi også innkorporert bedriftsøkonomi slik at man som ferdig sivilingeniør kan starte som gründer og ha egen bedrift. I tillegg har man en såpass bred faglig kompetanse at man ikke kommer ferdigutdannet som "jeg kan bare om rørledninger" - men man kan jobbe som alt fra lærer, til konsulentbransje, privat og kommunal sektor og gjerne noe som kun er vagt relatert til det man egentlig kjørte fokus på under studiene.

For å gi et eksempel fra oljebransjen; de som installerer rørene, de som tilpasser flowen av petroleum, de som kjører kranene, de som har overordnet ansvar over f.eks elektrikerene og slikt er typisk vanlige ingeniører. Mens de som FINNER olja, de som PLANLEGGER utførelsen og FORSKER er sivilingeniørene.