Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Hei! hørte en historie om ei som hadde vært forvert, og ikke forsikret hunden, noe som står på kontrakten! hunden skadet seg og måtte avlives, noe forvert hadde dekt! men når hunden skulle forsikres kan da oppdretter kreve erstatning for ny hund? ettersom det var en skade som kunne vært ungått, og hunden skulle være forsikret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier/oppdretter burde kontakte en advokat og forhøre seg om dette spørsmålet, for mye kommer jo an på hva som konkret står i kontrakten. Om det er nevnt noe om erstatning ol.

Som eier/oppdretter av en hund som skal ut på foravtale anbefaler jeg disse å tegne forsikringen selv, både for å dekke veterinærutgifter og for livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvem hunden skulle vært forsikret på da. Er avtalen at oppdretter skulle stå som forsikringstaker, og da seff betalt for det, er det greit å kreve erstatning. Og da burde jo oppdretter vite om den var forsikret eller ei. Om forvert skulle betale forsikringen er det jo naturlig at denne sto som forsikringstaker og da kan ikke oppdretter kreve en dritt i etterkant. I mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis oppdretter betaler forsikringen på hunden hvordan virker dette i praksis da? Ved dødsfall så får jo oppdretter summen som hunden er livsforsikret for, men hvis forvertene har skader el. så må vell de bruke forsikringen? Da må jo oppdretter også passe på at pengene som h*n får igjen skal overføres til forvertene. eller? Tungvindt høres det ut som.

ja litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvor hunden er forsikret og hvordan veterinæren praktiserer. Selv betalte jeg kun egenandel på ting som forsikringen dekker og slipper derfor tenke på tilbakebetaling av eventuelle utlegg. Sånn ellers er det ikke all verden å overføre penger fra egen konto til forvert dersom denne dekker mer enn egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Om det var uklart så er jeg ihvertfall helt enig med deg. Og avtalen du snakker om hørtes veldig fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Det er jo rett og rimelig det, så lenge oppdretter betaler livsforsikringen. Men om oppdretter skal ha utbetalt livsforsikringa, så må vedkommende også betale forsikringa. Ihvertfall livsforsikringa. Du kan da ikke mene at forvert skal betale livsforsikring på en hund som ikke er sin og så skal oppdretter få den utbetalt når hunden dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Alle GDoppdrettere som har forsikring som "krav" gjør det slik, da får de iallefall utbet salgsverdien på bikkja om forvert ikke har forsikring/råd til å reparere skader. Og forverten blir svartelista i miljøet... For det koster MYE med skade på stor hund i forhold til mindre, bare i medisiner etter feks mageomdreining er det helt sjukt mye peng som går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart ikke betalt livsforsikring på en hund jeg bare hadde fått halvparten av forsikringssummen for om den døde. Min utgift, min utbetaling. Vil oppdretter ha livsforsikring, får oppdretter betale livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge forvertshunden er i mitt eie, så betaler jeg alt av forsikringer og får alt av utbetalinger. Forvert må betale egenandelen ved skade, sykdom dekker jeg. Alternativet er at jeg betaler livs og avlsforsikring, så betaler forverten veterinær forsikringen. Jeg ser ingen problemer med en slik løsning. Jeg hadde forøvrig aldri betalt på en livsforsikring og gitt oppdretteren halvparten av utbetalingen. Hadde oppdretteren gitt meg en ny hund vederlagsfritt om forvertshunden døde, uansett årsak? Neppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres mest riktig ut og rettferdig ut at den som EIER hunden betaler livsforsikringen og får pengene ved evt dødsfall på hunden. Dette blir jo da som oftest oppdretter i de første årene av hundens liv, så lenge hunden kan gi kull osv. Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet. Det høres jo helt merkelig ut at de skal ha noe penger hvis den dør, det er jo ikke deres eiendom, og ikke de har ikke betalt noe for den! Livsforsikringspengene er jo en utbetaling som er ment å erstatte det man betalte for hunden. En fôrvert har ikke betalt noe og EIER den ikke - ikke ennå.

For meg høres det mer naturlig og riktig ut at når hunden overføres til fòrverten og blir dennes eiendom etter endte plikter og antall kull, sier oppdretter opp livsforsikringen og så er det opp til fôrverten (som nå blir eier) om hun eller han vil fortsette med livsforsikrings-biten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...