Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer vs. Rottweiler - innspill


Recommended Posts

Skrevet

Prøver å velge meg ut en rase nå (da jeg gjerne vil skaffe hund i løpet av 2013, evt 2014), og jeg har jo hatt en viss peiling på hva slags hund jeg vil ha, så jeg sitter med noen få alternativer, men jeg har litt problemer med å velge (gjør meg sprø..!). Rasene jeg har på topp er (åpenbart) Schæfer og Rottweiler, rett og slett fordi jeg vil ha en greit allsidig brukshund, en aktiv hund med godt arbeidshode som også kan leve i leilighet (med tilstrekkelig mosjon). PS: Dersom jeg skaffer meg en av disse rasene, blir det mest sannsynlig ikke valp fra en av de sterkeste brukslinjene, oppdretter og linjer ser jeg an..

Tankene mine er litt sånn at de to rasene er generelt veldig like, schæferen har jeg hørt kan være noe sky ovenfor andre dyr/folk, men jeg har samtidig opplevd dette med rottis så tenker dette er en individuell ting :P Tenker også at schæferen kan være en smule mer allsidig (virker det som, utifra hva jeg har sett), men rottisen har jo et godt arbeidshode så det kan jo godt være at schæferen bare er mer "populær". I tillegg ser jeg endel på aktivitetsbehov, rottisen virker mer eksplosiv mens schæferen virker mer utholden, altså vil det kreve mer tid å slite ut en schæfer. Schæferens impulskontroll (sånn generelt utifra inntrykket jeg har fått) virker også smulen bedre enn rottisen sin.

Noen innspill, evt. forslag til hva jeg kan gjøre for å gjøre valget lettere? Mottas med takk! :)

Skrevet

Jeg har lang erfaring fra begge raser.

Pr i dag er jeg usikker på hvem av de jeg ville valgt meg. Men, jeg har et svakt hjerte for Rottweileren. Men det hele kommer an på linjer og individet. Jeg kan ikke si jeg har opplevd noe mer eksplosivt hos rottweileren kontra schäferen. De individer jeg har hatt har hatt, etter min mening, den perfekte kombinasjon av egenskaper.

Jeg synes en schäfer er lettere å trene, den tar ting kjappere.

Men, jeg liker litt motstand (er ikke mye det dreier seg om da), derfor foretrekker jeg rottweileren.

Skulle jeg pr i dag valgt meg en av rasene uten å ha foretrukket den ene fremfor den andre, så hadde jeg gått etter oppdrettere og foreldredyr. Jeg ønsker en hund jeg kan vise frem i ringen og som også fungerer som brukshund. I tillegg til at den skal kunne koble av hjemme.

De rottweilere jeg har hatt har ikke vært lettere å slite ut enn schäferene jeg har hatt. De har heller ikke hatt mindre eller dårlige impulskontroll. Men så har jeg vært ganske klar på hva jeg vil ha når jeg har skaffet hund også. Derfor har jeg valgt linjer og individ etter hva jeg ønsker.

At schäferen virker mer allsidig er nok fordi den er enklere å trene. De tar ting kjappere enn rottweileren, og det er flere av dem enn det er av rottwileren. Det er flere innen politiet f.eks som velger schäferen, ofte fordi de krever "mindre" arbeide.

På trening for mange år siden sa en politimann til meg at hans høyeste ønske var å få seg rottweiler på jobb. Men, siden de krevde litt mer, så var det vanskelig å få til, da politietaten ønsket resultater kjapt. Han fikk forrøvrig en rottweiler fra meg, som etter kort tids trening ble tatt i bruk i etaten (jeg tar på meg en del av æren der).

Jeg føler at rottweileren i mange situasjoner er stødigere enn schäferen. Den er mer "satt" på en måte. Har ikke det "flyvende" gjeterinnstinktet.

Fra rette linjer og rette oppdrettere, så vil du få en super hund uansett rase.

Skal du f.eks ha hund akkurat NÅ, hadde jeg nok tatt en titt på hva Ymirheim har å tilby når det kommer til Rottweiler, og hva Yobaro har å tilby når det kommer til Schäfer.

  • Like 3
Skrevet

Selv om de er ganske forskjellige raser så kan de brukes til mye av det samme og med mindre du sikter høyt så tror jeg begge er bra nok. Så i en slik situasjon ville nok jeg gått for den rasen som tiltaler meg mest, evt sett på begge raser og valgt valp fra den kombinasjonen som passer meg best, uavhengig av rase.

Jeg er jo veldig glad i schæfer og eneste grunnen til at jeg ikke har en er alle sykdommene som er relativt fremtredende på rasen, det finnes sikkert mer og mindre friske linjer, men jeg tørr ikke kjøpe schæfer pr i dag.

Skrevet

Det er kanskje ikke noen hemmeliget at jeg ville sagt schæfer, men det finnes gode rottiser også. Men den største forskjellen er nok utholdenheten ja. Når rottisen legger seg ned, så er det liksom ikke noe å lure på, mens de fleste schæfere vil holde det gående, til du faktisk ber dem om å slutte.

Skrevet

Tusen takk for mange gode svar, jeg får vel bare kjenne litt (mer) på det og se hvilken oppdretter og linje jeg liker best.

Du skal jo ha en langhåra Schæfer! :aww: Ikke noe å lure på det her... :whistle:

Hahaha :lol: Jaa, det var jo planen, men så kom dette med rottisen da, fiine fine rottisen :wub: Og nå er jeg greit støkk mellom to drømmeraser :|:wacko:

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk er at en gjennomsnittlig rottweiler er friskere og stødigere enn en gjennomsnittlig schæfer. Ser for meg at det krever mer forarbeid å sikre seg en schæfer av høy kvalitet etter årevis med eksplosiv avl. Samtidig er det som Justisia sier, man må jo uansett ta utgangspunkt i oppdretter og linjer/foreldredyr. Dermed burde man ha alle forutsetninger for å finne en like god hund innenfor begge rasene. Kanskje det kan være lurt å ikke henge seg opp i rasevalget, men snakke med forskjellige oppdrettere. Finn ut hva du ønsker deg, og sammenlign med hvilke egenskaper oppdretter avler på. Lykke til :)

Skrevet

Mitt inntrykk er at en gjennomsnittlig rottweiler er friskere og stødigere enn en gjennomsnittlig schæfer. Ser for meg at det krever mer forarbeid å sikre seg en schæfer av høy kvalitet etter årevis med eksplosiv avl. Samtidig er det som Justisia sier, man må jo uansett ta utgangspunkt i oppdretter og linjer/foreldredyr. Dermed burde man ha alle forutsetninger for å finne en like god hund innenfor begge rasene. Kanskje det kan være lurt å ikke henge seg opp i rasevalget, men snakke med forskjellige oppdrettere. Finn ut hva du ønsker deg, og sammenlign med hvilke egenskaper oppdretter avler på. Lykke til :)

Jeg tror man skal være forsiktig med slike synsende uttalelser.

  • Like 1
Skrevet

Apropos helsa dems, har hørt schæferen gjerne får en del allergier og annet, ved siden av det med HD og sånt. Hvordan er rottisen med dette? De kan jo få HD de også, men hva med andre ting? Og er HD så utbredt i disse rasene om man velger sunne, friske linjer?

Skrevet

Jeg tror man skal være forsiktig med slike synsende uttalelser.

Absolutt. Men det er vel ikke bare synsing at schæferen i større grad enn rottweileren har vært plaget av dårlig helse?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Absolutt. Men det er vel ikke bare synsing at schæferen i større grad enn rottweileren har vært plaget av dårlig helse?

Hvis du mener det ikke bare er synsing burde det jo være enkelt for deg å komme opp med noe bedre enn bare synsing eller?
Skrevet

Vil ikke kaste meg inn i noen diskusjon om schæferhelse da jeg skjønner at det er et betent tema. Trådstarter spurte om innspill, så da tok jeg meg den friheten å komme med nettopp det. Jeg er ikke kompetent nok til å komme med noen bastante uttalelser, og har ingen statistikk å vise til. Men et forum er vel til blant annet for å kunne lufte tankene sine? Mitt inntrykk er basert på de hundene jeg kjenner til. Og de vitner om en del rusk i rasen. Samtidig er schæferbestanden i landet enorm, og det er vel litt håpløst å generalisere en rase med så mange forskjellige individer.

Du har helt sikkert mer kunnskap enn meg, så kom gjerne med statistikker og artikler på temaet. Det er nyttig for både trådstarter og sånne som meg, som kanskje har latt seg smitte av diverse skrekkpropaganda om schæferen.

Jeg måtte sjekke hos Agria, og ser at det er dyrere å forsikre rottweiler enn schæfer. Der fikk jeg utfordret fordommene ;) Hadde vært interessant om noen kunne dele litt kunnskap om helseforskjeller på de to rasene.

Beklager å kuppe tråden din, L.M.!

  • Like 1
Skrevet
Apropos helsa dems, har hørt schæferen gjerne får en del allergier og annet, ved siden av det med HD og sånt. Hvordan er rottisen med dette? De kan jo få HD de også, men hva med andre ting? Og er HD så utbredt i disse rasene om man velger sunne, friske linjer?

Rottweiler er en frisk rase hvis du er litt fornuftig me oppdretter.. Ellers så finnes det både hd og ad på rottisen.. Det skumleste i mitt hode er likevel korsbåndskader.. Man kan ikke si det garantert at det er arvelig, men ser at noen linjer er mer utsatt enn andre..

Ellers vil jeg si at jeg største forskjellen på rasen er at rottisen blir senere moden i hodet, er litt mer selvstendig og tester ut grenser på en helt annen måte enn en gjeter.. De er generelt "hardere" laget, men det er som regel ikke noe problem så lenge man har noen regler i huset ;)

En rottis er også mer stille er min erfaring.. Veldig mye mer stille :P men ulempen er at det er en del vanskeligere å få tak i en ordentlig god brukshund.. Men spørs også veldig på ambisjonene dine også.. Vær obs på å finne en oppdretter som har litt interesse og forståelse for mentaltesting også. Da kommer du langt ;)

Må også si at rottisen sliter generelt lite me allergier, men ser noen linjer sliter me våteksem..

Min erfaring er at schäfer sliter mer me småsykdommer (sensitiv mage, allergi osv).. Mentalt så er det begge deler i begge leirer..

Sent from my GT-I9100

Guest Kåre Lise
Skrevet

Red: La ut statistikk på HD/AD men det ble bare kål med kolonner og rader.. Ligger på dogweb.

Ser man det, rottisen kommer noe bedre ut på HD, Men dårligere på AD. Pest eller kolera, foran eller bak?

Det er vel etterhvert blitt ganske kjent at bruksrasene generelt er under forfall, jeg klarer ikke helt se at rottisen skal være noe unntak fra "regelen".

Her forteller Dirk Vandecasteele (Visepresiden i det Internasjonale Føderasjonen av Rottweilere) om sin drøm under årets IFR VM IPO 2012, han hadde vel ikke gjort dette om alt hadde vært klokkereint.

.

Skrevet

Absolutt. Men det er vel ikke bare synsing at schæferen i større grad enn rottweileren har vært plaget av dårlig helse?

Schæferen er generelt en sjuk rase, det er rottisen også. Rottisen har akkurat de samme plagene som schæferen, HD, AD, OCD, allergier, autoimmun sykdom, osv. Jeg vet ikke hvilke av disse som er hardest rammet, men jeg har sett litt for mye ULIKE plager på begge raser, nok til at jeg antar at det å velge mellom dem på bakgrunn av helse er fullstendig meningsløst.

  • Like 1
Skrevet

Ser man det, rottisen kommer noe bedre ut på HD, Men dårligere på AD. Pest eller kolera, foran eller bak?

OT, men jeg vil ha bak, foran vil hunden legge mye mer av vekten sin, opp til 75 %, i tillegg er leddene og leddfestene i albuene mye mer kompliserte. Så, AD er verre enn både pest og kolera.

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte sjekke hos Agria, og ser at det er dyrere å forsikre rottweiler enn schæfer. Der fikk jeg utfordret fordommene ;) Hadde vært interessant om noen kunne dele litt kunnskap om helseforskjeller på de to rasene.

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Rottweiler er en frisk rase hvis du er litt fornuftig me oppdretter.. Ellers så finnes det både hd og ad på rottisen.. Det skumleste i mitt hode er likevel korsbåndskader.. Man kan ikke si det garantert at det er arvelig, men ser at noen linjer er mer utsatt enn andre..

Ellers vil jeg si at jeg største forskjellen på rasen er at rottisen blir senere moden i hodet, er litt mer selvstendig og tester ut grenser på en helt annen måte enn en gjeter.. De er generelt "hardere" laget, men det er som regel ikke noe problem så lenge man har noen regler i huset ;)

En rottis er også mer stille er min erfaring.. Veldig mye mer stille :P men ulempen er at det er en del vanskeligere å få tak i en ordentlig god brukshund.. Men spørs også veldig på ambisjonene dine også.. Vær obs på å finne en oppdretter som har litt interesse og forståelse for mentaltesting også. Da kommer du langt ;)

Må også si at rottisen sliter generelt lite me allergier, men ser noen linjer sliter me våteksem..

Min erfaring er at schäfer sliter mer me småsykdommer (sensitiv mage, allergi osv).. Mentalt så er det begge deler i begge leirer..

Sent from my GT-I9100

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Guest Gråtass
Skrevet

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Disse to setningene er ikke kompatible. I IPO programmet så krever det at du har en ekstremt stødig, mental nervefast, belastbar og driftig hund- Hvis ikke planen din er å "satse", så bør du holde deg unna en av verdens mest krevende brukshundsporter. Der kreves det gode hunder med tilstrekkelig med drifter og det finner du ikke blandt den gemene hop av eksteriøroppdrettere, uansett om det er rottis eller schäfer.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Det høres rart ut hvis vi snakker om veterinærforsikring så skal jo den dekke skade på hunden, ikke skade på andre hunder og det er sykdommer og skader på rasen forsikringspremien settes etter.

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Både Sch og rottis er brukshund så valget står vel mer mellom om du ønsker rasetypiske individ eller utmuterte utstlillingsvarianter. Jeg skjønner ikke helt dette med ekstreme brukslinjer. I alle kull er det individer og det er vel mer det du må sikte på, å få rette individet når du har bestemt deg for rase og oppdretter. Hvis du vil drive med IPO så er det vel ingen hemmelighet at Schæferen er ett større naturtalent. Der ville nok valget mitt vært enkelt. ;):D

OT men Stordalen har bruksschäfer så det er ikke nødvendigvis en hund for "ekstreme".

Skrevet

Også er det jo greit og nevne at vertfall i C arbeidet så er man avhengig av hjelpsomme figuranter som bruker mye tid på og utdanne deg og din hund og da kan det være greit og ha litt ambisjoner. Dessuten er det en rimelig omfattende sport som krever mye tid og arbeid generellt, bådde fra deg og hunden så om det er det du vil så burde du gå for en hund med litt gutts i. :)

Skrevet

Nå er vel bikkja til stordalen ganske så høyt premiert innen ipo og ettersom jeg vet må denne søte sofahunden til slemmeskole til oppdretteren sin en gang i blant :P det er det ryktene sier i alle fall ;)

Og til ts; allergi er et slit. Er du heldig, så får du bare forallergi og må gå på spesialfor. Men middallergi er noe helt annet.

Jeg har valgt rottis fordi jeg takler ikke lyd og fordi det var det beste valget for meg. Og jeg kan også si at du kommer ikke langt i ipo hvis du skal ha en hobbyhund.. Min hobbyhund var ikke sterk nok mentalt til å tørre å bite i jaktlek engang.. Hun jeg har nå biter, men det nok ikke en hund for hvermansen.. Det står ikke akkurat folk i kø som vil eller kan passe henne feks :P

Men lær rasene å kjenne bedre personlig.. Jeg kan ikke si at rasene er så veldig lik annet enn at de er brukshund og gjør jobben ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet

OT men Stordalen har bruksschäfer så det er ikke nødvendigvis en hund for "ekstreme".

For å si det sånn, det er ikke slik at Mr. Stordalen må anstrenge seg unødig for å håndtere denne hunden, nei. Kustmarkens Qross har vært konkurransehund på internasjonalt nivå, men er nå pensjonert. Den trenes jevnlig for vedlikehold. Den er vel per i dag, en ren show off-hund, for Stordalen sin del, og har lite å gjøre med at "alle" kan å håndtere en bruksschæfer.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...