Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Mens jeg har inntrykk av at den engelske er mer vimsete enn de andre setterne, og har vært borti flere IS'er og GS'er som lever som familiehunder (mulig de er med på jakt den ene gangen i året, men det velger jeg å se bort i fra, da de har levt et rent familieliv utenom), og virker rolige og som supre familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. :)

Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase.

Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det. :)

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

ja, det er en dyp vits vettu :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setter er rasen som ligger hjerte mitt nærmest! Jeg har trent, gått turer, stelt og passet masse irske settere for en oppdretter i flere år. Hatt en hjemme her i over 1 år(fra valp). Jeg har valgt og ikke ha en irsk setter rett og slett fordi jeg ikke føler det er rett, og fordi jeg ikke tror jeg klarer å gi den det den trenger og fortjener. De jeg har hatt mye med å gjøre er noen virkelig virkelig bra jakthunder og den oppdretteren har avlet veldig mye bra hunder. Alle sammen har vært noen livlige og kjekke hunder som er veldig glad i folk. De har klart seg fint med normale turer en stund men det mangler noe! Det går en stund og de får liksom aldri nok, blir aldri helt fornøyd. Så fort de har fått gått på jakt/trening så er de fornøyd. De er liksom skapt for det! Det er kloke hunder som er kjekk å jobbe med og jeg liker de virkelig. Hos meg hadde ikke en irsk setter blitt en typisk "familiehund" men den ville blitt trent i lydighet, agility(for morro skyld), spor og rundering.

Jeg vil veldig gjerne ha en irsk setter en dag og jeg håper at hode mitt(og helsen min) kan tillate meg å gjøre det, men til nå så har jeg ikke klart å skaffe meg en fordi det er jakthunder og jeg vil ha i fra de linjene! Skal dere ha en irsk setter så vær nøye på valg av oppdretter og gjerne prøv å finne noen som ikke avler ekstreme jakthunder. Kanskje utstillingslinjene hadde vært noe? og DET trodde jeg aldri jeg skulle sakt for jeg liker faktisk ikke de linjene, men så vet jeg hvordan jeg vil ha rasen og liker ikke å se den bli "ødelagt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det vimset jeg får litt ... bange anelser om. Og jeg ser for meg vimset bare øker jo mindre aktivitet de får :fear:

Men som Monica har jeg også vært borti spesielt IS og en Gordon-blanding som har vært skikkelig bra familiebikkje. Mye mer kontaktsøkende enn Labradoren min, og svimete nok til at de hverken var miljøberørte eller utagerende ( :lol: ). Men det er jo også som Mari sier - individsbetinga. Men så er det jo denne utstillingsavlen da. Er den sånn som på andre raser at det er generelt dårligere helse og dårligere mentalitet da? Har vært borti en utstillings-IS som var veldig VELDIG myk. Myk som smør og fløyel og vann egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

:D :D :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min tredje og fjerde engelsksetter nå, og jeg kjenner meg ikke igjen i det vimsetebegrepet :P Mine trenes ikke for jakt, men merker jo de har jakinstinkt. Isak er en hund med masse energi og han kan være mye til tider, men det tror jeg ikke er fordi han er den rasen han er, men fordi det bare ER han om dere skjønner :P

Bris er veldig bedagelig av seg, han bare lunter i bånd ved siden av meg og tar livet veldig med ro. Moren hans er lik.

Det setterne skal ha er at de er utrolig flotte familiehunder fordi de er så milde og positive. Hvis man er nøye når man plukker valp får man en helt fantastisk familiehund. Av knapp inne og sier ikke nei til en joggetur ute. De krever en del aktivitet, men så lenge de får det har jeg et positivt inntrykk av rasen.

Tre av mine fire har jeg trent lydighet og triks med, og for en arbeidsvilje! Tenk hvor flinke de kan være om man får overført det fokuset de har under jakt til trening generelt. De har alle vært veldig lettlærte, og også veldig ukompliserte rundt andre hunder.

Hvilken av de ulike settertypene som passer best vet jeg ikke, jeg har bare erfaring med engelsk setter :) Forslaget om omplasseringshund hørtes bra ut, da får man sett hvordan hunden er som voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Eksen min har weimaraner langhår, men selv om jeg bare har erfaring med hans hunder har jeg inntrykk av at det stemmer ganske greit for rasen. Mitt inntrykk er at de ikke er like gloherske på fugl og langt mindre vimete enn de fleste setterne jeg har møtt. Langt mer allround enn setterne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de.

På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene.

Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

Ikke jakt, nei. Men friluftsliv, telting, ræking på fjellet. Det er jo basically jakt uten at du skyter føggel/dyr. Dessuten er jeg sånn crazy-dog-lady så jeg MÅ bare dille og småtrene med hunder jeg har. Alt fra lydighet, spor og triks osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe. Har null erfaring selv med fugliser, annet enn at det er en del av dem rundt her. Tror nok de har en tendens til å stikke av lett. har ihvertall inntrykk av det, siden de er jakthunder i utgangspunktet.

Kjøp en reinavla show setter fra USA! De har sikkert ikke mye instinkter igjen, og så får du med den silkebløte, lange pelsen du kan børste på hver dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin :D

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...