Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle hundeelskere. Har hatt hund hjemme under hele oppveksten min (hadde først en eldre irsk setter -tispe på for, og så en cavalier king charles spaniel vi har hatt fra han var valp), og uansett om jeg nå er voksen så legger jeg meg alltid ned på gulvet og leker sammen med hunder jeg ser.

Er nå student og bor i leilighet i Oslo (lov med dyr), med bakgård og kort avstand til park. Savner alt for mye å ha hund, så kjenner jeg må ha en følgesvenn. Viktig for meg er at hunden ikke trenger alt for mye mosjon, men tre turer daglig og litt lek i park er passelig. Hunden må heller ikke røyte alt for mye, ettersom jeg er ganske lat med nedvask og støvsuging... ups. :innocent:

Lurer på om dere har noen tips til ideelle hunder for studenter? Hunden må jo da kunne være hjemme alene, men jeg er ellers flink til å gi hunden godt lynne og supermye kos. Er også interressert om folk har tips om hvordan det er å ha hund som student (alene)? Hvordan er dette for hunden?

Ønsker en liten - mellomstor hund, og har sett en del på typer som mops og shar-pei. Mest av alt fordi disse er så gode og rynkete, og har hørt de passer fint i byområder. Noen som har erfaringer her?

Skrevet

Hva med en cavalier? Siden du allerede kjenner rasen. De virker så utrolig herlige, har ei venninne med en, den er bare herlig :) Evt king Charles spaniel, bittelitt større, men skal visst være en friskere rase :)

Skrevet

Mops røyter vel ganske mye i perioder. Men når det er sagt så røyter de fleste hunder, så det kommer jo an på hvor viktig dette med lite røyting er for deg.

Skrevet

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

  • Like 3
Skrevet

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Skrevet

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Skrevet

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Skrevet

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Skrevet

Papillon/phalene! :) Er selv student med papillon. Billige i drift, masse hund i liten kropp, masse moro og minimalt med røyting ift mange andre raser synes jeg. Frisk er rasen kjent for å være også. Bare å spørre om rasen fatter interesse hos deg.

Ellers kunne sikkert mops passet bra, men det å ha en frisk hund er som tidligere nevnt veldig greit med studentbudsjett. Helse er viktig uansett rase da. :)

Skrevet

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Skrevet

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Skrevet

Om du liker rynkehunder og lite røyting: basenji.

De er selvstendige og det er ikke alle som kan slippes løs, og de er ikke superenkle å trene, men stort sett ukompliserte og trives nok godt med bylivet :)

Skrevet

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Heftige rynker er jo ikke akkurat et sunnhetstegn i seg selv, og er jo ofte forbundet med øyeproblemer som entropion, men som Benedicte nevner så finnes det jo hunder, som basenji, som har rynker men i mindre skala.

  • Like 1
Skrevet

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Har bare hatt havanais selv av rasene jeg nevnte og når de har lang pels er det en god del jobb. Min klipper jeg veldig kort så da trenger jeg ikke å børste så mye, bare en gang i blant :)

Helsen på havanaisen har tidligere vært god men nå har rasen blitt veldig populær fort og da har det vel desverre dukket opp litt av hvert har jeg inntrykket av så det er viktig å kjøpe av seriøs oppdretter som har friske og helseundersøkte hunder :)

Skrevet

KAn ikke si for sikkert, men møtte en oppdretter av rasen, og de sa at de var ganske like, men at King Charles spanielen har en bedre helsestatistikk enn cavalieren :) Er vel ikke såå kjempe utbredt av de i norge kanskje, men de har da en liten hjemmeside :)http://kcn.charliefriends.net/

Skrevet

Jeg har ikke noe rasetips (ser du har fått mange allerede), men tenkte å si noe om hvordan det er å ha hund som student :) På generelt basis er min oppfatning at studenttilværelsen er friere og mer fleksibel enn hvis du jobber heltid. Det kommer selvfølgelig an på hva og hvor du studerer, og om du jobber ved siden av. I stor grad kan du jo styre dagene dine selv, så lenge du følger opp obligatorisk aktivitet. Jeg, for eksempel, går på forelesninger, men leser stort sett hjemme. Tror ikke det hadde vært noe problem for hunden om jeg valgte å lese på universitetet i stedet, men for meg føles det bedre å gjøre det sånn. Våre dager ser sånn ut: Stå opp - lufte hunden - dra på forelesning - dra hjem og lese - gå en lengre tur/trene - eventuelt lese litt til. På kveldstid varierer det litt hvor mye jeg er hjemme, men hunden klarer fint å være aleine noen timer. Passer også på å gi henne det hun trenger av hjernetrim og lek. For oss funker dette kjempefint.

Dette gjelder altså en voksen hund. En valp vil selvfølgelig bli noe helt annet. Hvis du skal ha valp - gjør det når du vet at du kan bruke all tid og krefter på den. Jeg ville aldri turt å skaffe meg valp midt i et semester.

Skrevet

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Om du liker rynkehunder og lite røyting: basenji.

De er selvstendige og det er ikke alle som kan slippes løs, og de er ikke superenkle å trene, men stort sett ukompliserte og trives nok godt med bylivet :)

Enig i disse, men TS skriver jo også at det er viktig at hunden ikke har behov for så mye mosjon. Og begge disse rasene krever vel ganske mye mosjon? Men det spørs jo hva du, TS, mener blir for mye? Du skriver at du kan gi tre turer daglig, pluss lek i park, men hvor lange turer tenker du da? :)

Skrevet

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Skrevet

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Skrevet

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Skrevet

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Med tre turer mener jeg to litt mindre turer for å få luftet seg litt og gått på do, og en lang tur midt på dag ca. :yes: Er det vi har brukt å gitt vår Cavalier og dette har funket bra, pluss kos og litt hjernetrim hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du gidder klippe - bichon frise?

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Bichon er jo veldig morsom og søt, selv om de jeg har erfaring med har vært ganske irritable. Men kan man klippe selv? Eller må man få gjort det med "frisøren"?

Løwchen kjenner jeg ikke noe særlig til, men den var fryktelig søt i hvalpeklippen! Hvor ofte må slike klippes? Og er dette også noe man kan gjøre hjemme?

Skrevet

Du kan helt fint klippe selv ja :) Mange tilbyr klippekurs, forskjellige raser har forskjellige klipper. Eller så kan du bare drite i hvordan de skal være og barbere dem :P jeg tror det holder å klippe hver 2-3 mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...