Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Hei! hørte en historie om ei som hadde vært forvert, og ikke forsikret hunden, noe som står på kontrakten! hunden skadet seg og måtte avlives, noe forvert hadde dekt! men når hunden skulle forsikres kan da oppdretter kreve erstatning for ny hund? ettersom det var en skade som kunne vært ungått, og hunden skulle være forsikret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier/oppdretter burde kontakte en advokat og forhøre seg om dette spørsmålet, for mye kommer jo an på hva som konkret står i kontrakten. Om det er nevnt noe om erstatning ol.

Som eier/oppdretter av en hund som skal ut på foravtale anbefaler jeg disse å tegne forsikringen selv, både for å dekke veterinærutgifter og for livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvem hunden skulle vært forsikret på da. Er avtalen at oppdretter skulle stå som forsikringstaker, og da seff betalt for det, er det greit å kreve erstatning. Og da burde jo oppdretter vite om den var forsikret eller ei. Om forvert skulle betale forsikringen er det jo naturlig at denne sto som forsikringstaker og da kan ikke oppdretter kreve en dritt i etterkant. I mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis oppdretter betaler forsikringen på hunden hvordan virker dette i praksis da? Ved dødsfall så får jo oppdretter summen som hunden er livsforsikret for, men hvis forvertene har skader el. så må vell de bruke forsikringen? Da må jo oppdretter også passe på at pengene som h*n får igjen skal overføres til forvertene. eller? Tungvindt høres det ut som.

ja litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvor hunden er forsikret og hvordan veterinæren praktiserer. Selv betalte jeg kun egenandel på ting som forsikringen dekker og slipper derfor tenke på tilbakebetaling av eventuelle utlegg. Sånn ellers er det ikke all verden å overføre penger fra egen konto til forvert dersom denne dekker mer enn egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Om det var uklart så er jeg ihvertfall helt enig med deg. Og avtalen du snakker om hørtes veldig fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Det er jo rett og rimelig det, så lenge oppdretter betaler livsforsikringen. Men om oppdretter skal ha utbetalt livsforsikringa, så må vedkommende også betale forsikringa. Ihvertfall livsforsikringa. Du kan da ikke mene at forvert skal betale livsforsikring på en hund som ikke er sin og så skal oppdretter få den utbetalt når hunden dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Alle GDoppdrettere som har forsikring som "krav" gjør det slik, da får de iallefall utbet salgsverdien på bikkja om forvert ikke har forsikring/råd til å reparere skader. Og forverten blir svartelista i miljøet... For det koster MYE med skade på stor hund i forhold til mindre, bare i medisiner etter feks mageomdreining er det helt sjukt mye peng som går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart ikke betalt livsforsikring på en hund jeg bare hadde fått halvparten av forsikringssummen for om den døde. Min utgift, min utbetaling. Vil oppdretter ha livsforsikring, får oppdretter betale livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge forvertshunden er i mitt eie, så betaler jeg alt av forsikringer og får alt av utbetalinger. Forvert må betale egenandelen ved skade, sykdom dekker jeg. Alternativet er at jeg betaler livs og avlsforsikring, så betaler forverten veterinær forsikringen. Jeg ser ingen problemer med en slik løsning. Jeg hadde forøvrig aldri betalt på en livsforsikring og gitt oppdretteren halvparten av utbetalingen. Hadde oppdretteren gitt meg en ny hund vederlagsfritt om forvertshunden døde, uansett årsak? Neppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres mest riktig ut og rettferdig ut at den som EIER hunden betaler livsforsikringen og får pengene ved evt dødsfall på hunden. Dette blir jo da som oftest oppdretter i de første årene av hundens liv, så lenge hunden kan gi kull osv. Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet. Det høres jo helt merkelig ut at de skal ha noe penger hvis den dør, det er jo ikke deres eiendom, og ikke de har ikke betalt noe for den! Livsforsikringspengene er jo en utbetaling som er ment å erstatte det man betalte for hunden. En fôrvert har ikke betalt noe og EIER den ikke - ikke ennå.

For meg høres det mer naturlig og riktig ut at når hunden overføres til fòrverten og blir dennes eiendom etter endte plikter og antall kull, sier oppdretter opp livsforsikringen og så er det opp til fôrverten (som nå blir eier) om hun eller han vil fortsette med livsforsikrings-biten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...