Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noterte meg på en annonse jeg kom over på Finn, at oppdretter tok mer for hannvalper enn tispevalper. Er dette noe som er vanlig? Har i hvertfall ikke hørt om det før på min rase

Skrevet

kan jo legge til at hundekjørere ( ikke alle) ofte foretrekker hanner fordi de er større og kraftigere, det kan være tanken bak en eventuell forskjell. har likevel aldri sett at det er prisforskjell på tisper og hanvalper

Skrevet

Jeg ser på det som useriøst hvis oppdretter er fra Norge. En valp fra et kull bør ha samme verdi uavhengig av kjønn. Jeg har inntrykk av at dette er mer vanlig i andre land som i Sverige (men da at tisper koster mer enn hanner)

Skrevet

Jeg synes det er rart på trekkhunder og jeg. Det mange kjørere som heller vil ha tisper i spannet enn hannhunder. Problemet med hannhundene er jo at de fort blir for store og for tunge. Da henger de ikke med særlig lenge, selv om de er sterkere. De sliter veeeldig i myk snø. Harald kjører til vanlig med over 50% tisper i FL.

På BC har jeg sett flere ganger det er dyrere med tisper, og det er nok fordi det er så mange som vil ha det, kontra hannhund.

Skrevet

Er man useriøs bare fordi man priser valper forskjellig fra alle andre? Så lenge folk godtar en pris, så kan folk opererer med priser de ønsker. Det er søren meg mye annet jeg hadde satt under kategorien på "useriøshet" enn avvikende priser. Det er ingen lover i Norge så vidt jeg vet som tilsier hvor mye en valp skal koste eller ikke koste.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet noen tar mer betalt for hannhunder, fordi de kan tjene inn mer penger i avl - særlig om det er snakk om salg av voksne, avlsklare hunder. Jeg har ikke hørt det skje ofte i Norge, men vet det er andre praksiser i andre land.

Skrevet

Jeg synes det er rart på trekkhunder og jeg. Det mange kjørere som heller vil ha tisper i spannet enn hannhunder. Problemet med hannhundene er jo at de fort blir for store og for tunge. Da henger de ikke med særlig lenge, selv om de er sterkere. De sliter veeeldig i myk snø. Harald kjører til vanlig med over 50% tisper i FL.

På BC har jeg sett flere ganger det er dyrere med tisper, og det er nok fordi det er så mange som vil ha det, kontra hannhund.

Det er delte meninger om det der. Nå sier en del AH folk at de klarer å avle frem store hunder som henger med, og som ikke får trøbbel med myk snø. Du ser det samme i Alaska (visstnok, jeg har ikke sett selv). Hos SH er det en max grense- tisper max 56 cm, hanner maks 60 cm. Det er ikke så stort. Mange AH er mye større enn det uten at de er "store". Jeg har flest tisper, og kjører derfor med flest tisper i spannet. På flatmark og ikke alt for kuperte løyper, er det ingen ulempe, for tispene er små og raske. I oppoverbakke, og under veldig tunge forhold, kunne jeg nok gjerne hatt en hanhund eller to til. Dog ikke alt for store, for det skal de heller ikke være (da det fort kan gi ulemper, som du sier, og dessuten er de da over maxhøyde for rasen) :) ...og så kommer det jo an på spannstørrelsen da. I fire- åttespannklassen merkes det mer om du har mange småtisper enn i storspannklasser.
  • Like 1
Skrevet

Ei jeg kjenner betalte 5000 mer for å få ei Pomeraniatispe fremfor hanne, grunnen var at tispa kunne avles på og hun fikk inntekter for valpene.

Synes det er litt merkelig jeg også, hannene kan da også avles på og tjene penger? :P

Skrevet

Jeg har sett det motsatte en del i UK, at tispene gjerne koster en anelse mer enn hannene. De tar gjerne også litt mer viss f.eks. en hund er helt uten hvite flekker på en svart eller blå hund (Grand Danois i tilfelle jeg sikter til).

Jeg regner med at det har litt sammenheng med "markedspris", dvs det de fleste ønsker og er villig til å betale litt mer for.

Skrevet

Ikke opplevd forskjell i pris på kjønn av min rase, derimot på farger. Så stor forskjell som 5000 for en spesiell farge i samme kull.

Skrevet

Er ikke så veldig utbredt i de fleste miljøer her, men i Statene skiller de også veldig på "pet" og "showquality".

Jeg tror det er likt i USA, men i Australia er det i hvert fall to ulike typer stamtavle, ut fra om de skal være ren "pet" eller om de skal kunne stilles og/eller avles på. Det styrer også prisen.

Skrevet

Jeg tror det er likt i USA, men i Australia er det i hvert fall to ulike typer stamtavle, ut fra om de skal være ren "pet" eller om de skal kunne stilles og/eller avles på. Det styrer også prisen.

I USA koster full registring 50 usd mer en limited, så det burde ikke styre prisen så kraftig som den gjør...
Skrevet

I USA koster full registring 50 usd mer en limited, så det burde ikke styre prisen så kraftig som den gjør...

Men jeg vet om oppdrettere som selger ikke-stamtavle valper ferdig sterilisert/kastrert, så da skal de sikkert ha dekket inn den operasjonen også.

Samt at en hund med full stamtavle kan en gjøre mye mer med, og en betaler for de mulighetene også. Jeg ville betalt mer for en registrert berner enn en uregistrert en, jeg også, om en kan sammenligne på det viset.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...