Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Hei alle hundeelskere. Har hatt hund hjemme under hele oppveksten min (hadde først en eldre irsk setter -tispe på for, og så en cavalier king charles spaniel vi har hatt fra han var valp), og uansett om jeg nå er voksen så legger jeg meg alltid ned på gulvet og leker sammen med hunder jeg ser.

Er nå student og bor i leilighet i Oslo (lov med dyr), med bakgård og kort avstand til park. Savner alt for mye å ha hund, så kjenner jeg må ha en følgesvenn. Viktig for meg er at hunden ikke trenger alt for mye mosjon, men tre turer daglig og litt lek i park er passelig. Hunden må heller ikke røyte alt for mye, ettersom jeg er ganske lat med nedvask og støvsuging... ups. :innocent:

Lurer på om dere har noen tips til ideelle hunder for studenter? Hunden må jo da kunne være hjemme alene, men jeg er ellers flink til å gi hunden godt lynne og supermye kos. Er også interressert om folk har tips om hvordan det er å ha hund som student (alene)? Hvordan er dette for hunden?

Ønsker en liten - mellomstor hund, og har sett en del på typer som mops og shar-pei. Mest av alt fordi disse er så gode og rynkete, og har hørt de passer fint i byområder. Noen som har erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene! :) Er selv student med papillon. Billige i drift, masse hund i liten kropp, masse moro og minimalt med røyting ift mange andre raser synes jeg. Frisk er rasen kjent for å være også. Bare å spørre om rasen fatter interesse hos deg.

Ellers kunne sikkert mops passet bra, men det å ha en frisk hund er som tidligere nevnt veldig greit med studentbudsjett. Helse er viktig uansett rase da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Heftige rynker er jo ikke akkurat et sunnhetstegn i seg selv, og er jo ofte forbundet med øyeproblemer som entropion, men som Benedicte nevner så finnes det jo hunder, som basenji, som har rynker men i mindre skala.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Har bare hatt havanais selv av rasene jeg nevnte og når de har lang pels er det en god del jobb. Min klipper jeg veldig kort så da trenger jeg ikke å børste så mye, bare en gang i blant :)

Helsen på havanaisen har tidligere vært god men nå har rasen blitt veldig populær fort og da har det vel desverre dukket opp litt av hvert har jeg inntrykket av så det er viktig å kjøpe av seriøs oppdretter som har friske og helseundersøkte hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KAn ikke si for sikkert, men møtte en oppdretter av rasen, og de sa at de var ganske like, men at King Charles spanielen har en bedre helsestatistikk enn cavalieren :) Er vel ikke såå kjempe utbredt av de i norge kanskje, men de har da en liten hjemmeside :)http://kcn.charliefriends.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe rasetips (ser du har fått mange allerede), men tenkte å si noe om hvordan det er å ha hund som student :) På generelt basis er min oppfatning at studenttilværelsen er friere og mer fleksibel enn hvis du jobber heltid. Det kommer selvfølgelig an på hva og hvor du studerer, og om du jobber ved siden av. I stor grad kan du jo styre dagene dine selv, så lenge du følger opp obligatorisk aktivitet. Jeg, for eksempel, går på forelesninger, men leser stort sett hjemme. Tror ikke det hadde vært noe problem for hunden om jeg valgte å lese på universitetet i stedet, men for meg føles det bedre å gjøre det sånn. Våre dager ser sånn ut: Stå opp - lufte hunden - dra på forelesning - dra hjem og lese - gå en lengre tur/trene - eventuelt lese litt til. På kveldstid varierer det litt hvor mye jeg er hjemme, men hunden klarer fint å være aleine noen timer. Passer også på å gi henne det hun trenger av hjernetrim og lek. For oss funker dette kjempefint.

Dette gjelder altså en voksen hund. En valp vil selvfølgelig bli noe helt annet. Hvis du skal ha valp - gjør det når du vet at du kan bruke all tid og krefter på den. Jeg ville aldri turt å skaffe meg valp midt i et semester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Om du liker rynkehunder og lite røyting: basenji.

De er selvstendige og det er ikke alle som kan slippes løs, og de er ikke superenkle å trene, men stort sett ukompliserte og trives nok godt med bylivet :)

Enig i disse, men TS skriver jo også at det er viktig at hunden ikke har behov for så mye mosjon. Og begge disse rasene krever vel ganske mye mosjon? Men det spørs jo hva du, TS, mener blir for mye? Du skriver at du kan gi tre turer daglig, pluss lek i park, men hvor lange turer tenker du da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Med tre turer mener jeg to litt mindre turer for å få luftet seg litt og gått på do, og en lang tur midt på dag ca. :yes: Er det vi har brukt å gitt vår Cavalier og dette har funket bra, pluss kos og litt hjernetrim hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gidder klippe - bichon frise?

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Bichon er jo veldig morsom og søt, selv om de jeg har erfaring med har vært ganske irritable. Men kan man klippe selv? Eller må man få gjort det med "frisøren"?

Løwchen kjenner jeg ikke noe særlig til, men den var fryktelig søt i hvalpeklippen! Hvor ofte må slike klippes? Og er dette også noe man kan gjøre hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...