Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Siri
 Share

Recommended Posts

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, det er derfor- de gangene jeg kommenterer i slike rasetråder- ofte henviser til egen rase. Det er rett og slett fordi det er den rasen jeg KAN (og det føler jeg at jeg kan si med rette). Skriver noen en tråd og lister opp ønsker som kan sammenfalle med basenjien- ja da spør jeg om den har blitt vurdert. Stiller de kriterier kan jeg da uttale meg om rasen på generelt basis mot de gitte kriteriene.

Om jeg ser at basenjien ikke er det de ser etter- da lar jeg ofte vær å svare.

Det hender jeg kan foreslå andre raser også, men føler ikke at jeg kan bidra til mye der, kanskje annett enn å sette en ide i hodet på noen som må undersøke saken videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på om man skal anbefale rasen, eller bare tipse om en rase som TS av rasevalgstråden kan finne mer ut om.

For ikke så lenge siden nevnte jeg cairn terrier i en rasevalgstråd, ikke fordi jeg kan noe om rasen selv. Men jeg tenkte det var greit å ha nevnt slik at TS ikke går glipp av den perfekte rase.

Det er jo uansett opp til den enkelte person hvordan de finner informasjon om de rasene som faktisk blir vurdert. Og hvem er vel bedre til å fortelle om en rase enn oppdrettere eller mennesker som har drevet med rasen i mange år.

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, hodet mitt er litt overalt. Poenget er at jeg ikke ser noe problem i å nevne en rase, uten å kjenne mye til den. Men skal man faktisk anbefale en rase bør man faktisk kunne endel om den. Og nøyaktig hvor den grensen går er ikke godt å si.

Men vet at for min egen del kunne jeg aldri anbefalt phalene basert på min erfaring med Tinka, men en engelsk setter kunne jeg anbefalt basert på alle jeg har truffet jevnlig på trening, jaktprøver, utstilling osv. Selvom jeg ikke har eid en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg knapt har møtt et par individer av holder jeg stort sett kjeft om (ok, prøver...). Ellers kan jeg helt fint uttale meg om raser jeg føler jeg har en grad av kjennskap til, men prøver å poengtere at jeg ikke har hatt rasen selv, men har "annenhåndserfaring" med dem. Dette gjelder i hovedsak raser jeg har satt meg dypere inn i ift. rasevalg, eller raser som jeg kjenner flere individer av gjennom familie, treningsgrupper o.l.

Strengt tatt synes jeg det er helt greit å uttale seg om hvilken som helst rase, så lenge man gjør det klart hvilket grunnlag man har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner såklart egen rase best, og langt bedre enn andre raser.

Men jeg føler jeg kan noe generelt om en del andre raser også i bakgrunn av hva folk som har rasen har fortalt meg. Jeg kjenner jo et og annet individ av mange ulike raser, men å generalisere derfra blir noe annet enn å gjenta noe som en med rasen gjennom flere år og med flere individer har fortalt meg. Det er sånn sett ikke egentlig MINE erfaringer og meninger jeg sier noe om, men mennesker jeg har snakket med sine erfaringer/meninger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, det er derfor- de gangene jeg kommenterer i slike rasetråder- ofte henviser til egen rase. Det er rett og slett fordi det er den rasen jeg KAN (og det føler jeg at jeg kan si med rette). Skriver noen en tråd og lister opp ønsker som kan sammenfalle med basenjien- ja da spør jeg om den har blitt vurdert. Stiller de kriterier kan jeg da uttale meg om rasen på generelt basis mot de gitte kriteriene.

Om jeg ser at basenjien ikke er det de ser etter- da lar jeg ofte vær å svare.

Det hender jeg kan foreslå andre raser også, men føler ikke at jeg kan bidra til mye der, kanskje annett enn å sette en ide i hodet på noen som må undersøke saken videre.

Akkurat samme tanke her!

Man kan alltid uttale seg om andre raser, så lenge man spesifiserer om man har peil/litt peil/bare tipser m.m. Skal man anbefale derimot bør man ha god kjennskap til rasen, i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler vel om graden man har satt seg inn i rasen. Mange kjøper seg en rase uten å sette seg inn i rasen, og selv om man har den selv, så kjenner man jo ikke rasen. Og så har man de som kjenner svakheter og styrker på flere rasen enn de noen gang har hatt..

Men jeg må jo si at som oftes er det veldig mange som uttaler seg om raser de ikke har peiling på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns også det er "vanskelig" å vite når man er erfaren nok til å kunne uttale seg. Er det nok å ha bare 1 hund av rasen? Eller må man ha hatt 5?

Jeg har jo bare hatt 1 greyhound, og har ikke møtt særlig mange andre, så jeg har vel da ikke den største innsikten i rasen,annet enn det ene individet jeg har. Men på disse 4 årene (ca) jeg har hatt greyhound har jeg jo lært mye fordet, snakket med folk, lest endel og da føler jeg at jeg har en viss insikt i rasen selv om. Jeg føler meg jo litt over gjennomsnitts interessert i hund og sluker i meg all den kunnskapen jeg kan få.

På dobermann føler jeg at jeg kan si mye mer enn greyhound. Jeg har hatt 2 ulike individer, ikke all verdens kanskje, men jeg har i tillegg vært i rasemiljøet en god stund og hatt mye omgang med mange ulike hunder av rasen, vært engasjert og lest mye her og der. Så på den biten føler jeg meg kvalifisert nok til å kunne uttale meg om.

Men det er nok ulikt på hva folk mener er "nok" erfaring om rasene. Jeg syns selv ikke at man kan si noe om rasen hvis man har sett 1 hund på trening, eller at naboen har en. Det sier ikke så mye egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, spørs hvor god man er på å formulere seg på en bastant nok måte til at det ikke blir "avslørt" at man faktisk bare har møtt et individ eller to. :thumbsdown: Er ikke alltid de med mest relevant erfaring som skriker høyest. Men slik er det jo på alt. Uansett tema.

Blir stadig fortalt ting om spesielt riesen av folk som aldri har sett rasen annet enn på avstand, og det er klart at jeg som eier en ikke har peiling.

Men så er det jo også slik at noen har hatt en rase i 15 år og aldri har satt seg ordentlig inn i rasen sin da. Så det finnes vel neppe noe fasit.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg stort sett tipser, ikke anbefaler. Det kan som SE sier være greit å tipse om raser som KAN være aktuelle på bakgrunn av generell kunnskap "alle" har om rasen, men som ikke nødvendigvis TS har fått med seg.

Egen rase anbefaler jeg ytterst sjelden føler jeg.. Det er en allsidig rase som kan passe de fleste kan man godt si, men jeg er allikevel forsiktig med å anbefale en rase til noen jeg aldri har møtt. Ting er gjerne mer nyansert enn som så.

Så - det er i mine øyne forskjell på å tipse for at folk selv må hente frem mer info og på å brette ut om en rase i en slags anbefaling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går svært sjelden inn å anbefaler en rase til noen,men når jeg gjør det så innbiller jeg meg at jeg kjenner rasen.

Da gjelder det en av mine tre raser,eller en av de rasene jeg har vokst opp med.Og gjerne kjenner flere enn et individ av ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville jeg anbefalt irsk ulvehund til noen som ville ha stor familiehund? Uten tvil! Basert på å ha eid en, og møtt en del.

Ville jeg anbefalt boerboel til noen som vil ha stor og aktiv vakthund? Nei, for han er kun 6 mnd og jeg føler ikke jeg vet så særlig mye om hvordan det blir enda.

Jeg syns alltid det er interessant når folk har en valp som er "såå grei" og de anbefaler rasen til ALLE, og dyret er ikke engang ett år gammelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville jeg anbefalt irsk ulvehund til noen som ville ha stor familiehund? Uten tvil! Basert på å ha eid en, og møtt en del.

Ville jeg anbefalt boerboel til noen som vil ha stor og aktiv vakthund? Nei, for han er kun 6 mnd og jeg føler ikke jeg vet så særlig mye om hvordan det blir enda.

Jeg syns alltid det er interessant når folk har en valp som er "såå grei" og de anbefaler rasen til ALLE, og dyret er ikke engang ett år gammelt.

I prinsippet enig, men jeg vil nå si det kommer an på hva slags research folk har gjort før. Jeg føler f.eks. at jeg kjenner mellompinscheren bedre enn ridgebacken som rase, fordi jeg har fulgt rasen (medlemsskap i klubben, tilstede i rasemiljøet osv.) i flere år og kjenner flere individer. Selv om jeg aldri har eid en.

På samme måte som jeg kjenner ridgebacken som rase mye bedre enn jeg kjente gårdshunden som rase før jeg kjøpte meg en, fordi researchen var relativt begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vil det si å anbefale en rase? Hvis noen kommer med en liste over kriterier og jeg gjør dem oppmerksom på at wheatenterriere oppfyller noen av kriteriene, så mener jeg ikke å si at jeg vet alt om wheatenterriere og mener at den som spør bør satse på denne rasen. Det jeg gjør er å tipse om at dette er en rase som vedkommende kan kikke nærmere på. Jeg ville jo ikke anbefalt noen som helst rase uten å kjenne den som spør og situasjonen rundt denne personen, og det har man sjelden oversikt over på et forum.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som Maria tipser jeg helst, anbefaler sjeldent (bortsett fra min egen rase, som jeg føler jeg har ganske så god kjennskap til nå etter fire år som eier av den, og som over middels interessert i rasen og hva som foregår rundt den.) Eller, tipse ekstra hardt om egen rase da, som damen over her sier har man sjeldent nok oversikt rundt en person til å faktisk kunne anbefale helt konkret. Jeg kan anbefale å se nærmere på xxx., rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en "rasevalg"-tråd er det vel også forskjell på å foreslå og å anbefale. Jeg tror de fleste når de nevner en rase de kanskje kjenner litt, men ikke har hatt selv, bare foreslår for trådstarter å sjekke dem opp? Så blir det vel opp til trådstarter å finne ut mer :) .

Syns nesten det må være greit å også f. eks si "jeg kjenner to stk og begge er X eller Y" sånn at trådstarter kan få et bredere inntrykk enn kun rasestandard og en oppdretters hjemmeside.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en "rasevalg"-tråd er det vel også forskjell på å foreslå og å anbefale. Jeg tror de fleste når de nevner en rase de kanskje kjenner litt, men ikke har hatt selv, bare foreslår for trådstarter å sjekke dem opp? Så blir det vel opp til trådstarter å finne ut mer :) .

Syns nesten det må være greit å også f. eks si "jeg kjenner to stk og begge er X eller Y" sånn at trådstarter kan få et bredere inntrykk enn kun rasestandard og en oppdretters hjemmeside.

Enig med deg! Erfaringer er jo ofte en måte å se en rase "utenfra", og det kan være vel så relevant som førstehåndskunnskap om en rase tenker jeg. Sammen gir de jo god info.

I tillegg vil en gjerne ha egne oppfatninger av egen rase som er rent subjektive, gjerne med bakgrunn i de meningene man har om hund og hva godt hundehold betyr. Mine oppfatninger er nok ganske annerledes enn flere oppdrettere sine, f.eks. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit at folk sier litt om hvilken erfaring de har med rasen, men gjör det så mye om jeg på bakgrunn av naboens feks collie, skulle anbefale collie på det varmest og si at det er en vidunderlig hund?

Om TS er så korka at de tar bare mitt ord for at rasen er vidunderlig, aldri har problemer, finns ikke syk, svak eller dårlig bak, uten at TS iallefall sender meg en PM for å spörre meg litt närmere om hvilken kjennskap jeg har til rasen eller gjör egne undersökelser för de kjöper förste beste collie så kan de nesten skylde seg selv synes jeg... :P

I rasevalgstråder er det vel nettopp forskjellige tips, inntrykk og formeninger man er ute etter også må man gå inn og spörre närmere de man tror sitter på mer kunnskap og dra ut å möte hunder og oppdrettere selv för man kan ta noe virkelig valg eller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med min bestevenninnes foreldres 2 labradorer, og har vært med de i alle slags situasjoner og settinger.

Meeen kjenner ikke at jeg ville anbefalt / frarådet labrador av den grunn.

Og sånn er det med flere raser som jeg omgåes, men ikke har satt meg særlig godt inn i.

Dog kan man jo som andre sier tipse om at dette er raser man burde sjekke ut vel?

Av mine 3 raser er jeg vel mest "inne i " shiba og DSG fordi jeg har hatt de i en del år og møtt mange av de.

Boston er for meg en ny rase, som jeg stortrives med, og gjerne tipser om til folk som leter etter en rase som innehar de egenskaper / kvaliteter som jeg føler Gåtte har.

Generelt så går jeg vel skjelden inn i rasetråder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, jeg har hatt rundt 3000 ekvipasjer på kurs de siste 20 årene, jeg mener at jeg er ganske kvalifisert til å mene noe om de jeg har sett mange av. F eks så hender det en skjelden gang jeg uttaler meg på bakgrunn av ett individ, f eks Etnahunden som er her på sonen, for den smeltet hjertet mitt fullstendig, men da anbefaler jeg folk å kontakte eiere/oppdrettere for en mer nyansert oppfatning. Men det er ganske skjeldent jeg anbefaler raser uansett. Jeg har jo selv en av de mest tallrike rasene og regner med at folk er klar over at de finnes uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan anbefale raser som jeg selv har mye kjennskap til. Jeg aner ikke hvor mange indivinder jeg har møtt av forskjellige raser, hvor mange mennekser/oppdrettere jeg har snakket med men det er en god del for å si det sånn. Men om man er usikker er det vel flere som tipser om en rase som burde skjekkes ut nærmere, uten at man er overbevist i sin anbefaling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Noen har mer erfaring enn andre, men det skjønner man jo fort. Jeg ville selvsagt lagt større vekt på informasjon som kom fra en med lang erfaring på en rase enn en som bare har en venninne som har en slik. MEN, alle innspill bidrar jo. Om jeg bare har møtt noen på et kurs med et eksemplar av rasen x, og den ene slet med nervene, så kan det være irrelevant i seg selv. Men om noen andre også bare har møtt en stk av samme rase, og den også hadde dårlig gemytt, og en annen hadde tilsvarende inntrykk osv osv, så begynner det jo å tegne seg et bilde.

Synes man må få lov til å uttale seg til det meste på et forum, sålenge man som mange andre skriver over her gjør det klart på hvilket grunnlag man gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...