Gå til innhold
Hundesonen.no

Storm - selvlaget stabijhoun :)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 314
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi!  Lenge siden forrige oppdatering ? Men kort fortalt - siden sist har det skjedd litt av hvert! Fra juli 2015 og til april 2016 har vi gått en hel del ettersøk på oppdrag fra politi/viltn

Da lager jeg likegodt en egen tråd om stabijhoun Storm som jeg skal hente på Arlanda, Stockholm om snart to uker! Storm er et resultat av parring mellom min egen hannhund Amigo (N DK UCH NORD VCH N

Vi har vært på skogstur i dag også; og det likte de godt! Juhuuuu! En slags fri oppstilling Helt plutselig inviterte Amigo til lek - og sprang rundt som en tulling rundt Stor

Posted Images

Pappa Amigo er lettere oppgitt til tider ja. Særlig rett etter at vi har stått opp om morningen; Storm er meeeeeget klar for dagen mens Amigo helst vil fortsette å sove :P

Men jeg skjermer Amigo når det blir for intenst; Storm er som en typisk stabij og bjeffer nokså intenst når han har noe han skal ha sagt. Husker Amigo var prikk lik da han var valp men det gikk over etterhvert. Storm skjønner at han ikke får noe særlig oppmerksomhet dersom han bråker; er han roligere så blir det sååå mye kjekkere å leke med pappaen.

I dag har vi vært ute i skogen i øsende regnvær. Skogstilvenning er viktig for en liten krabat som skal bli ettersøkshund og her er det plenty med utfordringer å bli kjent med.

Som f.eks denne:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hakaslepp i dag da vi var ute og gikk tur nede ved sjøkanten. Det er første gang han ser sjøen, men han var mest opptatt av å løpe rundt og fange løv og småstein i stedet for å undersøke vannet nærmere.

Brått tok han sats og regelrett LØP ut i vannet som en annen tulling - jeg var sikker på at nå stopper han brått når han merker at det er vått på beina. Men neida; han gikk på autopilot og løp så langt ut at han måtte begynne å svømme og enda fortsatte han 10-15 m utover. Da var det såpass dypt at jeg hadde vel stått til nesten midjen og jeg hadde mildt sagt ikke lyst til å gå etter ham...

Men han svømte som om han aldri har gjort annet og så kom han inn til lands igjen og da fikk jeg summet meg til å filme siste innspurt; jeg ble så fofjamset av gærningen at jeg bare stod og glodde :)

Han skjønte sikkert ikke helt hva det var han hadde gjort og etterpå frøs han så han hakka tenner stakkars. Så han ble putta inn under jakka mi og deretter bar det rett hjem for tørk og nå ligger han godt innpakket og sover i korga si.

ettersvoslashmmeturen002.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Storm vært med meg på jobb for første gang. Korga hans ble plassert på kontoret med et par av lekene hans og der lå han og sov flere timer i dag. Han var med på et par møter og sjarmerte alle sammen såklart og han løp inn på alle kontorene for å hilse på de som satt der.

Han fikk også møte en diger bordeaux dogge, hun var litt stoooor syntes han :) Men han gikk fram og hilste på henne av seg selv og da var det liksom greit.

Jobb.jpg

tungt-%C3%A5-v%C3%A6re-p%C3%A5-jobb.jpg

Storm-sover-p%C3%A5-jobb.jpg

Han ligger stort sett til lading på dagtid :angel:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm har passert 11 uker nå og de strategiske målene hans er 7.6 kg og 35 cm i mankehøyde :) Han er med meg på jobb enkelte dager og andre dager er han hjemme alene. Det går kjempefint!

Han var med meg på jobb i dag og etterpå var han med på kveldsundervisningen min (jeg holder på med brannutdanning). Han fikk møte mange brannmenn kledd i røykdykkerutstyr og med utstyr som laget mye støy og bråk rundt ørene. Han brydde seg overhodet ikke - han måtte hele tiden fram og sjekke hva den lyden var for noe :)

Etterpå ble han søvnig og fikk legge seg i korga si i et annet og stillere rom :)

406965_10151315430296970_1916995863_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo er utrolig flott! Og storm er bare utrolig søt :wub:

Husker jeg så en skikkelig flott stabij-hannhund på DOGS4ALL-standen til klubben ifjor, men aner ikke hva han het. Hilste på to søte stabij-tisper i år da, deriblant Malle til Jankaa her inne. Fiiine stabijhoundene :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å spise bein når man har korte labber og bittesmå tenner (som sikkert også holder på å falle ut...) så derfor trenger man litt hjelp :angel:

I dag har vi bare sløvet; jeg ligger på sofaen og glor på tv mens guttene leker på gulvet.

.. og så må jeg ta med et bilde fra jobben på torsdag; her har Storm nettopp våknet og er fulladet for å si det mildt :D

479961_10151322426596970_1563983483_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...