Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og hund


Carr
 Share

Recommended Posts

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Eldste min har også vært inne og tygget på bein og hørt på musikk i bakgrunnen mens jeg har vært ute kl 24. Ikke noe problem.

Hvis dere rekker å få til kalkunmiddag OG valpekull, så tror jeg det blir en riktig så fin kveld jeg atlså. Uansett blir det en bra kveld med små bebiser ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig kunne aldri dratt fra hundene mine på nyttårsaften med mindre jeg viste at de virkelig ikke brydde seg. De siste to årene har jeg vært hjemme med hundene på nyttårsaften, og sånn blir det i år også.

Her har hundene blitt litt stressa når det smeller som verst, jeg har trukket for vinduene og satt tven veldig høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt hund på nyttårsaften en gang, i fjor, da var han 9-10 mnd. Var hjemme med ham, og han tok det ganske med ro. Bor på et boligfelt hvor husene står innmari tett, og ved et tidspunkt drev naboen og fyrte opp raketter utafor vinduet vårt.. Da gikk vi bare inn på kjøkkenet og var der litt, så det var ikke noe problem. Lufting gikk også greit. Har av en eller annen grunn vært mye raketter her i høst som vi har hørt (men ikke sett), og han har bare titta rundt seg, men ikke virket veldig redd, så tror nok det skal gå bra i år og.

Er selvfølgelig hjemme med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid sammen med hundene på nyttårsaften selv om ingen av mine noen gang har brydd seg. Enten er jeg med på festligheter der hundene kan bli med ellers er jeg hjemme, synes det er greit og være 100% sikker på at de har det bra når det gjelder nyttårsaften. Nå har jo ikke jeg hunder som er redd for smell, men det er jo som sagt ting du kan gjøre.

Begynne tilvenning med lyder på forhånd. Lufte hunden ganske tidlig så den slipper og ut etter at det begynner og smelle litt på tidligkvelden. Dekk til vinduer slik at du begrenser lysglimta, da slipper du at de forsterker frykten. Og sett på noe bakgrunnsstøy slik at det som skjer ute blir litt mer distansert og utydelig. Og aller viktigst er jo din oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av hundene mine har reagert på nyttårsaften før, men i år drar vi til hytten i Sverige hvor det vil bli lite raketter. I fjor var hundene alene hjemme på badet med full musikk på stereoanlegget, sånn for sikkerthetsskyld. Alle andre år har min mor hatt hundene og spilt litt musikk i stuen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid hatt med hundene eller vært hjemme med de, og skjermet de for det verste innendørs med musikk på.

Eneste året jeg har opplevd problemer med hund og fyrverkeri var da Balrog var valp og vi var på hytta.

Det var helt stille og mørkt der, og vi kunne stå ved fjorden å se mot land lenger unna der det var fyrverkeri men hørtes nesten ikke ut til oss. Skikkelig idyll og derfor var hundene med ut, de sprang ubekymret rundt og koste seg.

Men det vi ikke visste var at det var folk på nabohytta også, og plutselig utifra intet smeller og hviner det fyrverkeri 'rundt ørene' på oss. Lille valpen får panikk og løper avgårde i mørket, en sort liten klump... Rundt oss er det bare evig med tung svart skog og en bilvei selvfølgelig. Gjerde immellom, men man vet aldri hva som holder små kelpieklumper.

Jeg løper etter med blodsmak i munnen, aldri har kroppen vært så udugelig - uansett hvor fort jeg prøvde å løpe føltes det som å stå i kvikksand.

Gleden da jeg har snublet meg opp en bratt skråning og Øivind roper at han har funnet Balrog er en av de største jeg har opplevd :heart:

Sånn bortsett fra at jeg trodde jeg hadde ødelagt valpen for livet da. Det hadde jeg ikke, han bestod MH med 1 på skudd et halvt år senere, og var ikke redd nyttårsaften ifjor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer heldigvis ikke på raketter og sånt, men de syntes det er greit at jeg lukker igjen døren om jeg går ut på verandaen for det bråker jo slik må vite og de trenger jo skjønnhetssøvnen sin :lol: Ifjor var Nowisclee og Rotaflor på besøk med sine små håpefulle og de var igrunn mer opptatt av å henge i ørene på Mocca enn alt bråket på utsiden :D

I 2000 rømte vi byen, tenkte det sikkert ble veldig bråkete, men det ble mere skummelt der vi var for der var det ULV rett ved hytten :o

Gleder meg til å ha Calle-mannen på besøk, tenker han, Mocca og Hottie kommer til å styre av en annen verden så det største bråket blir vel når "gamlemor" Indiana får nok og sier GÅ Å LEGG DERE :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det vel en so ikke bryr seg og en som blir redd(kommer vel til å ligge under teppet sammen med meg) og en jeg ikke vet hvordan vil reagere. Vil ikke gå fra den hunden som ikke reagerer heller ejg da for det er noe om sitter ahrdt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Det driver Tesh med også, jeg hytter tvkontrollen mot henne, men det hjelper ikke stort :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til de dagene kommer, har jo Chingu i hus nå som blir livredd når det tordner tilogmed. Alt av høye skarpe lyder er skumle for henne. Snakket nylig med forrige eier, og hun sa Chingu hadde det fælt på nyttårsaften og dagene i etterkant. Så planen med henne er å virkelig guffe opp noe musikk, pluss få noe beroligende til henne og håpe det virker såpass hun ikke blir helt dårlig stakkars. De smeller jo litt i hytt og pine både dagene før og etter også, er det som er så plagsomt, kunne de bare hodlt seg til selve kvelden kunne man planlagt ting mye bedre for redde hunder. De andre tre bryr seg null, så kan jo håpe at deres ro også smitter litt over på Chingu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi hjemme eller hos mamma og pappa. Hundene er ikke redd da, begge sov seg gjennom sist nyttårsaften og yngstehunden kan gjerne stå å se i vinduet også. Om vi har opp vinduer eller dører gjør ingenting. De bryr seg nada, eller synes bare det er fasinerende :) Men vi sørger jo for å gå ut i godtid på kvelden, sånn i tilfelle. Ingen vits å ta unødige sjanser. Men trenger ikke musikk eller noe her altså.

Forrige lundisen vår derimot, han var hysterisk redd alt av høye lyder, smell osv. Så han hadde det rimelig fælt på nyttårsaften. Dessverre ingen hytte eller noe vi fikk kommet oss til. men så lenge vi hadde på tv/musikk og han fikk gå som han ville, så gikk det greit. Ingen søvn selvfølgelig, men da fikk han bestemt selv hvor han ville være i forhold til lydene. Å trekke for gardinene stresset han egentlig mer. Ofte hadde han behov for å bare få sitte i fanget å være nær, andre ganger vandret han rundt. men egentlig ikke så veldig synlig hvor redd han var. Vi som kjente han så det veldig godt, men for utenforstående så tror jeg ikke det var så lett å se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bryr Ozzy seg ingenting om fyrverkeri, men jeg lar han uansett ikke være alene hjemme. Selv om jeg vet at det mest sannsynligvis vil gå bra, så føler jeg meg ikke komfortabel med det. Så enten blir jeg hjemme, eller så passer faren min han. Skulle egentlig ut i fjor, men siden jeg ikke hadde bikkjepass ble jeg og gubben hjemme. :)

Ingen hunder bør være alene der det smeller syntes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han her brydde seg heldigvis ikke i fjor! Samboern gikk ut for å sende opp fyrverkeri mens jeg og han var inne, det var ikke noe særlig for når han hørt smella (på andre siden av blokka) var han mer nysgjerrig enn redd! Så tok han med ned og sto ved utgangsdøra og han kikket nysgjerrig og var mest ivrig på å se enn være redd! Han la litt på øra hver gang de fyrta av så tok en nødløsning og tok på han lua mi (samboern var den som var helt edru og man trenger ikke drikke mye for å få de rare ideene), da var det brått helt greit og han sto bare og fulgte med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra tips her, og veldig interessant å høre andres erfaringer. Det er en selvfølge for meg at Selma skal være sammen med oss på nyttårsaften. Jeg hadde aldri samvittighet til å dra fra henne, når jeg vet hun kan bli litt urolig. Heller ville aldri tatt henne med bort, når jeg vet hvordan vennene mine kan bli ut over kvelden/nyttårsaften :P . Så vi holder oss nok hjemme, det kan jo faktisk være bedre isolert for støy i leiligheten enn på hytta.

Jeg vet at det er en del der hundeeiere som velger å gi hunden sin beroligende på nytttårsaften. Jeg kan forstå tankegangen med beroligende dersom det er for hundens beste om den er veldig engstelig, men om det er fordi eieren skal ha det gøy- det ville aldri vært aktuelt. Beroligende midler er uansett siste løsning, trening løser de fleste problemer, og det er gøy også!.

Jeg skal laste ned mp3-filen og se hvordan hun reagerer og trene på det :)

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Der hvor jeg bodde er det ganske mye fyrverkeri, også sporadisk både tidlig og sent før selve nyttårsaften. Hadde en 8 mnd gammel valp da og hadde lest en del om temaet på forhånd siden jeg ikke hadde hatt hund før da. Jeg var egentlig nokså konfroterende, tok det gradvis. Gikk tur igjen sånn ved 6 tiden og det var en del fyrverkeri allerede da, så jeg gjorde det for å tilnærme litt mer forsiktig. Det som jeg ikke heeeelt hadde regnet med var at etter kun 100 meter siden vi forlot huset for denne siste turen før selve nyttårsfeiringen ble vi konfrontert med noen MEGAbomber av en helt annen dimensjon, det var rett rundt en sving noen (alleredde kl 18) fylle tenåringer hadde satt igang dette batteriet som sagt med noen som buldret noe så ut av hampen, men jeg var helt rolig, og fikk henne med i annen retning da, hun fikk jo litt en støkk akkurat som meg, men det gikk fint med samme da jeg fikk geleidet henne med meg. Under turen var det en del, men mye mindre enn disse første eksplosjonene (vi hadde jo hørt en del før dette og, om ikke så høyt og mye).

Etter turen ventet jeg ganske lenge med maten hennes (til kl 10 eller noe, det er allerede en del her da) sånn at det var en del mer bråk og fyrverkeri ute og spredde alt fòret på bakken i bakhagen, da er hun jo helt konsentrert å finne all maten og å spise den samtidig som bråket er der og hun vente seg til det.

Når så midnatt kom fikk hun selv velge om hun ville være med ut eller ikke, hun kom og gikk litt, var litt usikker noen ganger, men ikke noe alvorlig på noen måte. Vi tente selv stjerneskudd og det var noen med fyrverkeri 50-100 meter borti gaten, vi jublet litt forsiktig og gledet oss for å vise at dette var ikke farlig, og alt gikk fint. Tror det hjelper å gjøre det så naturlig som mulig, og at man selv ikke er egenstelig. Personlig ville jeg først dekket vindu osv til og satt høy musikk på viss hunden er utrygg slik at de venner seg til det heller enn å unngå det. Men som tidligere sagt, jeg ville forberedt med fyrverkerilyder på CD el Youtube innenmellom først, det er jo best å gjøre tidligest mulig og det er mange oppdrettere som bruker allerede før valpene forlater dem. Ville repetert dette hjemme med jevne mellomrom viss hunden er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme med hundene :) I fjor var vi hos ei venninne som også har to hunder, og i år får jeg besøk av ei venninne med hund. Den ene dachsen vår er veldig redd for rakettene, så i år er planene å sitte nede i kjellerstuen med full musikk. Mor og far reiser vanligvis på hytten med Micro, men etter at jeg hadde ham i fjor, og så forbedringene han hadde ved å være med meg, så kommer han til å være med meg og de andre to hundene i år også. Tror mor har en tendens til å synes veldig synd på ham, og dette gjør at han blir verre når han er med dem. Koda bryr seg ikke om rakettene, og Lily brydde seg heller ikke i fjor.

Et år når jeg var på hyttetur med noen venner var det noen som glemte å lukke døren skikkelig, så Koda kom seg ut. Da var målet hans å ta rakettene, men jeg fikk heldigvis hanket ham inn før han kom for nære :P For noen år siden var vi på fjellet i påsken og hadde satt hyttedøra opp for det var så varmt inne. Koda lå og sov ved dørkanten, og naboene nedenfor sendte opp raketter som smalt litt bortenfor vår hytte. Da reiste Koda seg rolig opp, tuslet lenger inn i hytten og la seg ned og sov videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...