Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Artikkel (nå funker den)

Eieren, en mann fra Fredrikstad, er en gammel kjenning av politiet, sier nestleder i ordensavdelingen, Inge Jensen.

– Jeg kjenner til andre hunder som også er skadet av denne bestemte amerikanske bulldogen. Vi har hatt flere til behandling her. Slike hunder må avlives, mener den erfarne veterinæren.

Skrevet

Så grusomt! Stakkars lille Moby :no:

Hvis det stemmer som veterinæren sier :

"Jeg kjenner til andre hunder som også er skadet av denne bestemte amerikanske bulldogen. Vi har hatt flere til behandling her. Slike hunder må avlives, mener den erfarne veterinæren." så er jeg jammen enig i det.

  • Like 2
Skrevet

Hunder som har angrepet og skadet hunder bør få strengere konsekvenser, jeg sa det i en annen tråd også. F. eks pålagt munnkurv resten av livet eller lignende, eller avlivning om lignende hendelse skjer igjen (med munnkurv).

Skrevet

Også de kommentarene da, om at det bare er eiers feil og blablabla. HVORFOR kan ikke hunder være skrullete, akkuratt som vi mennesker? Hvorfor er det tilsynelatende en egen naturlov for hunder som gjør at de ikke kan ha noen gale koblinger i hjernen eller mangler på stoffer i hjernen som gjør de uforutsigbare/agressive/nervøse? Dette er for meg fullstendig ulogisk..

  • Like 2
Skrevet

Også de kommentarene da, om at det bare er eiers feil og blablabla. HVORFOR kan ikke hunder være skrullete, akkuratt som vi mennesker? Hvorfor er det tilsynelatende en egen naturlov for hunder som gjør at de ikke kan ha noen gale koblinger i hjernen eller mangler på stoffer i hjernen som gjør de uforutsigbare/agressive/nervøse? Dette er for meg fullstendig ulogisk..

Selvsagt finnes det skrullete hunder, men om eier tar ansvaret sitt alvorlig, vil ikke den skrullete hunden få anledning til å leve ut skrullene sine. DERFOR er det eiers feil, og ikke hundens.

  • Like 7
Skrevet

Selvsagt finnes det skrullete hunder, men om eier tar ansvaret sitt alvorlig, vil ikke den skrullete hunden få anledning til å leve ut skrullene sine. DERFOR er det eiers feil, og ikke hundens.

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Skrevet

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Når det skjer flere ganger går det fra å være uhell til uansvarlig, og det var vel ikke akkurat første gangen den hunden gikk løs på andre hunder? Håper den blir avlivet.

Skrevet

Når det skjer flere ganger går det fra å være uhell til uansvarlig, og det var vel ikke akkurat første gangen den hunden gikk løs på andre hunder? Håper den blir avlivet.

Sa ikke at denne eieren var ansvarlig, tenkte mere generellt.

Skrevet

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Uhell skjer med ikkeskrullete hunder også, nettopp fordi det er uhell. Når det skjer flere ganger er det ikke uhell (for da hadde jo eier lært, og hatt kraftigere kobbel og bundet hunden til seg istedenfor å bare holde i kobbelet osv) men en uansvarlig eier. Igjen, det faller på eieren, og har de ikke vett og vilje til å ha kontroll, må de avlive hunden eller gi den til noen som klarer å holde kontroll. Fortsatt er det ikke hundens feil, men menneskets.

Jeg har selv hatt en hund jeg har måttet ha stålkontroll på, og det var uhyre slitsomt hundehold i begynnelsen, til jeg hadde omstilt meg selv, og det ble en vane. Men jeg ble sliten av folk rundt som ikke kunne ta hensyn når de ble pent spurt, ikke av å måtte ha kontroll på bikkja, det var lett som en plett.

  • Like 1
Skrevet
Men jeg ble sliten av folk rundt som ikke kunne ta hensyn når de ble pent spurt, ikke av å måtte ha kontroll på bikkja, det var lett som en plett.

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Skrevet

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Ja, så lenge eier har kontroll. Da vil den jo ikke være til bry for omgivelsene i det hele tatt.

Og omgivelsene må da klare å la være å klappe en hund, om de blir pent advart på forhånd om at den vil bite?

  • Like 2
Skrevet

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Jeg tenker at man kan forvente vanlig høflighet, at man får gå i fred når man ber om det.

Jeg synes ikke det er for mye forlangt, det handler ikke så mye om å ta hensyn, men mer om å ha litt respekt for andre og deres behov selv om de er annerledes enn sine egne. Grunnen til at man ønsker å gå i fred er egentlig irrelevant synes jeg.

I min erfaring så virker den generelle befolkning å ha samme mening (unntak er kanskje Oslomarka? :P), for jeg fikk stort sett gå i fred uten særlig om og men eller store reaksjoner når jeg uttrykte det på en ok måte.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...