Hopp, bit, knurr, røsk - trenger litt motivasjon!

[Mirai]

Jaa, da har vi rundet fem mnd og ting er tydeligvis på gang . Husregler må prøves og testes på nytt (gjerne flere ganger om dagen), det er høylydte protester om det blir timeout etc.

Innendørs er det overlevbart selv om det er mye jobb (sånn er det jo med valper), men vi har et stort problem som ligger utendørs. Jeg hadde akkurat det samme med Mona, så jeg håper og tror at det vil gå over, men jeg må ha en slags løsning i mellomtiden.

Scenario: vi går tur. Marvel blir gira/kjeder seg og hisser seg opp og begynner å hoppe og brøle, mens han napper og biter i alt han kan få tak i av klær, hud, bånd.

Vi løser det innendørs med at han går rett i timeout (han gjør det veldig sjelden inne) for å roe seg ned, men vi føler rett og slett at vi har gått tom for løsninger ute. Det er vanskelig å få tak i ham når han begynner sånn, fordi han hopper og spretter såklart rundt oss i sirkel og har hvertfall ikke lyst til å bli fanget.

Vi har konsekvent prøvd:

- ignorere. Stå helt stille, ingen reaksjon før han mister interessen. Det fungerer ikke. Hvis vi gjør det nå eskalerer intensiteten og han biter og napper hardere frem til det rett og slett ikke går an å bare stå der lenger (vi har prøvd dette både med og uten bånd på)

- gi ham kommando som er uforenelig med atferden (fungerer ikke fordi han er altfor intens der og da)

- bjeffe tilbake, det funket såklart ikke

- godbiter er uinteressant, samme med leke

- stå på kobbelet mens han er i bånd, fungerer ikke fordi han er innen rekkevidde av bein og klær

- holde fast i halsbåndet (fungerer til en viss grad, men han marker og vrir seg rundt og klarer som regel å få fatt i den hånda som holder båndet

Forrige gang jeg gikk tur med ham og han begynte sånn OG var i bånd, så fant jeg ingen annen løsning enn å holde kobbelet i en hånd (festet i selen), og så tok jeg tak i halsbåndet med den andre hånda, oppe bak ørene hans. Hver gang han prøvde å brøle og hoppe strammet jeg halsbåndet og holdt ham opp og vekk fra meg (selvfølgelig ikke svevende i lufta). Så gikk vi bortover sånn frem til han sluttet med idiotien.

Er dette eneste løsningen, eller har noen av dere en fantastisk metode jeg ikke har tenkt på?

Jeg sitter her dekket i gjørme og er litt lei .

PS: Han er ellers snill og grei

PPS: Mona var helt lik og det forsvant med første løpetid, men helt ærlig husker jeg ikke hvordan vi overlevde det!

[tulip]

Du har en flott måte å bruke syns jeg(ja, du må rett og slett være sterke enn ham nå, slik at han tror du er det når han er voksen også), eventuelt begynn med grime. Når du har kontroll over hodet, kan han ikke spinne fra deg, og heller ikke hoppe og bite.

[Ingvild]

Tinka var også sånn (ikke brøling og bjeffing, men hopping, napping og riing i alle fall). Lenge. Fy fader så irriterende det var, så frustrert jeg ble, så vanskelig det var å få håndtert (hun var ikke en liten chihuahua liksom, og Marvel er jo enda større og kraftigere) og så idiot man føler seg når folk ser på. Jeg husker det som helt grusomt, men jeg var tretten år og hadde vel kanskje litt dårligere forutsetninger for å takle det da enn hva jeg har nå.

Uansett. Jeg tror bare jeg ville prøvd å finne noe å binde ham fast i så ofte som mulig når han blir slik, jeg. Så kan du stille deg med ryggen til utenfor båndets rekkevidde og stå der til han roer seg ned igjen. Altså time out slik dere gjør inne, bare at dere gjør det utendørs. Har dere prøvd det? Jeg vet at det kan være vanskelig å være helt konsekvent på det, for det er ikke alltid det er en lyktestolpe en halvmeter fra der han begynner med slikt, og det er ikke sikkert det passer seg å binde ham fast på et travelt fortau for eksempel. Men om dere får løst det slik kanskje sytti prosent av tiden, så blir det litt lettere å hanskes med de siste tretti prosentene hvor dere ikke har mulighet til å binde ham fast.

[Gjest]

Uansett. Jeg tror bare jeg ville prøvd å finne noe å binde ham fast i så ofte som mulig når han blir slik, jeg. Så kan du stille deg med ryggen til utenfor båndets rekkevidde og stå der til han roer seg ned igjen. Altså time out slik dere gjør inne, bare at dere gjør det utendørs. Har dere prøvd det? Jeg vet at det kan være vanskelig å være helt konsekvent på det, for det er ikke alltid det er en lyktestolpe en halvmeter fra der han begynner med slikt, og det er ikke sikkert det passer seg å binde ham fast på et travelt fortau for eksempel. Men om dere får løst det slik kanskje sytti prosent av tiden, så blir det litt lettere å hanskes med de siste tretti prosentene hvor dere ikke har mulighet til å binde ham fast.

Som Ingvlid sier - i stedet for å stå på båndet / holde båndet i ro og ignorere - knyt han fast og ignorer han. Da kan han ikke nå dere eller noe annet, og futten vil gå ut til slutt! Ikke alltid like lett å finne noe å knyte fast til ute, men konsekventhet er kilden til suksess

[Mirai]

Glemte å nevne at vi hat prøvd det også, men jeg syns at det enten tar lang tid å finne egnet sted å binde ham fast, og/eller at det blir mer krig fordi kobbelet må av og på igjen. Men, er villig til å prøve mer .

[Gjest]

Tålmod, tålmod, tålmod!

Er det ikke lyktestolper rundt om veiene? Gjerdestolper? Trafikkskilt (som ikke er nært veien da )? Alt mulig kan jo brukes. Ha langt nok bånd til at du bare kan slenge bånd-enden rundt det du skal knyte det fast i og lage en rask knute. Da blir det vel ikke noe baling med kobbel av/på.

[tulip]

Glemte å nevne at vi hat prøvd det også, men jeg syns at det enten tar lang tid å finne egnet sted å binde ham fast, og/eller at det blir mer krig fordi kobbelet må av og på igjen. Men, er villig til å prøve mer .

En spinnende mastiff er ikke noe morsomt, og det må korrigeres straks, ikke når du fionner en passende plass å gjøre det på.... Grime, eller grepa tak i halsbåndet slik du gjør nå og dra han med deg er det beste du kan gjøre, for da får du umiddelbar korreks.

Edit: Kanger, i lille Norge går det nok greitt de fleste steder, men i en av Londons suburbs er det IKKE okei å binde faste en spinnvill mastiff og snu ryggen til den...

[Mirai]

Jeg er for å vente ut ting (vi festet til og med en ekstra krok på båndet for at det skulle være enkelt å binde ham fast raskt), men jeg følte at det ble mer "slep rundt på hunden som har fest og vil spise deg opp mens du prøver å finne egnet sted" . Altså han får veldig god tid til å drive med denne atferden.

Tulip: jeg tror du har rett i at han må få stoppet det med en gang. Så langt er halsbåndmetoden det som har virket best.

[Ara]

Føler med deg. Oscar hadde også en sånn periode, ikke bite i oss da, men i kobbelet. Tok tak i det og hadde drakamp rundt i ring og vi sleit veldig for han skulle stoppe og roe seg ned. Nytta ikke binde han noe sted, vi måtte også ta tak i halsbåndet slik du gjør for han skulle slutte. Han er nå 12 mnd og 70 kg og kan enda finne på en sjelden gang å gjøre det, og da kjenner man det godt i armene altså hehe. Og når en så stor hund spinner rundt midt på et fortau feks, så nytter det ikke å bruke tid å lete etter noe å binde ham i, må liksom bare ta tak i det med engang og vise det er uakseptabelt å holde på slik.

[Rødhette&Ulven]

Valpis her har begynt med samme greia, når han blir for giret på trening. Og på akkurat denne typen adferd er jeg for korrigering, jeg altså. Gidder sannelig ikke bli trakkasert av valpen! Men hos meg er det jo fordi han vil ha belønningen sin NÅH! at han nafser på meg, så jeg kan håndtere det ved å bryte aktivitenen (økten) umiddelbart samtidig som jeg sier tydelig AU, DIN DRITT! (eller annen tydelig verbal frase). Poenget mitt er å bryte fokuset hans sånn at han blir mottagelig for ny kommando, og når han først ser på meg kan jeg be ham sitte eller gjøre noe annet som er uforenelig med å bite meg i magen... Men her gjelder det jo å være ute i såpass god tid at man kan ta valpen på tanken, og ikke vente til han allerede har blitt helt utilgjengelig. Og det kan jo være en utfordring av og til...

Tror også at det er lurt å introdusere større mengder konsentrasjonsøvelser for hunden når de er i denne fasen, rett og slett for å fylle hodet deres med noe annet enn faenskap. Shaping kan gå litt treigt hvis valpen ikke er veldig klikkerklok allerede (ser min er helt uimottagelig for alt som krever aktiv hjernekapasitet for tiden), men det er en god alder for mer instinktive fokusøvelser som spor og søk.

Lykke til, håper vi overlever de kommende månedene

[Mirai]

Ja, vi hat skjerpet inn på maten så han er mer interessert i godbiter og mer sulten, ellers blåser han i dem. Prøver å legge inn mer hjernestimuli når vi går, eks tilfeldige sitt her og det, kontakt og ikke bare gå i hver vår verden.

Har skikkelig lyst til å gå spor, men er jo umulig å la et spoør ligge her det er folk og hunderidr over ALT.

Vi får se hvem som kommer ut av det med alle lemmer i behold .

Sorry, skriver fra tlf og den lever litt i sin egen verden.

[simira]

Jeg synes måten du håndterer det på virker bra, og er noe av det samme som vi gjorde med Kovu. Full stopp, og hold fast i halsbåndet (vi hadde halsbåndet på selv om han gikk med sele) på en måte som gjør at han ikke når oss. Jeg lurer på om vi en kort periode også hadde med en tauknute eller lignende som vi stappet i kjeften på ham også.

[turbogutten]

Turbo var helt forferdelig med dette naar han var ung (frem til han var 1,5 - 2 ca av det jeg kan huske). Vi proevde det meste sammen med hundetrener, alt fra aa binde han fast til aa bruke struphalsbaand og kvele han til han gav seg - noe som saa absolutt ikke fungerte og jeg aldri vil anbefale noen andre..

Loesningen ble - grime naar vi gikk tur paa steder hvor jeg ikke hadde binde muligheter rundt hver sving, og uten baand paa plasser hvor det var mange muligheter for aa binde han. F.eks parkeringsplasser.

Etterhvert som han ble eldre og litt roligere begynte jeg aa droppe grime hele turen men dersom han ble gal tok jeg han i halsbaandet til han ble rolig nok til aa faa paa grime og vi kunne gaa videre. Etterhvert kunne jeg bare vise han grimen naar han begynte ogsaa roet han seg igjen.

Turbo var/er i tillegg en skikkelig stressbiter saa det var mange turer blodet naermest rant fra armene mine naar jeg var ferdig med tur eller trening. Heldigvis er han blitt en flink gutt med tiden men han kan fortsatt finne paa aa tulle dersom han blir for ivrig - han er 6,5 aar

[Guest Kåre Lise]

Jeg sitter her dekket i gjørme og er litt lei .

PS: Han er ellers snill og grei

PPS: Mona var helt lik og det forsvant med første løpetid, men helt ærlig husker jeg ikke hvordan vi overlevde det!

kanskje ingen trøst men hannhunder får ikke løpetid.. De blir voksne, bare ikke like fort....

[Raksha]

Halsbånd og sele så han ikke får tak i dere er også mitt beste tips. Ellers så kan jo munnkurv være en alternativ? Prøvde det ikke selv, men hadde glatt gjort det om jegfår en slik hund igjen. Kahlo nyttet det ikke å binde - hun la seg bare ned og ventet til jeg kom til bake og så var det akkurat samme greia. Jeg husker ikke helt hvordan jeg fikk det bort, og det forsvant vel ikke helt før hun var nesten to (smerte og stressrelatert på henne). Men du har min fulle medfølelse! Var mange turer jeg gikk gråtende inn fordi jeg blødde fra armer og bein...

Eneste jeg husker hadde effekt på kahlo som prevantivt var å leke mer med henne, ha drakamp, ha tydelige regler på drakampen da, men herje og fjolle masse med leke, aldri aldri med hender.

[antonia]

Boxern her var slik første mnd etter jeg fikk han, og da var han 3,5år og nesten 30kg. Så kan si jeg føler med deg!

Her funka heller ikke ignorering, godbiter, leker eller å knytte han fast! Det eneste som hjalp var å følge nøye med på han når vi gikk, hvordan har har i sekundene før han klikka mongo! Høyere hale? Annerledes gange? Mye titting på deg? Fanskap i blikket?

I det han viste ett av de tegnene, avledet jeg med det jeg kunne komme på der og da! For før han når galskapnivå, er det mulig å nå gjennom!

Virker nå som om han har glemt at han kan oppføre seg slik, da det er 11mnd siden sist tullefære!

Er du for sent ute å dyret alt har blitt mongo, så bli så kjedelig du overhodet kan, sett deg ned, hold han fast å ikke gi deg før han er rolig! Funket i allefall for oss:)

[Aymee]

Hadde samme greie på Delta en stund, og vi prøvde også det meste. Det eneste som faktisk fungerte var å holde i halsbåndet så hun ikke nådde hender/albuer/bein/klær/whatever til hun var helt rolig. Jeg feila litt på at jeg gikk videre for tidlig i en periode, men når jeg faktisk klarte å vente til hun landa og ikke bare når hun klarte å sitte pent så ga det seg forholdsvis kjapt.

Nå om dagen når hun girer seg opp (dog det er sjeldent hun faktisk henger i armene nå, haha, det er mer når jeg ser hun begynner å gire seg når jeg vil ha ro) trenger jeg bare legge en hånd på båndet/halsbåndet så roer hun seg med en gang.

Håper det løser seg snart, valpetida kan være ett helvette

[puddellover]

Analyser i hvilke stiuasjoner dette skjer. Skriv det opp dette etter den uønskede situasjonen oppstår, og når dere vet hva som trigger det, så utsetter dere han for den situasjonen som utløser dette (i kontrollerte omgivelser) med sanksjoner dere vet funker. Dere må selvfølgelig føle dere litt fram på det. Så etterhvert som dere har prøvd ulike ting så skriver dere opp hva som funker og ikke funker. F. eks binde fast i et tre - avhengig av at dere går tur der dere vet det er mulig å binde han fast.

[spot]

Jeg har til gode å være avhengig av en lyktestolpe for å dressere en hund. Slik tulleatferd korrigerer jeg straks. Der og da i øyeblikket slik at hunden forstår at dette er ikke lov. Enkelt og greit. Vanskeligere er det ikke.

[Mirai]

Spot: hvordan korrigerer du det?

[Mari]

Jeg har til gode å være avhengig av en lyktestolpe for å dressere en hund. Slik tulleatferd korrigerer jeg straks. Der og da i øyeblikket slik at hunden forstår at dette er ikke lov. Enkelt og greit. Vanskeligere er det ikke.

Slike innlegg er så utrolig lite hjelpsomme og jeg mistenker de å være selvhevding fra ende til annen. "Se så flink jeg er som får til med største selvfølge det du strever med. Ikke har jeg tenkt å gi spesifikke råd heller, for såååå enkelt er dette for meg at selv en amøbe burde skjønne hvordan det funker. Enkelt og greit. Vanskeligere er det ikke."

Hva er poenget med dette innlegget annet enn å få IW til å føle seg dust og du til å føle deg kul?

Som om IW ikke har prøvd å korrigere liksom.

Du er flink, IW! Du har fått mange gode råd. Valpetiden er en utfordring, spesielt med så store og sterke valper. Hold ut! Dette kommer til å gå over.

[TonjeM]

Jeg har til gode å være avhengig av en lyktestolpe for å dressere en hund. Slik tulleatferd korrigerer jeg straks. Der og da i øyeblikket slik at hunden forstår at dette er ikke lov. Enkelt og greit. Vanskeligere er det ikke.

Er på linje med Mari her altså.. synes også sånt virker som "jeg er sinnsykt flink for jeg synes dette er så trivielt at jeg gidder ikke utdype eller begrunne". Og akkurat her synes jeg i tillegg det vitner om en enorm kunnskapsløshet om andre hundetyper enn akkurat de førermyke hundetypene eller veike settere... IW har en hunderase som ikke er førermyk og som du ikke vinner over egentlig, det er den for stor og uavhengig for.

Stå på IW. Jeg kan ikke hjelpe deg med noe konkrete råd for akkurat denne problematikken utover det du har fått. Å lære lek, både å starte og avslutte lek, kan nok være en hjelp tror jeg, fordi det innebærer å lære inn en sluttkommando som du kan bruke ellers. Lekeregler lærer du inn på stuegulvet og lek-slutt kommandoen lærer du inn ved å redusere intensitet på sluttenfør du avslutter helt med lek-slutt kommando og gå ut på kjøkkenet og hente noe ekstra godt i kjøleskapet eller simpelthen lufte seg litt ute - slik at lek-slutt kommandoen blir veldig veldig positiv i seg selv. Ellers tror jeg det er viktig at du jobber med han i alle andre settinger også, at du har rigide regler i hverdagen ellers (av type - ikke gå ut av døren før jeg sier det er lov - du forhindrer han ved å blokkere døråpningen fysisk, ikke komme opp i sofaen uten invitasjon - forutsetter at du har lært inn gå ned-kommando utenom, slik at du bare kommanderer han ned skulle han komme opp uten invitasjon etc - slike ting som er lette å lykkes med men som samtidig lærer lille jypling at du bestemmer.. ) og så kan det smitte over på ute-situasjonen også. Men jeg tipper du vet sånt allerede. Du fikser dette vet du - er bare litt slitsomt og smertefullt på veien!

[spot]

Spot: hvordan korrigerer du det?

Jeg må se hunden i situasjonen før jeg kan svare konkret på det. Og ikke minst hvordan eier samhandler med hunden sin.

Men slike tilfeller bunner som regel alltid i eiers atferd, og ikke at det er noe "feil" med hunden. En tydeligere tilbakemelding fra eier løser som regel slike "problemer" greit.

Nei, det betyr ikke at "se på meg hvor flink jeg er" som det påstås her.

Det betyr imidlertid at jeg er uenig med de som vil binde fast hunden i en stolpe. Jeg erfarer at det er mer hensiktsmessig å korrigere hunden akkurat i øyeblikket. Det beste er selvsagt være såpass på forskudd at hunden hindres i å komme i dette moduset, men det kan likevel skje. Og etter mitt syn gir det bedre effekt, og raskere læring å korrigere der og da.

(Forøvrig har jeg hatt til sammen 13 forskjellige hunderaser, og har også en god del erfaring med å trene andre hunder enn mine egne. Så dette handler ikke bare om førermyke settere, som det skrives her.)

[Mari]

Jeg må se hunden i situasjonen før jeg kan svare konkret på det. Og ikke minst hvordan eier samhandler med hunden sin.

Men slike tilfeller bunner som regel alltid i eiers atferd, og ikke at det er noe "feil" med hunden. En tydeligere tilbakemelding fra eier løser som regel slike "problemer" greit.

Hvorfor insinuere at det er et relasjonelt problem mellom hund og eier, når dette er helt normal valpeatferd? Du bare sår usikkerhet hos en eier som er helt åpen i denne tråden om at hun trenger motivasjon (les overskriften), hvordan hjelper egentlig det?

"Slike tilfeller"... Jeg himler litt med øynene. Som om dette er indikativt på et problem, og ikke bare er en liten valp som gjør slik valper ofte gjør. Han er 5 måneder gammel, og av en rase som blir svært sent modne.

Ingen mener det er noe feil med hunden. Jeg tror ikke det er noe feil med eier heller jeg da men, eller at hun nødvendigvis er for utydelig.

Jeg tror vi har med å gjøre en fem måneder gammel valp som girer seg opp veldig - som et resultat av verden rundt han - litt etter litt, sånn at han blir en liten trykkkoker, og til slutt må alt bare få et utløp og da blir han en liten tulling som spinner rundt seg selv og bare må få utløp for energien sin, tulletakene og hans forbigående disconnect med egen hjerne. Da får vi en ukontrollerbar situasjon i en liten stund. Dette er ikke unormalt, det ser vi av tråden der mange forteller om lignende erfaringer.

Jeg tror ikke han er så mottakelig når han er kommet dit, så det spiller neppe så innmari stor rolle hva IW gjør akkurat der og da. Det hun må gjøre er å være i forkant, forsøke å identifisere tegn han gir, styre han før han kommer dit i den grad IW klarer, og vente på at hunden modnes rett og slett. Enkelte ting går over av seg selv med tiden til hjelp, det er brannslukning vi driver med fram til da, det, og å forsøke å unngå å forsterke atferden. Her er IW på lang vei allerede.

Jeg tror det er det vi snakker om. La oss nå ikke gjøre dette større enn det det trenger å være.

Jeg synes også at TonjeM har fine tanker om å bygge tillit og kommunikasjon dere mellom ved å gjøre aktiviterer sammen du og Marvel. Jeg tror ikke det spiller så stor rolle hva dere gjør, så lenge det er noe dere er to om. Litt lydighetstrening, litt spor kanskje, mye positiv ros og lek. Dette vil du ha igjen for senere, en hund som tyr til deg fordi det er dere to som gjør ting sammen.

Å ha så strenge regler i heimen tror jeg ikke er nødvendig som atferdsendrende tiltak slik ståa er nå, der tror jeg du kan gjøre det som passer deg, men det er klart at folk er forskjellige her.

[simira]

Jeg må se hunden i situasjonen før jeg kan svare konkret på det. Og ikke minst hvordan eier samhandler med hunden sin.

Men slike tilfeller bunner som regel alltid i eiers atferd, og ikke at det er noe "feil" med hunden. En tydeligere tilbakemelding fra eier løser som regel slike "problemer" greit.

Nei, det betyr ikke at "se på meg hvor flink jeg er" som det påstås her.

Det betyr imidlertid at jeg er uenig med de som vil binde fast hunden i en stolpe. Jeg erfarer at det er mer hensiktsmessig å korrigere hunden akkurat i øyeblikket. Det beste er selvsagt være såpass på forskudd at hunden hindres i å komme i dette moduset, men det kan likevel skje. Og etter mitt syn gir det bedre effekt, og raskere læring å korrigere der og da.

(Forøvrig har jeg hatt til sammen 13 forskjellige hunderaser, og har også en god del erfaring med å trene andre hunder enn mine egne. Så dette handler ikke bare om førermyke settere, som det skrives her.)

Jeg har mindre enn ti års arfaring med hund og har ikke hatt hovedansvar for mer enn to ulike raser. Likevel har jeg greid å gi IW et par tips som muligens kan hjelpe, uten at det gjør noen skade hvis det er feil.

Jeg foreslår at hvis du ikke kan komme med noe konstruktivt som faktisk kan hjelpe trådstarter så kan du kanskje bare la være å poste?