Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Guest Dratini

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Tusen takk for mye tiltro ;)

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Dessverre er de aller fleste av vokterrasene i landet (og Norden) avlet for utstilling og ikke for sine arbeidsegenskaper.

I Norge er det 2 oppdrettere av Py som bruker sine hunder til vokt av sau, resten er rene utstillingsoppdrettere (sist jeg sjekket).

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Hadde vært spennende å vite hvilken hund dette er (fra hvilken oppdretter) :P

Følger stort ansvar med hunder, og med storvokste raser kreves det enda mer, men synes det er veldig rart at hunden skal endre seg så drastisk etter at den har fylt året. Har jo "noen" års erfaring med rasen, men aldri hatt problemer med å trene de fra tidlig alder.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Siberian husky, lapphund-rasene, setter-rasene og de store vokter-rasene er de som har slitt mest med "2-minutteren", samme rasene nede hos dere? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

Takk takk og snilt sagt, men det hadde vel ikke vært like kult om det var en ukjent grande :P Men det beviser jo at jenta mi har litt vilje iallefall, hun skal til mamman sin hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt uenig i noe av det som blir sagt her om vokterne. Bla. at de ofte er usikre. Mulig det generelt er mye av det, men..

Jeg har en hanne i hus, presa canario, som jeg anser som en stødig og bra hund mentalt. Han er ikke skuddberørt, han er kjempeflink med andre hunder (han får ikke leke med andre hannhunder, men har flott språk med tisper, og overser andre hunder som gjør utfall mot han, noe som har skjedd mange ganger..) Han var veldig trygg og enkel som valp.

Men han har et godt vaktinstinkt, og skal man hilse på han må man følge noen "rettningslinjer". Han er veldig var på situasjonen og folks kroppspråk, og folk som er redde/usikre på han. Men om man overser han til han skjønner at alt er greit, og gir han en godbit etter hvert, så blir man "godkjent" og alt er greit. Jeg pleier ikke å ha han i stua når vi får besøkende han ikke kjenner. Han blir heller sluppet ut i stua litt etter at de har kommet inn og satt seg ned. Han vokter bil og gård, men kun hvis folk er helt nærme, han reagerer ikke om folk går forbi nede på veien, bare om de kommer opp mot huset.

Han er godt sosialisert, for jeg visste jo hva slags hund jeg fikk meg. Det første året trente vi på hundeklubben en gang i uka sammen med mange andre, han var med på flere utstillinger hvor han hilste på mye folk. Men da han ble voksen i hodet fikk han altså likevel en naturlig skepsis til fremmede mennesker.

Han liker også å jobbe, og går ganske bra lydighet, og funker bra til spor, kløv og weightpulling. Han er 64 cm, og ca 56 kg (slank).

Skal man skaffe seg en vokterhund hos en rase hvor instinktene er godt bevart, så må man forberede seg på at man ikke kan trene bort vokterinstinktet, men man kan dempe det, og kontrollere det til en viss grad. Du burde tenke nøye igjennom hva slags hundehold du egentlig vil ha, og hvor mye du er villing til å legge til rette for at ting skal fungere bra.

En annen ting som er med raser som dette, er at de ofte er dominante av natur, og trenger dermed en eier som er 110% konsekvent og rettferdig helt fra begynnelsen av.

Så er det som noen andre sier at noen linjer er avla mer for show, og der er bruksegenskapene og vokten kanskje dempet en god del. Mens andre individer er avla mer etter bruksegenskaper, og det er vel her utfordringa er størst (det vier vel seg selv igrunn).

..Måtte bare legge til at jeg er super superfornøyd med denne hannhunden, og det eneste jeg har å utsette på han er at han kunne hatt høyere terskel for å reagere på fremmede, men ellers er han alt jeg ønsker meg i en hund. Så er det en vokter du vil ha, og du er villig til å jobbe med den og leve med en vokterhund, så kjør på. Bare finn deg en seriøs oppdretter som fokuserer på mentalitet og helse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Hvilke voktere er det snakk om her? Bare nysgjerrig;-)

(av Canarioene er det flere med betsått k-test, og en god del med gjennomført MH i Sverige, enkelte - bla. min egen - faktisk med svært bra MH ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Selvfølgelig. Det bare hørtes ut som om alle store voktere var ubrukelige, så jeg måtte bare motargumentere litt, for min erfaring er litt annderledes :D Kjenner flere andre store voktere som er like bra, og vet også om noen som er veldig dårlige.. men slik er det vel med de fleste type hunder/raser. Oppdretterne har jo mye å si her. Når man avler på en vokterhund er det jo utrooolig viktig at man avler på stødige individer. Det mener nå jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er i stor grad hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er akkurat hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Jeg har presaer som er registrert i UKC og NHL. Dogoen er registrert i NKK. Veldig mange mener at dogo og presa er akkurat det samme, og det er ofte vanskelig å forklare forskjellen uten å gå veldig i detaljer, pga dogoen og presaen kan også ha noen av de samme linjene bak seg.

Men jeg mener at pga bla. selektering over generasjoner, oppdrettere som gikk i to forkjellige retninger, så er det idag to forskjellige raser med samme historie og bakgrunn. Man kan også noen ganger se litt forskjell på en typisk dogo og en typisk presa. En dogo er ofte helt brindel eller helt fawn, har noe mer heng/lepper. En typisk presa er litt mer fast i fisken/mindre heng, og har ofte mye hvite tegninger (ikke alltid). Dette kommer av at det er litt forskjellige raser som er brukt i rekonstrukjonen av forkjellige oppdrettere.

De som driver med presa er som regel helt uinteressert i utstillinger, men avler i hovedsak på temperament. Man får jo heller ikke stilt noe særlig med presa i Norge uansett, etter som at NHL bare arrangerer noen få små utstillinger i året. I Spania skal presaene ha godt vokterinstinkt. Har selv besøkt to presa-oppdrettere på Kanari-øyene. :)

Hos de som driver med dogo så er det noen som er opptatt av temperament/bruksegenskaper og noen som er mest opptatt av utstilling.

Jeg skal ikke si så mye mer om dogo og presa, for jeg er veldig lite objektiv der, og brenner veldig for presaen ,og at det idag har blitt to forskjellige ting :D Har forøvrig hatt begge deler, og vært veldig aktiv i begge miljøer. :)

Hannene er nok hakket mer rolig og fattet. Tispene litt mer stressa/aktive/vimsete. Tispene er litt mer grinete. Hannene er mer uvørne. Hannene mener mer alvor. Det er min erfaring da.

Det er bare å spørre!

.. jeg blir visst aldri ferdig med å skrive jeg :P må bare legge til litt positive sider ved rasene her og. De stikker svært sjeldent av, de er supre familiehunder, knytter seg veldig til eieren, og har en god av og på knapp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Et arbeidsomt individ vil du finne innen enhver rase, selv om det kanskje ikke var arbeidet du forestilte deg, men siden hele tråden ble basert på voktere og rundering/redningsarbeid, syns jeg det er greitt å fortsette der :) Hadde det bare vært snakk om "jobb" fra børjan, så hadde jeg anbefalt GD og spor tvert liksom, jeg har ennå ikke møtt en GD som ikke er sporglad/nøyaktig.

Å endre preferanser som tilpasning/utvidelse av horisonten kan være veldig bra det :) så jeg skjønner at du vil "videreutvikle" tråden, men jeg er fortsatt nysgjerrig på store vokteres egnethet til rundering og redningsarbeide jeg (jeg har svart for gigantene ser jeg, de store har jo et større utvalg, og endel raser jeg ikke er er så godt kjent med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma, jeg tviler ikke på at bikkja di er herlig,men vil du si at han og rasefellene egner seg innen redningsarbeid og rundering?

Nei, altså nå ville jeg hovedsakelig trekke frem at det finnes gode individer av vokterne, som kan fungere til mer enn å bare vokte gården, siden det ble sagt så mye negativt om denne type hund.

Men han hadde nok klart å spore opp folk i skogen, om han hadde blitt lært opp til det. Og hadde det vært noen han kjente litt fra før som han skulle funnet, så hadde det ikke vært noe problem.

Men skulle man trent seriøst, og brukt hunden i en virkelig søks-situasjon på fremmede folk, så ville jeg hatt en rase som var mer sosial ja. Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

For meg er en bra MH en hund som viser minimalt med redsel. Reagerer, avreagerer kjapt, og selvstendig utforsker "faren". Og selvsagt er sosial, håndterbar og skuddfast:)

Hadde min Canario vært 100% i kroppen, ville hun uten tvil egnet seg utmerket som redningshund. Og kjenner faktisk noen andre eksemplarer med samme mentalitet og arbeidsvilje. Så ja, de finnes. Men ikke blandt de tunge, europeiske utstillingsdrogene, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...