Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene passering?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå tenker dere sikkert, haha du bare avleder med leke eller godbit eller får hunden til å sitte!

Haha sier jeg, hva når hunden ikke vil ha godbit eller leke andre steder enn hjemme og er en basenji som ikke har planer om å høre på "mor" annet enn innimellom.

Rio, den to år gamle ellers så enkle og greie hannhunden har en lei tendens til å klikke mongo når vi ser andre hunder på tur, ikke helt unormalt basenji. Han er ikke sint men vil veeldig gjerne hilse, holder jeg da stramt i båndet biter han i båndet, piper og hopper opp og ned.

Jeg sliter med låsninger og betennelse i ryggen og nappehund er Ikke bra.

Han vil ikke ta godbit eller leke eller se på meg under disse seansene. Hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"problemet" er at han roer seg relativt fort og om han får roet seg på 50 meter så kan han passere uten å bry seg:p vanskelig? En smule.

Det er hunder over alt her vi bor og jeg håpet mengdetreningen ville ha noe effekt, men nei, like spennende hver eneste gang

Ros er ikke spennende ute, ikke godbit heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet med grimen? Evt. prøvd sele med feste foran?

Sånn først som sist ville jeg gått passeringskurs med Nina Haaland, det lille vi har hatt av framgang med Kovu har vi fått derfra (og noe av mangelen på framgang skyldes nok vår manglende entusiasme for trening over tid :P ). Han har jo litt samme greia ift. belønningsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Selve kurset er såklart lagt opp med faste kursdager og treninger med ekvipasjene i mellom, i tillegg til figuranter som varierer for hver gang. Men det beste med kurset for vår del var at man får en hel "pakke" med ulike metoder og "verktøy" i ulike passeringssituasjoner eller med hunder som fungerer forskjellig. Du får ikke bare beskjed om at "hold godbiten foran nesen til hunden til de andre har gått forbi", men "en av disse åtte teknikkene fungerer kanskje bedre for din hund enn for naboens hund, noen av den passer bedre i en type situasjoner og noen passer bedre i andre situasjoner".

I tillegg hadde vi to kursdager ute i "den virkelige verden" der vi møtte vanlige hundefolk på tur.

Hele kurset starter med at hver ekvipasje har en totimers personlig konsultasjon og får en egen treningsplan for den hunden som du skal jobbe med fram til og i løpet av kurset, altså i din hverdag, med dine vaner, rutiner og utfordringer.

Har skrevet litt om kurset her: http://hundetrening.blogg.no/1335037442_passeringskurs_hos_hu.html

Jeg har ikke vært på eller hørt om noen andre passeringskurs med samme eller tilsvarende opplegg, og vi begynner å ha vært på en del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Man går ikke i samlet flokk, men en del avstand. Så langt det er mulig blir det lagt opp så alle får jobbet med det de trenger. Men det er klart, selve øktene blir jo veldig opplagt trening. Men poenget der er ikke selve treningen, men å lære inn de ulike teknikkene (Kovu fungerte også helt fint på selve treningene, men vi har hatt god bruk og nytte av dem i hverdagen senere, når vi har vært flinke til å bruke dem!). ;)

Nå er ikke Hund i Fokus i Oslo, men i Darbu, og har som oftest kursene i Hokksund. Vi gikk helgekurs, som da bestod av konsultasjon et par mnd før, så en helg med halv teoridag og halvannen praksisdag, en måneds pause, og så en praksishelg. Fungerte veldig bra syntes jeg, og fikk god tid til å jobbe med ting mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

jeg brukte noe som ble kalt "avlastingsstropp" (hehe. det heter det altså. fra jægerens) slik at jeg kunne bruke vanlig bånd, men uten rykk , i halsbånd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg se om jeg finner :) Hørtes bedre ut en langt strikkbånd.

Jeg må bare presisere at han er helt fantastisk ellers altså, han bråker ikke med andre hannhunder, vi har hunder på alle kanter her og DE bryr han seg ikke om siden vi ser de hver dag.

Men han lager betennelse i ryggen min hele tiden og det er ikke noe særlig, haha. Cosmo var akkurat likedan, og veldig mange andre basenjier er slik. Merkelige greier.

Det var en periode jeg la han helt ned, helt flatt. Når vi har gjort dette inne for å klippe klør/se etter flott så er det akkurat som han går i en slags transe, han blir liggende helt i ro og vi må ikke holde han nede om dere forstår?

En periode da ryggen min var som værst tenkte jeg at jeg kan jo prøve dette ute (på gress selvsak) og han gjorde det samme som inne, helt rolig. Noen som har noen tanker om hvorfor?

Han ble ikke bedre med neste hund altså så jeg tror ikke det er veien å gå, men fungerer som en slags nødstopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninde ble med oss på tur idag og tenkte på noe annet enn hva jeg har tenkt tidligere. Rio stresser utrolig mye på tur, ikke bare når det er snakk om andre hunder, han går ofte med busta oppe, SKAL bort til den busken for å lukte å går mye i ring. Dette er noe jeg ikke har tenkt over har noen sammenheng, jeg har tenkt at han er en utrolig vimsepetter (det er han også) og at han tidligere syns ting har vært skummelt, men i det senere blitt ganske så bråkjekk.

Vel, vi fant ut at vi kunne prøve å få han til å være rolig hele turen, stress=sitte til du slapper av kinda thing.

Han setter seg ikke på stemmekomando, men det holder med en liten dytt i røven (eneste måten det var mulig å lære han det på da godbiter og slikt ikke er interessant om noen skulle ha noen innvendinger).

Ved første tegn til stress pga en tisseflekk ble han satt ned, jeg satt meg ved siden av og strøk han forsiktig til han roet seg, det tok ganske lang tid. Han reiste seg mange ganger, men fikk beskjed om å sette seg igjen. Dette gjentok jeg hver eneste gang han skulle til å stresse seg opp, og utover turen ble han faktisk roligere, han stresset mindre og gikk rolig for å tisse.

Vi møtte bare en hund, men gjorde det på samme måte og det var ikke lett, hilsen Rio, men tislutt satt han helt rolig og bare tittet, da gikk vi videre en annen vei og han kikket seg ikke tilbake en eneste gang, tidligere har han peset, stresset, sett seg tilbake osv.

Har prøvd denne "sitteteknikken" tidligere, men da uten at jeg selv har satt meg ned og vært veldig rolig selv. Om det virker i det lange løp er jeg usikker på, men hele turen hadde en mer behagelig stemning enn den tidligere har hatt og han ble ikke bajas da vi kom hjem (som han ofte kan bli).

hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte faktisk å foreslå å sette deg ned med ham og stryke ham rolig på brystet (det har en ganske beroligende effekt i seg selv, om han ikke vil sitte første gangen, så vil han nok gjøre det etter litt stryking). Jeg har ofte stoppet folk som tar øyekontakt med meg (de som bare rusher forbi kan få gå sin vei! :lol:), og lurt på om det er greit at de kan gå litt frem og tilbake foran oss. De aller færreste sier nei til det, og synes det egentlig bare er hyggelig å hjelpe til. Hundene trenger ikke å hilse, men akseptere at det er en annen hund der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho er det samme! Han har blitt litt bedre nå jeg har satt meg ned og roet han ned, stryke på brystet har jeg aldri tenkt, det må prøves! Han er litt like som din, er det mange er det greit, men er det en på tur skal man være klin gæren og virkelig vise seg fra sin verste side :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Hvordan fikk du ned stressnivået?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fikk du ned stressnivået?

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

Takk for godt svar. Jeg har problemer med at min stresser seg opp pga godbitene og ros når vi er på tur. Min tipper så lett over at kurs og treff er helt uaktuelt. Sliter veldig med å finne en måte å belønne på annet enn at vi starter å gå igjen, siden oppmerksomhet fra meg i en eller annen form fremprovoserer utfall og stress. Jeg har tittet litt på hund-i-fokus som du tipset til. Er privattimer der noe å anbefale?

Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...