Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Mens jeg har inntrykk av at den engelske er mer vimsete enn de andre setterne, og har vært borti flere IS'er og GS'er som lever som familiehunder (mulig de er med på jakt den ene gangen i året, men det velger jeg å se bort i fra, da de har levt et rent familieliv utenom), og virker rolige og som supre familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. :)

Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase.

Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det. :)

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

ja, det er en dyp vits vettu :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setter er rasen som ligger hjerte mitt nærmest! Jeg har trent, gått turer, stelt og passet masse irske settere for en oppdretter i flere år. Hatt en hjemme her i over 1 år(fra valp). Jeg har valgt og ikke ha en irsk setter rett og slett fordi jeg ikke føler det er rett, og fordi jeg ikke tror jeg klarer å gi den det den trenger og fortjener. De jeg har hatt mye med å gjøre er noen virkelig virkelig bra jakthunder og den oppdretteren har avlet veldig mye bra hunder. Alle sammen har vært noen livlige og kjekke hunder som er veldig glad i folk. De har klart seg fint med normale turer en stund men det mangler noe! Det går en stund og de får liksom aldri nok, blir aldri helt fornøyd. Så fort de har fått gått på jakt/trening så er de fornøyd. De er liksom skapt for det! Det er kloke hunder som er kjekk å jobbe med og jeg liker de virkelig. Hos meg hadde ikke en irsk setter blitt en typisk "familiehund" men den ville blitt trent i lydighet, agility(for morro skyld), spor og rundering.

Jeg vil veldig gjerne ha en irsk setter en dag og jeg håper at hode mitt(og helsen min) kan tillate meg å gjøre det, men til nå så har jeg ikke klart å skaffe meg en fordi det er jakthunder og jeg vil ha i fra de linjene! Skal dere ha en irsk setter så vær nøye på valg av oppdretter og gjerne prøv å finne noen som ikke avler ekstreme jakthunder. Kanskje utstillingslinjene hadde vært noe? og DET trodde jeg aldri jeg skulle sakt for jeg liker faktisk ikke de linjene, men så vet jeg hvordan jeg vil ha rasen og liker ikke å se den bli "ødelagt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det vimset jeg får litt ... bange anelser om. Og jeg ser for meg vimset bare øker jo mindre aktivitet de får :fear:

Men som Monica har jeg også vært borti spesielt IS og en Gordon-blanding som har vært skikkelig bra familiebikkje. Mye mer kontaktsøkende enn Labradoren min, og svimete nok til at de hverken var miljøberørte eller utagerende ( :lol: ). Men det er jo også som Mari sier - individsbetinga. Men så er det jo denne utstillingsavlen da. Er den sånn som på andre raser at det er generelt dårligere helse og dårligere mentalitet da? Har vært borti en utstillings-IS som var veldig VELDIG myk. Myk som smør og fløyel og vann egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

:D :D :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min tredje og fjerde engelsksetter nå, og jeg kjenner meg ikke igjen i det vimsetebegrepet :P Mine trenes ikke for jakt, men merker jo de har jakinstinkt. Isak er en hund med masse energi og han kan være mye til tider, men det tror jeg ikke er fordi han er den rasen han er, men fordi det bare ER han om dere skjønner :P

Bris er veldig bedagelig av seg, han bare lunter i bånd ved siden av meg og tar livet veldig med ro. Moren hans er lik.

Det setterne skal ha er at de er utrolig flotte familiehunder fordi de er så milde og positive. Hvis man er nøye når man plukker valp får man en helt fantastisk familiehund. Av knapp inne og sier ikke nei til en joggetur ute. De krever en del aktivitet, men så lenge de får det har jeg et positivt inntrykk av rasen.

Tre av mine fire har jeg trent lydighet og triks med, og for en arbeidsvilje! Tenk hvor flinke de kan være om man får overført det fokuset de har under jakt til trening generelt. De har alle vært veldig lettlærte, og også veldig ukompliserte rundt andre hunder.

Hvilken av de ulike settertypene som passer best vet jeg ikke, jeg har bare erfaring med engelsk setter :) Forslaget om omplasseringshund hørtes bra ut, da får man sett hvordan hunden er som voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Eksen min har weimaraner langhår, men selv om jeg bare har erfaring med hans hunder har jeg inntrykk av at det stemmer ganske greit for rasen. Mitt inntrykk er at de ikke er like gloherske på fugl og langt mindre vimete enn de fleste setterne jeg har møtt. Langt mer allround enn setterne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de.

På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene.

Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

Ikke jakt, nei. Men friluftsliv, telting, ræking på fjellet. Det er jo basically jakt uten at du skyter føggel/dyr. Dessuten er jeg sånn crazy-dog-lady så jeg MÅ bare dille og småtrene med hunder jeg har. Alt fra lydighet, spor og triks osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe. Har null erfaring selv med fugliser, annet enn at det er en del av dem rundt her. Tror nok de har en tendens til å stikke av lett. har ihvertall inntrykk av det, siden de er jakthunder i utgangspunktet.

Kjøp en reinavla show setter fra USA! De har sikkert ikke mye instinkter igjen, og så får du med den silkebløte, lange pelsen du kan børste på hver dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin :D

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...