Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktaggresjon - en utbredt diagnose?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns Abrantes er vag her. Jeg er enig med han i at et angrep er aggresjon (hva ellers skulle det være), men angrep kan da utløses av flere ting, inkludert av frykt (og en presset situasjon, som han riktig nok er innom). At frykt og aggresjon skal være motstridende, kan jeg ikke helt forstå - jeg har sett mange uredde hunder som har latt være å vise aggresjon i en situasjon jeg har sett redde hunder viser aggresjon. Aggresjon trenger ikke å være sinne heller, det er en atferd som markerer et budskap, enten det er "hold deg unna", eierskap, eller sosial status innad i en gruppe. Det virker for meg som at Abrantes tenker i for stor grad skjematisk om noe som strengt tatt er svært dynamisk og ofte (i hvert fall når det kommer til mennesker) tilsynelatende kontradiktorisk.

  • Like 2
  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss

Redsel og sinne er ikke to atferden, men to følelser. Og det går helt fint å være redd og sloss samtidig, men det går ikke an å flykte og sloss samtidig.

Adferd er det hunden gjør, og følelse er det hunden føler(sove er noe man gjør, ikke noe man føler, ergo er det selvfølgelig en adferd). Dvs at utagering er en adferd og redsel er en følelse. Hverken

Skrevet

Fryktaggresjon kan oppleves p堥n hund slik at n岠den f岠en kraftig trussel imot seg, s堫an en rasjonell hund trekke seg bakover og unna. Kommer det en liten dult i hunden, en ekstra br堬yd eller lignende som g岠at hunden skvetter i den situasjonen, s堫an en fryktaggressive hund g場il angrep..

At en hund henger i b室et og brler til andre hunder vil jeg si har flere andre 岳aker enn at de er bare fryktaggressive..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Fryktaggresjon kan oppleves p堥n hund slik at n岠den f岠en kraftig trussel imot seg, s堫an en rasjonell hund trekke seg bakover og unna. Kommer det en liten dult i hunden, en ekstra br堬yd eller lignende som g岠at hunden skvetter i den situasjonen, s堫an en fryktaggressive hund g場il angrep..

At en hund henger i b室et og brler til andre hunder vil jeg si har flere andre 岳aker enn at de er bare fryktaggressive..

Sent from my GT-I9100

Tja, hvilke andre valg har de når de går i bånd da? Kodak har ved flere anledninger stått bare meter ifra andre hunder uten og hverken brøle eller gå bort til hunden når han har vært løs. hadde han stått i bånd kunne vi ha hatt 3 dobbel avstand og han hadde blitt helt ape..

En annen ting jeg ser er at så lenge båndet er slakt(med mindre den andre hunden kommer alt for nerme) så greier han seg bra, men med en gang båndet blir stramt, enten det er fordi jeg drar han med meg eller fordi han går raskere enn meg og kommer til enden av båndet så blir han ape, sannsynligvis fordi han da føler seg mer fanget/ikke har fluktmuligheter.

Skrevet

Om du gir meg quoten på engelsk, så skal jeg oversette den korrekt for deg. For det stemmer, to motstridende atferder kan ikke utføres samtidig, det er jo derfor vi motbetinger en uvane med feks kommandoen sitt. Men å føle to ting på en gang går helt fint det, samt ha en el flere følelser samtidig som man utfører en atferd.

Og om vi ikke vet mer en Abrantes, så kan vi iallefall utrykke oss korrekt på norsk.

EDIT: søvn er en dårlig atferd å sammenligne med, da folk både danser, prater, går og pisser i do søvne. Søvn er en atferd som ikke automatisk overstyrer annen atferd, da det er ubeviss atferd, i motsetning til atferd i våken tilstand.

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

Skrevet

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

Han kan hevde det så mye han vil, men da må han også forklare hvorfor hunder ikke kan ha to følelser samtidig! To motstridende atferder har han forklart, og det er det ingen som motsier.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

2ne har allerede skrevet det over. Men det er mulig mannen ikke har hørt om begrepet fight or flight?
Skrevet

2ne har allerede skrevet det over. Men det er mulig mannen ikke har hørt om begrepet fight or flight?

Så det etter på. Tror vel Abrantes kjenner til disse begrepene. i følge en venn av meg som er utdannet av Abrantes så er han høyst oppegående. Men dette er jo ingen eksakt vitenskap, så jeg vil tro at også her strides de lærde.

Skrevet

Jeg synes Abrantes er vag når han skriver det her. Han skriver at det ikke kan kalles frykt aggressjon, men submissive aggression (orker ikke komme opp med et norsk begrep). Så han sier ikke at det ikke kan eksistere han bare kaller det ved et annet navn.

Så er det faktisk sånn at adferd og emosjoner er to forskjellige ting, forskjellige individer kan föle det samme men han vidt forskjellige adferdsreaksjoner og omvendt, samme adferdsreaksjon med vidt forskjellige fölelser som ligger bak.

Emosjoner og adferd er tett linket sammen, men det er ikke det samme.

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes Abrantes er vag når han skriver det her. Han skriver at det ikke kan kalles frykt aggressjon, men submissive aggression (orker ikke komme opp med et norsk begrep). Så han sier ikke at det ikke kan eksistere han bare kaller det ved et annet navn.

Direkte oversatt betyr submissive underdanig, hvilket gir mindre mening for meg at en hund kan være underdanig aggressiv, men ikke fryktaggressiv.

Skrevet

Så det etter på. Tror vel Abrantes kjenner til disse begrepene. i følge en venn av meg som er utdannet av Abrantes så er han høyst oppegående. Men dette er jo ingen eksakt vitenskap, så jeg vil tro at også her strides de lærde.

Godt mulig han er oppegående, men at han enten ikke kjenner til eller velger å overse en meget godt kjent mekanisme man finner i mange dyrearter, også hos mennesker, blir litt dumt. Akutt stress, eksempelvis frykt, kan fint føre til fight, flight eller freeze. Frykt kan utløse angrep, selv om det ikke alltid gjør det.

Skrevet

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

Det kommer an på definisjoner her. Igjen, hunden er jo mest sannsynligvis ikke sint, den er redd. Utagering (eller sinne om du vil) er en forsvarsmekanisme, og jeg for min del tror ikke det har noe med sinne og gjøre. Den blir redd, kobler ut hjernen og flyr ut fordi den mest sannsynlig ikke (føler den har) har noen annen mulighet.
  • Like 2
Skrevet

Det kommer an på definisjoner her. Igjen, hunden er jo mest sannsynligvis ikke sint, den er redd. Utagering (eller sinne om du vil) er en forsvarsmekanisme, og jeg for min del tror ikke det har noe med sinne og gjøre. Den blir redd, kobler ut hjernen og flyr ut fordi den mest sannsynlig ikke (føler den har) har noen annen mulighet.

Hvis jeg forstår deg rett så er du altså enig med Abrantes ? Hunden er ikke sint, den er redd, som du sier. Eller misforstår jeg deg? Og for å presisere, jeg vet ikke hva som er rett. Men synes at synspunkter fra en mann med Abrantes bakgrunn er interessente.

Skrevet

Godt mulig han er oppegående, men at han enten ikke kjenner til eller velger å overse en meget godt kjent mekanisme man finner i mange dyrearter, også hos mennesker, blir litt dumt. Akutt stress, eksempelvis frykt, kan fint føre til fight, flight eller freeze. Frykt kan utløse angrep, selv om det ikke alltid gjør det.

Det er veldig lite trolig at Abrantes enten ikke kjenner til eller velger å overse godt kjente mekanismer, som du sier.

Skrevet

Hvis jeg forstår deg rett så er du altså enig med Abrantes ? Hunden er ikke sint, den er redd, som du sier. Eller misforstår jeg deg? Og for å presisere, jeg vet ikke hva som er rett. Men synes at synspunkter fra en mann med Abrantes bakgrunn er interessente.

Du forstår meg rett. Jeg vil alikevell kalle det fryktaggresjon, for den er redd(=frykt) og den utagerer (=aggressiv handling) selv om den ikke er sint. Uansett hvilken følelse som ligger bak så er utagering en aggressiv type adferd.
Skrevet

Jeg har ikke noe problemer med å lese engelsk. Forøvrig er Abrantes lett å forstå. Mye av det han skriver er på dansk... Uansett han hevder at en hund ikke kan være både redd og sint samtidig, og mener derfor at begrepet fryktaggresjon ikke må brukes om hund.

Vel, nå er ikke jeg en bikkje, og jeg er veldig sjelden sint, men i situasjoner jeg har vært veldig redd for noe, har jeg også vært veldig sint. De to følelsene kan ha forskjellige funksjoner, men opptre samtidig. Ser virkelig ikke problemet med dette, men nå er ikke jeg eksperten.

  • Like 4
Skrevet

Vel, nå er ikke jeg en bikkje, og jeg er veldig sjelden sint, men i situasjoner jeg har vært veldig redd for noe, har jeg også vært veldig sint. De to følelsene kan ha forskjellige funksjoner, men opptre samtidig. Ser virkelig ikke problemet med dette, men nå er ikke jeg eksperten.

Som jeg nevnte tidligere så tror jeg det har mye med og gjøre at om man analyserer dette skikkelig så er ikke sint en følelse, men mer en reaksjon/bivirkning på en følelse
  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker det er mye avl inne i bildet, mye unnskyldninger, masse hunder som nå blir satt i andre tettere situasjoner enn gamle dager? Nå drar folk på utstilling, kurs, hundetrening, hundetreff. Jeg tror kanskje hundene i dag må forholde seg mye mer til andre hunder i dag enn i gamle dager?

Samtidig er jeg litt lei av den unnskyldningen der hunden ble angrepet som valp og har fått varige men, om det er tilfellet så bør man se på helheten også. Se på avlen? Hvorfor skal en hendelse ødelegge alt hos en hund som har fått 100 gode hendelser? Det gjelder kanskje ikke alle, men noen. Der man kan se på avlen...

F.eks så har jeg møtt utallige chinese cresteds som utaggerer og oppfører seg som idioter mot andre hunder, unnskyldningen jeg har fått 9 av 10 ganger er "Den ble skremt av en hund på tur!" og da ikke nødvendigvis et angrep, bare en løs hund på tur som opplevde seg agressivt og skremte hunden. Jeg kan ikke tro at overvekten av en hel rase har den samme hendelsen? Noen kan selvsagt ha dårlige opplevelser. Og i og med at jeg ikke er imponert over gemyttet/mentaliteten den rasen i utgangspunktet har så skjønner jeg hvorfor de ikke tåler å bli skremt av en annen hund. Men hvorfor gjør ikke folk noe med saken? Avler de litt sterkere mentalt. Få bort de overhormonelle problemene og avle rasen litt mer solid :) Bare tanker fra min side!

Men fryktagressjon har i mitt hode sammenheng med frykt/redsel og den typiske "angrep er beste forsvar". :/

Skrevet

Tja, hvilke andre valg har de når de går i bånd da? Kodak har ved flere anledninger stått bare meter ifra andre hunder uten og hverken brøle eller gå bort til hunden når han har vært løs. hadde han stått i bånd kunne vi ha hatt 3 dobbel avstand og han hadde blitt helt ape..

En annen ting jeg ser er at så lenge båndet er slakt(med mindre den andre hunden kommer alt for nerme) så greier han seg bra, men med en gang båndet blir stramt, enten det er fordi jeg drar han med meg eller fordi han går raskere enn meg og kommer til enden av båndet så blir han ape, sannsynligvis fordi han da føler seg mer fanget/ikke har fluktmuligheter.

Først vil jeg bare si at jeg snakker generelt og ikke om hunden din ;)

Men en hund har andre muligheter.. Og du har helt riktig, bånd gjør noe med hunden. Spesielt hvis hunden står oppbundet. Går man med hunden i bånd, får man ikke helt den samme effekten som når hunden står oppbundet, men en hund vil absolutt føle seg en del større og tøffere ved stramt bånd fordi da er jo flokken rett bak han og støtter han..

Som du sier at de blir værre når båndet er stramt. Det er derfor man ikke skal holde på å stramme båndet og dra i hunden når man har passeringsproblemer. Be hunden om å gå ved siden av deg og "krev" at han skal følge deg. Den typiske feilen som blir gjort der er at når de ser en annen hund, nøster de opp båndet, nærmest løfter hunden opp slik at han ikke rekker nedi med frembeina og så prøver så godt man kan å dra hunden ifra situasjonen. I tillegg er man selv mega stressa fordi hunden er så "teit". Det man egentlig sier til hunden er at "herregud, dette er mega skummelt". drar hunden inn i flokken og viser med hele kroppen at dette er skummelt og bare overbeviser hunden at det den gjør er helt rasjonelt, fordi det er faktisk en fare der.

Nå skal det jo sies at ikke alle hunder har passeringsproblemer fordi de er usikre, redde eller lignende. Men det er derfor det er litt greit å se hele hunden i sin helhet og se hva hunden gjør. Det igjen som går igjen er at det hjelper ikke å stramme båndet, stresse osv. Slapp av, pust, gå heller en liten omvei og be hunden om å bli me deg..

En hund som faktisk er redd, og det er det som er hovedgrunnen til fryktagressive hunder også, så vil det ikke være naturlig for de å gå imot faren. For at en hund er fryktaggressiv, så er det ikke nok at en hund er usikker, men skal være ordentlig redd. Men man har også de usikre hundene som tror virkelig at angrep er det beste forsvar. Men der igjen er det litt falsk pondus ute å går også. De vil så veldig gjerne herr tøff i gata, og blåser seg opp. Og for å holde imaget må de prøve å "skremme" andre hunder, markere masse og virkelig styre på. En ekte dominant hund har jo ikke noe behov for å vise hvor tøff han er.

Så derfor sier at en hund som står i enden av båndet og brøler fordi den ser en annen hund, er ikke nødvendig og som oftes ikke, bare fryktaggressiv. For er hunden trygg og normal i alle andre settinger, så er ikke fryktaggresivitet noe som han kler på seg når dere går i bånd.

Så for å komme til en konklusjon på hele tråden: ja, det er veldig mange som har "diagnosen" uten å egentlig ha problemet. Veldig mange har sin egen tolkning på hva fryktaggressiv er, og dermed blir det veldig vanskelig å holde det ordet "ren". Men at avl har noe å si, defintivt. Men igjen, ikke alle usikre hunder er fryktaggressive..

Skrevet
Men hvorfor gjør ikke folk noe med saken? Avler de litt sterkere mentalt. Få bort de overhormonelle problemene og avle rasen litt mer solid :) Bare tanker fra min side!

Nummer 1, det er ikke enkelt å avle hund. Det er ikke slik at folk ønsker hundeaggresjon, heller ikke oppdrettere. Men et ønske om endring, ei heller et forsøk på endring, betyr ikke automatisk endring. Mentalitet er et nettverk av atferder og egenskaper som henger sammen og som har innvirkning på hverandre. Det er vanskelig rett og slett, og ting blir ikke bedre av avl på gode intensjoner alene.

Nummer 2, sterkere mentalitet betyr ikke nødvendigvis mindre hundeaggresjon. Ja, den motiveres av andre ting, territorie, konkurranse, etc, og ikke frykt, men resultatet kan være det samme. Det er ikke noen automatikk i at en mentalt sterk hund går overens med alt av andre, det er rett og slett ikke en automatikk i at noen hunder går overens med andre. Det er heller ingen automatikk i at en svak hund viser aggresjon.

Jeg tror ikke ting nødvendigvis var så himla mye bedre før jeg. Jeg tror hundeholdet var annerledes, men jeg tror hundene generelt var like kjipe, eller like snille for den saks skyld.

Jeg hopper iallfall ikke på the bandwagon om at alt er så mye verre nå fordi folk er idioter, hundene er vrak, oppdrettere er ingorante/useriøse. Det blir for kategorisk, og for å være helt ærlig, litt selvhevdende.

Jeg tror hunder er hunder, noen er veldig sosiale, noen er mindre sosiale. Av og til oppstår det konflikter, men det er relativt sjelden målt opp mot antallet hundemøter som skjer daglig. Tja, det er vel ikke så utrolig annerledes enn hos oss folk?

Og hvorfor dette store behovet for å sette hundene i kategorier og definere de? Kan ikke en hund være dynamisk, gjøre en ting en dag, og en annen ting den neste? Min hund kan vise fryktaggresjon i møte med andre hunder om de kommer brått på og er intense, men hun kan også være ei bølle mot hunder hun føler for å bølle med.

Alt er jo situasjonelt, og ting endrer seg hele tiden. Gjennom hele livet til hunden endrer den seg, den modnes, lærer, erfarer og gjør. Et møte som gikk dritt går plutselig bra, en hund som var vennlig blir plutselig sur, eller ei som var redd kan plutselig være høflig og stabil. Dette er jo bare flott synes jeg, å se at individet er dynamisk.

Vi legger så mye verdier i disse kategoriene, reduserer hundene til ditt og datt. Jeg har vært der selv, skal observere og tolke. Nå bare aksepterer jeg, og ser at min tidligere angrepsvinkel handlet like mye om mine egne greier som om hundens. Javel, så er du en dritt i den situasjonen, big whoop, så tar vi heller konsekvensen og forsøker å se framover. Det er egentlig ganske befriende. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tolker "submissive aggression" som en hund som ikke er født til å være leder, men som tar lederrollen da eier ikke gjør det, og dermed blir en dårlig leder.

Men for de som mener at mennesket ikke skal være leder, så faller jo den teorien i dårlig jord :P

Skrevet

Jeg tolker "submissive aggression" som en hund som ikke er født til å være leder, men som tar lederrollen da eier ikke gjør det, og dermed blir en dårlig leder.

Men for de som mener at mennesket ikke skal være leder, så faller jo den teorien i dårlig jord :P

Det er ikke det at det faller i dårlig jord for min del, jeg bare synes det er rart å tenke at en hund skulle være født noe uforandelig. Å være leder beror jo helt og holdent på situasjonen, gjør det ikke? Eller er en hund som er født til å være leder alltid en god leder i alle situasjoner og med alle hunder? For meg virker det veldig rigid og kategorisk, og det sammenfaller ikke med mine meninger om at hunder er dynamiske og alltid i endring, slik jeg skriver litt lenger opp.

Jeg tror slike egenskaper varierer fra situasjon til situasjon, en hund kan være en god leder (veldig vagt begrep det der altså) i et hundemøte, og svært underdanig i det neste. At dette bare er sunt, at det å være fleksibel gjør at en mestrer livet bedre og er derfor en mer harmonisk hund.

Skrevet

Ja det har du helt rett i, for det å være en god leder er ikke en statisk tilstand.

Men om vi da kan snakke om hund/lederrolle i situasjoner der det er hundemøter i bånd, høres det da fornuftig ut?

En hund som faktisk er redd, og det er det som er hovedgrunnen til fryktagressive hunder også, så vil det ikke være naturlig for de å gå imot faren. For at en hund er fryktaggressiv, så er det ikke nok at en hund er usikker, men skal være ordentlig redd. Men man har også de usikre hundene som tror virkelig at angrep er det beste forsvar. Men der igjen er det litt falsk pondus ute å går også. De vil så veldig gjerne herr tøff i gata, og blåser seg opp. Og for å holde imaget må de prøve å "skremme" andre hunder, markere masse og virkelig styre på. En ekte dominant hund har jo ikke noe behov for å vise hvor tøff han er.

Så derfor sier at en hund som står i enden av båndet og brøler fordi den ser en annen hund, er ikke nødvendig og som oftes ikke, bare fryktaggressiv. For er hunden trygg og normal i alle andre settinger, så er ikke fryktaggresivitet noe som han kler på seg når dere går i bånd.

Så for å komme til en konklusjon på hele tråden: ja, det er veldig mange som har "diagnosen" uten å egentlig ha problemet. Veldig mange har sin egen tolkning på hva fryktaggressiv er, og dermed blir det veldig vanskelig å holde det ordet "ren". Men at avl har noe å si, defintivt. Men igjen, ikke alle usikre hunder er fryktaggressive..

Her sier du mye av det jeg har tenkt på ja

Skrevet

Ja det har du helt rett i, for det å være en god leder er ikke en statisk tilstand.

Men om vi da kan snakke om hund/lederrolle i situasjoner der det er hundemøter i bånd, høres det da fornuftig ut?

Jeg vet ikke helt, julnil, jeg tror vi tenker veldig forskjellig, for lederrolle er et begrep som ikke har noen del i mitt hundehold. Det er ikke noe jeg tenker på. Like lite som jeg tenker på en lederrolle når jeg møtte Krutsi i forrige uke for å gå tur, hvem av oss som er sterkeste eller svakest er ikke en del av relasjonen, om du skjønner? Ikke er det interessant engang. Man bare møtes, og så tar man det derfra. Jeg tror igjen at det er vi mennesker som legger så mye verdi i dette. Hundene bare gjør det hunder gjør, men vi må huske på at dess flere hundemøter vi setter dem i med fremmede hunder, dess større sjanse er det for at det ikke alltid går like bra. Det er vi som setter de i situasjonene, hadde de fått styrt så hadde de kanskje skydd hverandre som pesten og aggresjonen hadde derfor ikke vært noe problem. Jeg tror ikke det er naturlig for hunder å hilse på alt av andre hunder de møter på sin vei, jeg tror at mye av hundeaggresjonen er skapt av oss. Men skylda legger vi på hundene. Ikke noe kritikk i det siste, det er bare en naturlig konsekvens.

Skrevet

Hunden kan begynne å utagere fordi den ble redd og feks var i bånd og ikke klarte å komme seg unna. Når den lärer at ved å utagere så forsvinner den andre hunden, den får ökt avstand til den andre hunden, ja da funker det jo, så da fortsetter den å utagere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...