Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Men det er jo lett å finne ut om feks ståører har vært teipet, og jeg må nå si at jeg lett ser om en Sheltie har svakeører eller ikke.

Og man som oppdretter lærer å se slike ting.

En AK eller Schäferhund som har annlegg for stå ører, men trenger litt hjelp: vil man se det når de er i bevegelse. Ørene er "svake" og vipper litt både hit og dit. (en hund som ikke ha annlegg for stå ører, vil aldri få det)

En Sheltie trenger man bare se på akkurat i det den reagerer litt negativt på noe, da kommer den ørestillingen den har mest annlegg for når den titter fram igjen og strammer ordentlig. Eller man kjenner/ser litt inni flippen så vil man fort finne ut hvem som har hatt lodd/tyggis i ørene de siste dagene.

Jeg er en av de som stiller hundene mine og ønsker presentere hundene så godt som mulig, men jeg har aldri klart å skjule svakhetene så godt at de ikke ser de. Dommerene er ikke dum heller, men det ER helhelten dommeren ser etter. Og jeg har enda ikke stilt for en dommer som ikke har påpekt feil i en eller anne grad.

Grove feil vil du aldri helt klare å lure en hel dommerstand med, kanskje en og annen som er virkelig usikker som dommer. Men du vil se om en hund gjør det bra på utstilling eller om den hadde flaksen med seg 1 av 10 ganger. Det helhetlige resultatet sier iallefall ganske mye for meg som oppdretter og bruker

Nei, om det er slik at dommeren alltid gjennomskuer alt man forsøker å skjule eller har fikset opp i, så er det selvsagt ikke juks å dysse ned svakhetene. Men da må jeg innrømme at jeg iallfall ikke ser poenget med å gjøre det i det hele tatt.

Er det ikke større verdi i å få hunden bedømt med sine svakheter like synlige som sine styrker?

Men det har jo ingen verdi når vi bare jukser vettu. Dommerne er jo blinde eller dømmer den som holder i snora :aww:

Er sarkasmen egentlig nødvendig?

For meg hadde det ikke hatt noen verdi å tape ører og å skjule feil om jeg skulle hatt hunden min på utstilling, da hadde jeg ikke fått det jeg var ute etter. Er det da så utrolig frekt å ønske bedre innsikt i hvordan andre tenker, spesielt de som drar på utstilling ofte? Noen leser åpenbart mye arroganse og angrep i mine innlegg, det er kjipt om jeg framstår slik, for jeg er faktisk oppriktig interessert. Jeg ser ikke ned på de som driver med utstilling på noen slags måte.

Slik micromanaging av hundens utseende ser ganske rart og ekstremt ut utenfra, og det er utenfra jeg står. Igjen, dette kommer fra noen som selv har tapet ører. Jeg er da like skyldig som den som taper ører med ringen for formål.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Nei, om det er slik at dommeren alltid gjennomskuer alt man forsøker å skjule eller har fikset opp i, så er det selvsagt ikke juks å dysse ned svakhetene. Men da må jeg innrømme at jeg iallfall ikke ser poenget med å gjøre det i det hele tatt.

Er det ikke større verdi i å få hunden bedømt med sine svakheter like synlige som sine styrker?

For etter å ha fått en kvalitetssetting så begynner konkurransen, og om du har to hunder du syns er jevn gode så velger du gjerne den som står og viser seg best? Iallefall finner jeg det logisk.

Forøvrig om man kjenner rasestandaren så er svaktheten til Talli t.o.m tydelig på bildet. Men det fins faktisk ingen hund uten en svakhet så vidt meg bekjent.

(forøvrig så ble den andre hunden vist av "ett kjent tryne" den vant ikke for det om. Og jeg hadde med begge hundene selv så det er ikke å "henge ut" ;) )

251997_10150739395300072_6200091_n.jpg

Edit:

Hvis man kaller det å "framheve hundens posetive/bra sider". Finner man det like ille?

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søren og, visste at vi gjorde noe feil :lol: Burde jo ha utsatt bryllupet når det ikke ble valper her, ikke rart hundeholdet vårt ikke går i pluss :D

Amatør! :fish::teehe: Men faktisk er det de som beregner hvor mye man kan tjene på å ha kull, for så å planlegge utgifter ut fra det (og hvordan de klarer å gå i pluss skjønner jeg ikke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike uttaleser finner jeg utrolig provoserende, for det betyr egentlig at alle de gode resultatene jeg har oppnåd med hundene mine er kun for at man er kjent i miljøet? Ikke pga hunden min faktisk er godt eksteriør?

Tror du folk går rundt og kjenner alle de 10000 x ? dommerene som fins der ute? I alle land i hele verden?

I og med at jeg kjenner de fleste bruksdommerene på østlandet, gjelder det samme der da?

Gode resutlater = betalt/lagt med dommern? Sånn for så sette det på spissen.

Derav noen raser! Når folk melder seg ut av NKK og ut av raseklubber fordi de syntes miljøet i rasen har gått over styr, da er det noe galt! Når lik hund får bunnkarakter ene dagen og toppkarakter neste kun ved bytte av handler, da er det noe galt mener jeg!

Og når man i ringen rakker ned på alle bikkjer bortsett fra sine egne, ja, da syntes jeg det har gått over styr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det vil si mye hvordan genotypen til hundene er og ikke bare fenotypen..

Sent from my GT-I9100

Oh, jeg er glad jeg har en venn som heter Google.

Og når man i ringen rakker ned på alle bikkjer bortsett fra sine egne, ja, da syntes jeg det har gått over styr!

Men hva har det med utstilling å gjøre? Jeg er sikker på at det finnes idioter blant frimerkesamlere og fuglekikkere også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derav noen raser! Når folk melder seg ut av NKK og ut av raseklubber fordi de syntes miljøet i rasen har gått over styr, da er det noe galt! Når lik hund får bunnkarakter ene dagen og toppkarakter neste kun ved bytte av handler, da er det noe galt mener jeg!

Og når man i ringen rakker ned på alle bikkjer bortsett fra sine egne, ja, da syntes jeg det har gått over styr!

Hva mener du med "bunnkarakter" og "toppkarakter"? At en hund får VG en dag og CK neste dag?

I reglene er det faktisk en liten margin forsjell på de resutlatene der.

Forøvrig har jeg hørt det samme om meg selv siden 2008 som det du beskriver over. En av beskyldningene var pga jeg sto å pratet med en person som skulle inn i en annen ring. Dommerene i min ring stoppet opp og pratet med denne personen imens jeg sto der. Dette ble observert (og jeg vekslet ikke ett ord med dommeren en gang.) Du kan jo tenke deg hva konklusjonen ble når jeg vant?

Og jeg finner det enda mer intressant når man faktisk melder seg ut av raseklubber istedet for å kjempe for det man tror på om man virkelig er engasjert i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, jeg er glad jeg har en venn som heter Google.

Men hva har det med utstilling å gjøre? Jeg er sikker på at det finnes idioter blant frimerkesamlere og fuglekikkere også.

Jeg kan gi en bedre forklaring hvis du ønsker? Jeg glemmer innimellom at jeg har nerdetendenser som dukker opp en gang i blant :unsure:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gi en bedre forklaring hvis du ønsker? Jeg glemmer innimellom at jeg har nerdetendenser som dukker opp en gang i blant :unsure:

Sent from my GT-I9100

Neida, det går bra. Og nerdetendenser er ofte positivt det. Kunnskaper kan man vel aldri få nok av? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det går bra. Og nerdetendenser er ofte positivt det. Kunnskaper kan man vel aldri få nok av? :)

Hehe jeg trives som nerd.. Men som regel er det bare jeg som ikke får meg nerdetendensen :lol: jeg er bare vanlig hundeinteressert, trodde jeg.. Helt til nå i det siste :P gubben er imponert at jeg har endelig fått det me meg også :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at jeg er en ihuga uttsillings reiser da, med både Nordisk og Int Ch :D Mer enn det de fleste har her inne, så jo, jeg har gjort litt annet enn bare stått ringsides ;) Fortsatt er jeg imot juksing. Oppdrett prøver jeg å drive med og, også har jeg hele 2 stk at 3 som ikke duger boendes hjemme :) Nei, for meg er hundene verdt litt mer enn noen skarve tittler. Men det hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde drevet med noe bruks, det tar liksom litt mer tid enn noen skarve utsttillinger...

Og det skal du få ditt velfortjente klapp på hodet for, siden du er så flink! :D

Nei, det har jeg ikke. Du forstår vel at kan kritisere enkelte deler av konseptet uten at man generaliserer det til hele aktiviteten og dens innhold.

Men de enkelte delene av konseptet, som f.eks å fremstille sin hund på best mulig måte de tre minuttene man har foran dommeren, har blitt kalt å jukse, Mari.

Da får du gå og plukke på de som mener og uttrykker dette da, 2ne, i stedet for å kalle meg overfladisk og dum. Jeg har ikke sagt en dritt om hvor glad eller ikke glad utstillingsfolket er i hundene sine, for SELVSAGT er de like glad i hundene sine som alle andre er.

Jeg har stilt hund, jeg har jobbet som skriver på flere utstillinger og jeg har vært med å arrangere utstillinger. Når kvalifiserer man seg til å få lov til å ha en mening?

Du er ikke den eneste som har svart i denne diskusjonen, og du var heller ikke den eneste jeg siterte. Enkelte av dine meningsfeller har knapt vært på en utstilling, de har kanskje stilt ut egen hund en gang (og skal jeg tippe, så gikk det ikke så veldig bra), og allikevel så mener de en hel masse bullshit om utstilling, hvordan det brukes, og hvordan miljøet er. Da er det alt fra trynefaktor, som JeanetteH var inne på, til at hver enkelt utstiller jukser. Er det virkelig vanskelig å forstå at det reageres på det?

Så, er øreteiping bare fordi eierne ikke vil vise at de har hunder med feil? Det har liksom ikke noe å si for eventuell avl, kun for eiers håp om å vinne en sløyfe? Synes fokuset blir helt feil jeg. Det er liksom rasene utstillingen er ment for, men det handler bare (satt på spissen, jeg vet mange faktisk er ærlige og bruker hunder som faktisk ER brukandes, og som burde brukes i avl) om å kunne skryte av at man har vubnnet ditten og datten, uavhengig om hunden faktisk er brukandes i avl.

Gidder du eller? Hva veit du om f.eks mitt fokus? Bare fordi at jeg stiller bikkja mi og gleder meg over at hun gjør det bra så betyr ikke det at jeg ikke har fokus på svakhetene hennes, enten det er eksteriørt eller mentalt - og jeg tror jeg veit ganske mye mer om min hunds mentale svakheter enn du gjør om din, fordi jeg har fokus på den delen OGSÅ. Har du mentaltestet din hund? Har du prøvd å konkurrere med henne?

Derav noen raser! Når folk melder seg ut av NKK og ut av raseklubber fordi de syntes miljøet i rasen har gått over styr, da er det noe galt! Når lik hund får bunnkarakter ene dagen og toppkarakter neste kun ved bytte av handler, da er det noe galt mener jeg!

Og når man i ringen rakker ned på alle bikkjer bortsett fra sine egne, ja, da syntes jeg det har gått over styr!

At miljøet i rasen går over styr, har neppe noe med hva de konkurrerer i, men hvordan mennesker det er i miljøet. At en hund får "bunnkarakter" den ene dagen og "toppkarakterer" den neste bare ved bytte av handler, trenger ikke å bety så mye mer enn at den handleren som får "toppkarakterer" er en bedre handler enn den som fikk "bunnkarakterer". Belgerpia f.eks, er mye flinkere til å handle hund enn hva jeg er, det ville vært rart om det ikke gjorde en forskjell på en og samme hund. Det er synlig at jeg ikke syns det er så stas å stille hund, liksom. Bikkja merker det, dommeren merker det. Det trenger ikke ligge noe mer bak enn akkurat det.

At folk rakker ned på andres hunder har ikke noe med utstilling å gjøre, det har noe med dårlig oppdragelse å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sarkasmen egentlig nødvendig?

For meg hadde det ikke hatt noen verdi å tape ører og å skjule feil om jeg skulle hatt hunden min på utstilling, da hadde jeg ikke fått det jeg var ute etter. Er det da så utrolig frekt å ønske bedre innsikt i hvordan andre tenker, spesielt de som drar på utstilling ofte? Noen leser åpenbart mye arroganse og angrep i mine innlegg, det er kjipt om jeg framstår slik, for jeg er faktisk oppriktig interessert. Jeg ser ikke ned på de som driver med utstilling på noen slags måte.

Slik micromanaging av hundens utseende ser ganske rart og ekstremt ut utenfra, og det er utenfra jeg står. Igjen, dette kommer fra noen som selv har tapet ører. Jeg er da like skyldig som den som taper ører med ringen for formål.

Oisann! Jeg har ikke sagt noe om dine innlegg, så ikke få såre tær. Det er derimot andre som hevder at utstilling kun handler om å skjule feil, at de som vinner kjenner dommeren osv, og da blir man oppgitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis øretaping ikke er juks, hvorfor er det å farge /kritte/sverte pels/øyerander det?

Hvorfor er det juks å operere øyelokk feks, iom at hunden faktisk kan få et bedre liv med opererte øyne?

Hvor går grensen på å vise fram hunden sin best mulig uten å skjule den genetiske arven?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, hunden er søt, men det er ikke pga ørene.

Skjønte ikke helt den her jeg? Selvfølgelig er det ikke ørene hans som gjør han søt, men for andre så hadde han vært omplassert for lengst pga ørene. For meg så er han søt samme søren hvordan ører han har :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis øretaping ikke er juks, hvorfor er det å farge /kritte/sverte pels/øyerander det?

Hvorfor er det juks å operere øyelokk feks, iom at hunden faktisk kan få et bedre liv med opererte øyne?

Hvor går grensen på å vise fram hunden sin best mulig uten å skjule den genetiske arven?

Problemet kommer jo når disse hundene settes i avl.

Jeg er "overfladisk" og hadde lett teipet ører om det hadde vært nødvendig. Jeg hadde selvsakt opperert om det hadde gjort livet bedre, men da hadde det ikke blitt skjult i en avlssammenheng. Om ører ikke er arvelig, hvorfor er da amerikanske grande ører ofte feil og rare (ofte). Der har jo rasen vært kuppert lenge. Jeg vet ikke, har bare hørt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du eller? Hva veit du om f.eks mitt fokus? Bare fordi at jeg stiller bikkja mi og gleder meg over at hun gjør det bra så betyr ikke det at jeg ikke har fokus på svakhetene hennes, enten det er eksteriørt eller mentalt - og jeg tror jeg veit ganske mye mer om min hunds mentale svakheter enn du gjør om din, fordi jeg har fokus på den delen OGSÅ. Har du mentaltestet din hund? Har du prøvd å konkurrere med henne?

Og hvor snakker jeg om DEG og DIN hund? Jeg gir da blanke i hva du gjør med din hund, jeg snakker på generelt grunnlag. Ikke ta alt så personlig da? Jises..

Jeg SKREV at jeg vet det er folk som bruker hunden OG stiller den ut. Jeg vet det er folk som også har fokus på feil, slik du har, men nå er ikke du lik alle andre, eller alle andre lik deg. Folk er forskjellige og folk SKJULER feil. De finnes. Eller tror du ikke de gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver igjen jeg:

Hvis man kaller det å "framheve hundens posetive/bra sider". Finner man det like ille?

Jeg tenker, same shit but different wrapping. Hvis man fortsatt gjør det samme så er det jo ikke noen forskjell. Hvis fokuset bare ligger på å få hunden til å se best mulig ut, og at man da skjuler, kamuflerer eller manipulerer hundens utseende, så blir det for meg feil. Min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kaller det å "framheve hundens posetive/bra sider". Finner man det like ille?

Jeg ser på dette som to forskjellige ting. Når jeg stiller vorstehhundene, så vil jeg at de skal se bra ut, men jeg driver med den grunn ikke å skjuler feilene dems(med vilje hvert fall). Jeg løper for eksempel slik at hun ene får vist de flotte bevegelsene sine. Jeg synes ikke det er noe negativt å fremheve det som er bra, så lenge man lar det "mindre" bra være der, og ikke prøver å skjule det.

Jeg vet at to av våre bærer halen for høyt, pga. noe høyt halefeste. Jeg vet også at en del "korrigerer" dette ved å slå hundene på halen når de hever den, og hundene etterhvert lar halen ligge for å unngå dette ubehaget. Vi har blitt tipset om å trene slik av en oppdretter av rasen vår, og jeg synes det er helt feil!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at to av våre bærer halen for høyt, pga. noe høyt halefeste. Jeg vet også at en del "korrigerer" dette ved å slå hundene på halen når de hever den, og hundene etterhvert lar halen ligge for å unngå dette ubehaget. Vi har blitt tipset om å trene slik av en oppdretter av rasen vår, og jeg synes det er helt feil!

Men det er jo noe som påfører hunden smerte - taping av ører skal ikke medføre ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo noe som påfører hunden smerte - taping av ører skal ikke medføre ubehag.

Som jeg spurte tidligere i tråden, er det noen "rettningslinjer" på hvordan man teiper? Jeg ser jo for meg(har aldri møtt en hund med teip) at man kan teipe for stramt osv. Og det kan jo ikke være noe behagelig? Eller om teipen gnager? :)

Må si at det er typisk at de som snakker høyest om hvor ille utstilling er, er de som ikke stiller ut hunden sin..

Samme som at de som er mest kritisk til avlshunder der eier er åpen om "feil", er de som ikke kan nok om oppdrett selv..

Sikter du til meg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg spurte tidligere i tråden, er det noen "rettningslinjer" på hvordan man teiper? Jeg ser jo for meg(har aldri møtt en hund med teip) at man kan teipe for stramt osv. Og det kan jo ikke være noe behagelig? Eller om teipen gnager? :)

Sikter du til meg? :P

Det er ikke bare å slenge på en teip nei.. Men helt smertefritt og null ubehag for hunden..

Og jeg snakket generelt.. Men vil du ta det til deg, så får det være opp til deg ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare å slenge på en teip nei.. Men helt smertefritt og null ubehag for hunden..

Og jeg snakket generelt.. Men vil du ta det til deg, så får det være opp til deg ;)

Så fortell hvordan det gjøres da? Og hvordan vet du at det ikke er litt ekkelt å ha ørene teipa i noen uker? :P Jeg sier ikke at det er vondt, men det er vel mer behagelig å ikke ha de teipa, enn å ha de teipa, tenker jeg :)

Det virka nesten som om det var til meg, men jeg stiller så da var det vel ikke til meg da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor snakker jeg om DEG og DIN hund? Jeg gir da blanke i hva du gjør med din hund, jeg snakker på generelt grunnlag. Ikke ta alt så personlig da? Jises..

Jeg SKREV at jeg vet det er folk som bruker hunden OG stiller den ut. Jeg vet det er folk som også har fokus på feil, slik du har, men nå er ikke du lik alle andre, eller alle andre lik deg. Folk er forskjellige og folk SKJULER feil. De finnes. Eller tror du ikke de gjør det?

Jeg skreiv "f.eks meg", eller? Du veit ikke hvordan fokus alle andre på en utstilling har heller?

Jeg kjenner forøvrig mange som er lik meg, jeg. Så å si alle jeg omgås med, faktisk. Men hey - miljøet jeg vanker i, er helt sikkert unikt.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...