Gå til innhold
Hundesonen.no

Vind, steiner og dødsangst


Recommended Posts

Skrevet

Mer passende overskrift fant jeg faktisk ikke!

Idag, 22.09.2012 var jeg så heldig å skulle oppleve det værste jeg har opplevd i hele mitt liv, det overgikk det meste vil jeg si. Det værste av alt må være at det faktisk var frivillig..

Min mor (på 53!) og min bror spurte meg og samboer for noen mnd tilbake om vi ville være med til Rjukan, nermere bestemt Vemorkbroa for å sjekke hvor villige vi var til å dø. Ja selvsakt svarer jeg meget eplekjekt, det er da ingen sak å kaste seg utenfor en bro, over et 90meter dypt juv sånn bare for morroskyld?

I går pakket vi bilen, tre hunder og satt nesa mot Rjukan Camping og Caravanpark (koselig campingplass altså!), min mor, min bror, sambo og jeg. Tøffe i trynet alle fire, dette klarer vi. hah.

På kvelden i går ble jeg sittende å se på filmer på youtube med den passende overskriften "Strikkhopp Rjukan". Smart? neppe. Jeg drømte mye rart og skummelt om det å falle i natt. Jeg ble blant annet dyttet ut fra en bro, 1000 meter over havet uten strikk. Not funny..

Ikke like eplekjekk våknet vi en time forsent i dag tidlig, jeg ble spurt om jeg fortsatt skulle hoppe.. Erhm sa jeg, ikke spesielt høy i hatten. Selvsakt skal jeg det!

Vi dro hit, med planen om å gjøre slik dette bildet demonstrerer:

vemork-brua.jpg

Meldte oss på i luken, skrev under på at de ikke var ansvarlig for om noe skulle gå galt, betalte den "nette" sum av 690kr per pers. og så var det bare å vente. Det ville ta et par timer sa de, så vi dro et helt annet sted, tenkte på helt andre ting og koste oss med bål.

Vel tilbake ved brua så vi en etter en dette ned i dypet, alle kom riktignok opp igjen, men gud så mange rare hyl vi hørte. Etter enda en time venting var det vår tur.

Bror fikk først på seg selen, han, hva skal man si, skalv opp på rampen og hoppet noe klønete ut med det merkeligste brølet jeg noen gang har hørt. Vi lo litt, ble litt redde og lo enda mer, ikke en helhjertet type latter.

Mamma var neste kvinne ut, jeg må si jeg er stolt over min mor, hun skalv ikke, så ikke videre nervøs ut, masjerte opp på rampen og hoppet ut som om det var det naturligste i verden. Tøffa :wub:

Så var det meg da, jenta som alltid har hatet høyder, som ble sjelven og nektet å bevege meg i glassheisen på et kjøpesenter.. Vi snakker pingla over alle pingler når det kommer til høyder.

Etter et klosset forsøk på å komme meg opp rampen så ba mannen meg løfte venstre beinet mitt, jeg fikk ikke til, etter et par forespørsler fikk jeg med meg hva han mente å gjorde dette. Så telte dem ned, jeg lente meg fram, tok sats og skulle dø.

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt ikke så lange liv. Ikke kom det en lyd heller, vi hadde fått beskjed om å se fram helt til det ikke gikk lenger, jeg hadde ikke sjangs, jeg så rett ned på steinene hele veien ned. Men plutselig sa det "spjoing". Strikken strammet seg, jeg ble kastet oppover. Da var det faktisk en smule morsomt. Helt til jeg skulle få tak i heistingen som surret seg fast rundt beina mine, dødsangsten tok meg igjen fordi jeg hadde tid til å tenke, rompeballene har aldri rista så mye før.

men jeg kom meg opp, overlevde og har allerede planlagt tur til neste år, denne gangen for å hoppe baklengs!

Sambo hoppet også som om det ikke var noe ille, tulling.

Det er noe av det villeste jeg har vært med på, morsomt? Nei. Kilte det i magen? Overhode ikke, det var vondt, veldig veldig vondt. Skal du gjøre det igjen? Definitivt!! Hvorfor i allverden skal du det? Aner ikke..

Jeg tror jeg har den tøffeste moren i hele verden!

240092_10152117464810311_1320176034_o.jpg

Så var det ingen vei tilbake..

66538_10152117454650311_249127894_n.jpg

"ikke se ned, ikke se ned" ropte de.. Det dreit jeg i.. dumme dumme jente

601509_10152117455220311_1314726252_n.jpg

Storebror! :)

581566_10152117462285311_1498105958_n.jpg

Laidback mamma

47112_10152117467230311_1892257630_n.jpg

Sambo:)

385610_10152117472320311_233883678_n.jpg

  • Like 9
Skrevet

:shocked::fear::blink::bow:

Hvordan vondt gjorde det?

Fysisk? Ubehagelig da strikken strammet seg og selen ble stram rundt anklene. Ingenting man griner av, merket det egentlig ikke før etterpå . :P

Psykisk? Værste jeg noen gang har opplevd, føltes ut som om brystet skulle vrenge seg utover og innover og ja. Fælt!

Skrevet

Klarer man å slippe kontrollen så er det vist avhngisg skapende. Jeg klarer det ikke, missuner dem som klarerdet

Skrevet

Hehe, tøffing. Har foreviget det på film når samboern hoppa. Han har det verste jentedødsskriket du kan tenke deg - hysterisk morsomt i ettertid :P

  • Like 4
Skrevet

Du er tøff som trosser frykten :thumbs:

Jeg er forøvrig veldig misunnelig, jeg vil også hoppe utfor ei bro (fortrinnsvis med strikk rundt anklene :ike: ) og hoppe i fallskjerm.

En dag, sier jeg bare :aww:

Skrevet (endret)

Så herlig! Jeg skal også,bare penger og tid samarbeider en eller annen gang :bananas: .

Fantastiske bilder!

Endret av Toril
Skrevet

Ååå, det ser helt sinnsykt ut! Kan ikke tenke meg hvordan det føles, men jeg har lyst til å gjøre noe i den kategorien en gang! Den opplevelsen vil man jo huske for livet!

Skrevet

Den brua har jeg gått over mange, mange ganger. Jeg har til og med kjørt over den med både personbil og som busspassasjer (den er stengt for privat trafikk, så det var i forbindelse med aktiviteter på museet). Jeg synes det er et fantastisk syn å gå over den med den trange ravinen, brusende vann (når de slepper fossen i alle fall) og ganske store høyden. Men hoppe i strikk derfra, aldri!

Du er tøff!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...