Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingshund skadd etter Norwegian-tur


Nirm
 Share

Recommended Posts

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Dette her er jo bare helt på trynet!

"Det samme" skjedde jo Anya når jeg hentet henne hjem, forskjellen er bare at her vet helt sikkert hva som har skjedd, mens med henne har jeg aldri greit å oppklarer saken.

Hun ble gradvis helt lam i bakparten og buret hadde store skader som bevis på at "noe" hadde skjedd.

Ved hjelp av Kristin Halle, kiropraktor og Klinikk Soleo/akupuntur og laser behandling var hun oppe og gikk igjen på kort tid, men var ikke i slaget før 6mnd etter og musklene brukte ennå lenger tid... Veterinærene kunne ikke annet enn å gi kortison og smertestillende, og å håpe på det beste...

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

Nå stod det jo at hunden ikke kunne gå ordentlig fordi den var skadd, og at den nå blir behandlet av dyrlege. Så er vel mer sannsynlig at det er det som er grunnen til utstillingspausen - og ikke den "mentale skaden".

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Det har de heldigvis hatt vett til å gjøre!

Uansett er det en kjip opplevelse for både hund og eier, og man må jo bare håpe at det var et skikkelig uhell - og ikke en svikt i rutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff på en dame for en tid siden som hadde et hundebur fullstendig innpakket i plast... Aner ikke selskap, men noen hadde da funnet ut at det var en superdupergod idé... Heldigvis hadde noen tatt vettet i behold og klippet opp plasten for hunden før det gikk galt.

Det er nok en del saker som ikke havner i media også som foregår. Ikke aller løper avgårde med en gang det skjer noe tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bare sendt hund med fly en gang, og det er vel 15 år siden. Da ble hunden sendt fra innsjekkingsskranken på bagesjebåndet (ikke noe spesialbagasje den gang nei). Noe har endret seg siden den gang i Norge, men tydeligvis henger en del land etter.

Forøvrig ser jeg ikke poenget med å poengtere at dette er en utstillingshund. Sånt skal ikke skje med noen hunder- samme hva slags "type" hund det er snakk om og hvorfor de er ute og reiser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Jeg må nesten skylde på at jeg var urtrøtt da jeg leste avisartikkelen, beklager. Men uansett skal ikke slikt skje da ;)

Huff :( Det der har alltid vært det jeg har vært redd for at skal skje.. Heldigvis har det gått bra de.. 4 gangene Thorvald har vært sendt i lasterom, og det har alltid vært med SAS..

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med norwegian og de knakk flyburet mitt (uten hund heldigvis!) med å kaste det ut og nektet å erstatte det. Enda vi var mange som så de gjorde det. Når jeg fløy hjem så gikk det heldigvis ok med Issi.

Utover det har jeg flydd med SAS og widwroe med Amiga og var alltid veldig fornøyd med hvordan de behandlet oss gjennom hele prosessen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra! Men stort sett er de veldig greie og flinke. Men jeg tror ikke flyvning er noe for hvem som helst. En hund med frynsete nerver vel nok fort få en knekk av å reise med fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra!

Er ikke rart man blir skeptisk til å fly med hund. Og iallefall mellomlande.

Amiga har kommet på båndet en gang men da kom hun med en mann som holdt henne og de hadde planker rundt hjulene på buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flydd mye både i inn og utland med hundene de siste årene.

En gang har hundene kommet på båndet ut, nå i høst i Malaga.

Vi er alltid klare før hundene kommer, så det gikk helt fint det og.

Ellers har de blitt båret ut.

Da vi skulle fly fra Malaga ble burene tapet noen runder med pakkteip, noe som jo egentlig ikke er så dumt.

Det hindrer ikke ventilasjonen i buret, men gir jo litt ekstra sikkerhet.

Hvordan hunden i buret blir behandlet på en flyplass tror jeg har lite med hvilket selskap man flyr med å gjøre.

For hver flyplass har sine rutiner, og ikke hvert selskap.

Og dessverre, det jobber jo tullinger over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her, for å for en gangs skyld være upartisk, er mennesklig svikt. Det vil på alle arbeidssteder eksistere empatiløse ignoramuser som ikke klarer å håndtere levende individer bra.

Men det er beklagelig om flyselskapet ikke innrømmer feil, gir erstatning ihht det regelverket man har godtatt før reise og beklager seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Har flydd fra Værnes og Haugesund, og til Flesland og Gardermoen, i ulike kombinasjoner, og det er definitivt Haugesund og Gardermoen jeg har vært mest fornøyd med, ihvertfall :) Hyggelige og snille bakkemannskap som alle var kjempeforsiktige med buret og snakka med meg lenge når jeg fikk ham. På Flesland var de også veldig greie, men ulidelig treige, syns det var håpløst at de tømte hele bagasjevogna med kofferter før de tok hunden... På Værnes har de latt bur med hund stå ute i to timer, men det var heldigvis kjølig. På Haugesund var alle superhyggelige og syns det var så artig med hund, selv om det står skilt med hunder forbudt overalt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne og jeg hadde med Marvin og Imouto til Paris i fjor sommer, og det gikk kjempefint. De som tok imot på cargo var veldig sympatiske og hyggelig, og ba oss vanne dem godt siden vann i skåla ville bli sølt ut uansett, og lovte å passe godt på. Vi så at de lasta inn all annen bagasjen før de løfta inn burene til hundene, og Imouto satt oppreist i sitt og fulgte interessert med på flyplass-action. :)

Framme i Paris kom de trillene på egen vogn fra spesialcargo, og var normalt glade for å se oss. Vi fløy aleine tilbake til Gardermoen, og Imouto tok også det med stoisk ro. Hun kom ut av spesialbagasje-døra båret av bakkemannskapet, og lå der som en stolt, liten sfinx og tenkte sikkert at det var helt naturlig at to menn bar rundt på henne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fløy til Bergen for mange år siden med Timo (Noah sin pappa), ankom Bergen og stod og ventet ved døra ved koffertbåndet - og hva kom seilende gjennom flippflappene PÅ bagasjebåndet? Jo, ett stykk varikasse størrelse XL med ett stykk diger terv inni. Takke **** for at hunden var en stødig og LYDIG figur som jeg bare kunne slippe ut og la han hoppe av transportbåndet sånn at jeg kunne få baksert kassen ned før den reiste på neste runde.

Jeg trenger vel kanskje ikke nevne at jeg var RASENDE!

Når jeg skulle hjem igjen lagde jeg ett vanvittig haraball på flyplassen. De forsøkte nemlig å få meg til å parkere hunden I buret der det stod SPESIALBAGASJE to timer før avgang. Da fikk jeg fortalt dem at det var helt uaktuelt etter at de sendte hunden på bagasjebåndet ved ankomst så de fikk værsågod å finne en annen løsning. Jeg fikk da komme tilbake med hunden en halvtime før avgang og følge han ut til koffertbilhengeren som buret stod på og fikk sette han i buret bare to minutter før han ble lastet inn i flyet.

Ved avgang på Gardermoen fikk jeg forøvrig ha hunden med til gaten og så ble jeg tatt med ned av en SAS ansatt når flykassen ankom flyet, så fikk jeg lempe han inn og deretter gå inn i flyet selv. Ved ankomst til Gardermoen ble jeg hentet av en flyvertinne som tok meg med utenfor flyet og så fikk jeg hente Timo mens kassen ble fraktet til bagasjemottaket.

Jeg liker Gardermoen og SAS kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva slags skader hun fikk jeg, som ikke kommer til å bli bra igjen på flere år?

Det lurte jeg og på, men tenker at den psykisk kan ha fått seg en trøkk? Og trenger en del trening før den er klar for ringen igjen?

men må jo bare noen fysiske skader når det er snakk om flere år?

Uansett, ikke tal om å sende hunden min i noe fly!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende historier dere forteller :fear: Nå skal det MYE til før jeg sender mine hunder med fly... Jeg hadde egentlig litt halvveis planer om å gå litt skole i utlandet, men jeg drar ingen steder uten hundene, og nå er det litt uaktuelt å ta dem med også.

Det er jo tragisk å høre sånne historier! Men jeg syns da det er veldig tragisk at dette skal hindre deg i å studere utenlands. For å sette det litt på spissen hører vi jo om drap og voldtekter, men heldigvis tør de fleste av oss å bevege oss ut igjen.

Jeg håper at denne saken og oppmerksomheten den fikk i media gjør at Norwegian og andre skjerper rutinene sine, men jeg frykter at det aldri vil være en garanti at hverken dyr eller mennesker blir behandlet perfekt, men jeg håper vi kan leve og tro på det positive for det;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...