Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen skikkelig "happy moments" bilder fra utstillingsringen? Der dere hopper, smilet går helt rundt, griner eller lignende?

Ofte blir fokuset på de dårligere dagene, så hva med en tråd som får frem smilet og minner oss på hvorfor vi betaler i dyre dommer, står opp umenneskelig tidlig og reiser laaange avstander flere helger i året? :lol::D

Jeg kan begynne :) :

happymoments.jpg

Øverst; Veldig glad på konkurrent sine vegne og veldig glad for eget BIR etter en lang "bir/bim fight" :)

Nederst; Nybakt champion som skulle blitt hjemme blir BIR på NKK Hamar i sin championdebut på NKK :)

  • Like 4
Skrevet

Akkurat nå kjenner jeg det er veldig synd ingen tok bilder av meg når jeg stod på utsiden av ringen når Hector fikk storCert :lol: Jeg så ut som en rød panda (rød utstillingsoutfit) haha! tårene sprutet!

  • Like 2
Skrevet

Imouto er 9 mnd gammel og utstillingsdebuterer i Skandianavia på Ransäter, etter å ha fått to VG i Franrike under verdensutstillinga og fransk vinner. Klinker til og er eneste junior med ck, blir 3BTK og tar hersken meg sitt første cert i svær konkurranse! :lol: Sjekk trynet på frk EyeCandy! :D

IMG_2644-1.jpg

  • Like 5
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

  • Like 4
Skrevet

For et fantastisk bilde, Sandy :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

JAAA :D:heart: :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Så utrolig synd!

Sandy: Fantastisk bilde :D

  • Like 1
Skrevet

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

Han har jeg flere bilder av mens han jubler. Artig :D

Syns det er veldig artig og se de som blir ekstra glad for å vinne/plasserere seg, og det er koselig å stå rundt ringene som har såpass god stemning at slike ting er helt greit :)

  • Like 3
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

Dommeren på Nesbyen dag 1 skjønte jo ikke hvorfor jeg ble så glad for det certet, jeg hadde jo en så pen hund :lol: Og folk må jo ha stussa dagen etterpå da vi nærmest sto og grein i ringen etter Imouto ble nr 1 og Lexi nr 2 :whistle:

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier og være så nervøs når vi skal til å gjøre det bra, så jeg er som regel veldig alvorlig helt til det går i boks :P Men har noen bilder.

Her blir Ophelia BIR og Nitro BIM på NKK Trondheim, stas å eie begge! Jeg og mannen min er veldig glade kan man se :lol:

DSC_0812.jpg

Mannen med Nitro med storcertet 10 mnd gammel. Glad ja! :P

DSC_0814-2.jpg

Og meg og Offe når hun ble champion 2 år og 1 mnd gammel.

offechampion.jpg

Edit: Sorry, orket ikke redigere bildene så de er litt store..

  • Like 3
Skrevet

Får lyst til å vise dere dette også:

IMG_0950.jpg

Her er Imouto 4 mnd gammel og har debutert på valpeshow. Hun blei BIR og BIG1, og jeg holdt på å daue, for bikkja sto som ei påle og viste seg helt perfekt, noe hun fortsatte med fram til hun var 8 mnd og fikk løpetid. Se, så søt hun er da, lille fleeceløven min, og se så forelska jeg er. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Så koselig å se :) Som utenforstående har jeg liksom et bilde av utstilling som noe strikt og kynisk, men her er det uten tvil masse kjærlighet og glede!

For meg så handler det om at vi skal ha det gøy, både tobeinte og firbeinte. Den dagen ingen av oss liker det så slutter jeg. Jeg går inn i ringen og ut av ringen med samme hund :) Og jeg er ganske sikker på at flesteparten på Sonen mener det samme som meg :) Men ja selvfølgelig om det går bra så bobler det nok litt ekstra over :lol: Men går det dårlig så får hunden like mye ros og oppmersomhet for det :)
  • Like 3
Skrevet

Herlige bilder :ahappy:

Og jeg er litt der og at jeg er glad ingen tar av meg hehe, ett av mine lykkeligste øyeblikk var vel under NKK Oslo da Jolie 14 måneder ble 2.btk, fikk storcert og ble Cruftskvalifisert. Fikk kommentaren da jeg sjanglet ut med lett skjelvende hender "du e jo heilt grå i trynet" :lol:

Hadde et tilsvarende da hun 10 måneder tok sitt første BIR og så ble BIG3, jeg hadde vel tidenes mest demente smil.. Nei, jeg er mer enn litt glad enkelte øyeblikk ikke er blitt foreviget på film eller minnebrikke *fnis*

  • Like 3
Skrevet

Det kommer ikke helt fram av bildet at jeg nesten dør av lykke her, så dere får bare tro meg når jeg sier det!

SymraBISunghund.jpg

Symra tok tispecertet og ble BIS unghund på en stor spesialutstilling. Hun ser fryktelig ut på bildet, sånn objektivt, men jeg elsker dette bildet likevel jeg. Ove Germundsson kalte henne en "oerhört vacker tik", den setningen kommer jeg nok aldri til å glemme.

  • Like 2
Skrevet

Kan fremdeles telle antall utstillinger på rett over en hånd, men fant et par bilder fra Japanspesialen i sommer.

Viktig å gosjemossje litt mens man venter på tur:

P5263451.jpg

Kose på nesa <3

P5263485.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...