Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en knurrer


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Nå som Angus begynner å bli mannemann så har han også fått en slags uvane (om man vil kalle det for det). Hvis han ligger og sover/slapper av og man kommer borti han, så lager han en skikkelig knurreleven fra langt nedi magen også løper han vekk. Legger han seg ved siden av en i senga så er det umulig å bytte stilling uten at han knurrer og stikker av om man kommer borti han. Hvis han kommer bort og opp i sofaen for å kose, og vi rører litt på oss, så knurrer han og stikker av.

Har vel egentlig forstått at han vil ligge helt i fred, men om man kommer borti bikkja si, og han begynner å knurre skikkelig, hva er riktig måte å reagere på egentlig? Er dette noe jeg bør ta "seriøst"?

Hilsen en førstegangsunghannhundeier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig . Kanskje du BURDE tatt en sjekk ?

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, o

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner. Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at

Nitro er slik han også, bortsett fra at han går ingen steder. Men han har vært slik siden valpestadiet. Vi har ikke tatt han seriøst, noen ganger vært litt streng å sagt KUTT UT, hvis det på andre området (feks gjorde han det ved oppstilling og jeg tok han på beina. Dett er han nå sluttet helt med etter at jeg sa klart ifra) Hvis han ligger i sofaen (vi inviterer) og det kommer et knurr når jeg koser med han, så hives han ned av sofaen tvert. ¨så det er sjeldent han gjør det. Ligger han på plassen sin, lar vi han få fred og ro. Han er mest knurrete når han er trøtt og sliten. Han knurret også på vår forrige hund, men hun tok han heller ikke seriøst.

Men dette er jo vårt tilfelle. Han er bare litt vokal og uttrykksfull har vi konkuldert med.

Angående din, er jeg litt usikker hvis dette har kommet nå i senere tid? Også det at hn stikker av, kan jo tyde på at han er konfliktvikende og ikke ønsker bråk.. Jeg ville nok ikke gjort så store greier ut av det, bare vær som normal og overse han. Så lenge han ikke viser andre tegn på noe. Blir det mer alvorlig vil det jo gjerne være logring, slikking og visning av tenner involvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme problemet her i gården. Spesielt under sofabordet. om man kommer borti uten "forvarsel" med beina så kommer det et skikkelig knurr og så løper han vekk.

men har du sjekka at alt er fysisk i orden med voffsen da? kanskje han ikke hører dere så godt eller liknende? Siden det skjer så ofte tenker jeg. greiere å få utreda om det er noe fysisk før en begynner å se på andre faktorer som feks psyken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har ikke tatt en ordentlig utredning hos veterinær, men det virker ikke som om det er noe galt med hørselen hans. For meg virker det som om han rett og slett blir sur fordi noen messer opp den altfor komfortable liggeplassen hans ved å komme borti han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Du har kjøpt hund etter ei tispe med temperament og krutt, det er ikke helt unaturlig at det er litt sånt i avkommene hennes også.

Så lenge han ikke gjør noe mer enn å knurre og gå unna, så hadde jeg bare overhørt ytringene hans. Men jeg ønsker litt meninger i hundene mine, så lenge de gjør som jeg vil og de oppfører seg noenlunde sivilisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan han ikke bare få utrykke seg?

Jeg har også en sånn en, spesielt om han er trøtt og sliten - sureste bikkja i by'n - men det er jo bare kjeften på han og blir han irritert nok så går han jo sin vei og gjør ikke noe mer selv om han banner litt mens han går. For meg er ikke det noe jeg bryr meg med i det hele tatt.

Farens hans dro saken litt lenger forøvrig - han var også dritsur når han var sliten, dog ville han gjerne ligge "i veien" - dvs. på alle plasser der folk mest sannsynlig ville gå om de reiste seg fra sofaen osv. Vel, vi hadde hatt en lang helg på utstilling - bikkja var dritsliten, han la seg i "fartsfila" i heimen og idet jeg skulle på kjøkkenet og da måtte passere så brøla han fra ræva og opp og beit meg i hælen. DET gjorde han bare en gang kan du si, da fikk han beskjed med gigabokstaver at skulle han være sur så kunne han til h... legge seg ett annet sted enn der jeg gikk. Han var sur hele sitt liv når han var sliten, men kun den ene gangen gjorde han noe mer enn å si stygge ord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott var også en sånn en som pratet høyt om meningene sine. Men det var bare prat, aldri truende adferd (og det er jo viktig - sistnevnte er ikke like greit). Hvis jeg ba henne gjøre noe hun ikke var interessert i kunne hun gjerne knurre og bråke samtidig som hun gjorde det (trassig drittunge - hehe), men det utviklet seg aldri til noe mer. Jeg konkluderte med at hun var en snakkesalig hund med sterke meninger, og det syntes jeg var helt okey. Om det utvikler seg ville jeg jo gjort noe med det, man skal tross alt kunne føle seg trygg rundt hunden sin, og det er ikke greit å ha en hund som f.eks glefser fordi du kommer borti han i sengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze er en dame med mye temp og hun driver på slik når hun er trøtt og man dulter i henne. Hun mener ikke noe med og blir nesten litt fortvilet når hun "våkner" og ser hva det er.

Talli gjør det ikke med meg, men mot Blaze når hun er trøtt og ikke vil dulles med eller ligger oppå. Talli er egentlig ingen brøler og konflikt sky som fy, men både jeg og Blazr hopper veggen imellom når hun er trøtt og slite og ikke vil de samme som Blaze. Blaze viser stor respekt for dette hun også og bare lar henne ligge det å mumle i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm var en knurrer også. Han knurret når han lekte med meg, når han lekte med leker alene, med andre hunder, når han koste, når han hilste på folk, når han ville være i fred, når han hadde det veldig bra. Generelt all muntlig kommunikasjon fra han var via knurring. Ser ikke helt problemet, andre hunder reagerer jo ikke på slik knurring, så hvorfor skal jeg da?

Vida brummer veldig når hun leker med andre hunder, når Noomi sitter på henne, bruker henne som klatrevegg, som springbrett eller som lekeapparat generelt. Der er det null respons fra den lille ved denne brummingen, men når Vida mener at nok er nok, så kommer det en annen låt og da respekterer Noomi det (om Noomi går vekk når Vida bare brummer, så piper hun og forsøker å få Noomi tilbake, så hun er generelt glad i å bli brukt som lekeapparat :lol: )

Så så mange andre sier. La han brumme, så sant det ikke er noe mer enn å flytte seg etterpå. Og ikke tar et skikkelig hæltak på deg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som har vært en surpomp når han sover. Fra han var ganske liten så har han "knurret" når noen har kommet borti ham når han sover. Jeg skriver "knurret" i hermetegn fordi jeg føler at det ikke egentlig er knurring, men mer en irritert klagende brummelyd. Helt typisk har vært at hvis noen kommer borti ham når han sover, han kommer med denne lyden sin, og fyker vekk fra plassen/ned fra sengen/ned fra sofaen etc. Det har aldri vært noe mer bak enn denne brummelignende lyden, og jeg har nå bare tenkt at greit nok, han vil sove i fred, og har ikke gjort noe videre med det. Jeg vet jo at jeg kan pirke borti ham så mye jeg bare vil uten at han ville gjort noe, så da kan han heller få lov til å ha denne sære vanen. Nå har han blitt mye mer tolerant, og lyden kommer sjeldent selv om vi kommer borti ham. Synes nå egentlig at det er litt sjarmerende og morsomt jeg. :P Her om dagen lå han ved føttene mine og sov da han brått begynte å lage denne lyden. Jeg skjønte ikke hvorfor før jeg så at jeg hadde satt foten min oppå de lange hårene fra halen hans. Det lugget sikkert. *Fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en selv jeg som knurrer, hun gjør ikke noe videre med det. Høres fælt og skummelt ut for de som ikke kjenner henne, men hun mener ikke noe mer med det enn å ha "siste ordet". Om han "bare" knurrer og går vekk, så er det ikke noe vits i å gjøre noe med det. Det er hans måte å uttrykke seg på, og noen har bare mer lyd i seg enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Takk for svar alle sammen!

Jeg har ikke noe imot at han prater litt altså, men jeg lagde denne tråden mer for å forsikre meg om at det ikke var farlig å ikke bry seg om det (som har vært det vi har gjort siden vi hørte han bli "gretten gammel gubbe-sur").

Jeg synes jo det er litt moro at han prater på den måten han gjør, men (med fare for å gjenta meg selv) så lurer man jo på om det er noe man bør ta seriøst. Har aldri hatt en unghund i det hele tatt før, så det var litt :blink::huh: å høre han brumme på den måten for første gang. Men ja, takk til alle som har svart, da skal vi fortsette som før og ikke bry oss om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som kan knurre hvis hun er trøtt. Det gjør meg ingen verdens ting. Jeg svarer hun når jeg føler hun går for langt (med stemme)/ fortsetter å ta på hun/flytte hun, og da går hun og legger seg et annet sted. Sånn er det noen ganger hvis man skaffer seg hund med mye meninger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bekymret meg, Luno har samme greien. Når han er trøtt blir han også grinete gammel gubbe, og det er nok mer en umiddelbar "f**n heller, jeg sover!" reaksjon enn noe annet. Det eneste jeg gjør er å be ham pelle seg vekk om han ligger på et klumsete sted (og siden belgere gjerne vil ligge oppå deg om de får lov så skjer jo det fra tid til annen ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Leja er akkurat lik, og har holdt på siden hun var seks uker. Det virker jo ikke akkurat skummelt når den lille lusa mi holder på, men hun lager mye lyd. Helt siden hun var bebis har hun murret skikkelig om hun må flytte seg hvis hun ligger og slapper av. Men det er lyd, ikke noe action. Liker det jeg. Som nevnt av andre, så liker jeg litt meninger hos bikkjene mine, og begge to er svært bestemte damer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. Den eneste knurreren jeg har hatt, var chihuahua'n som freste uansett når man tok på ham eller løftet ham - men det ble heldigvis med fresingen. Han beit aldri :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. .

Takk, har sittet og tenkt det samme. :blink: Jeg har jo noen skikkelig snålinger av noen hunder, men hvis jeg kommer borti dem når de sover enten i vanvare eller for å kose, så strekker de seg av nytelse eller ruller på seg for å komme nærmere. Ikkeno surhet og aldri noe lyd, og det hadde jeg ikke likt heller, merker jeg. Jeg har brukt så mye tid på håndtering og å lære dem at all min berøring er god og at kroppene deres tilhører meg, nettopp fordi rasen kan bli meeeget sær på akkurat det området, at hvis jeg ikke hadde kunnet ta på dem når jeg ville, så hadde det vært ukomfortabelt. Og dette har ingenting med manglende respekt for hundene å gjøre.

Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

Mye hundeeiere i denne tråden som burde bruke noen tusen hos veterinæren skjønner jeg.

Les hele tråden så vil du se at det ikke er så unormalt og slettes ikke behøver å bety at noe er feil. Om hunden ellers virker frisk og i form så er det jo bare direkte tull å dra til veterinæren. Bortkasta penger.

Det har aldri slått meg engang å dra til vetten for å sjekke min - han gjør det samme, han er mugg når han sover og ferdig med det. Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også. :)

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig :).

Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Kanskje du BURDE tatt en sjekk ? :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal tolke så mye i en hund bare fordi den bruker mere lyd enn en annen. Dette er ikke noe annerledes enn en hund som gir deg the stink-eye om du vekker den liksom. Det betyr ikke at knurrerne har lavere terskel for aggresjon eller bitt av den grunn.

Jeg, som 2ne, liker hunder med litt temperament og spønk, de får meg til å le og jeg synes de er kule. Nå har alle mine være soppy lovabulls, så det er lite å le av akkurat når det kommer til dette. Hrmf. Fyda gir meg riktignok et svært så overbærende blikk når jeg roper henne opp til morgenturen, hun er ikke den største fan av å stå opp. Men det er lite fraspark eller meninger, hun blir bare innmari oppgitt.

edit

Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom.

Knurring er ikke lik alvor. Kjære meg, knurring er en helt naturlig del av hundens språk, det er da bare fint at hunder knurrer. Det trenger ikke bety at de har vondt, er redde, skal bite, er sure, eller noe annet som man trenger å gjøre noe med. Noen ganger er det bare lyd og man trenger ikke legge så himla mye i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke vant til knurring overhodet før jeg fikk Nitro. Som liten valp var han fæl til å knurre (til tider ganske høyt og villt også når han stor protesterte. Spesiellt når vi skulle gå ned å legge oss og vi skulle ta han med oss ned. Han ville ikke komme frivillig og så skulle vi hente han og bære han ned. DET likte han ikke altså! :P ) og jeg ble helt satt ut og usikker. Jeg er vant til å kose "hardt" med mine hunder, ligge over dem og klemme og sånnt. Det kan jeg ikke gjøre med Nitro. Da brummer han litt. Da blir liksom ikke kosen så koselig lengere da jeg føler at han ikke vil det og sier gå vekk. Jeg ser jo nå at han kan knurre litt når jeg legger meg ved siden av han, men så slår han over på det å snu seg over på rygg og vil ha kos alikevel. Det kunne ikke falt meg inn å tenke at dette var fysisk på noe vis. Han bare uttrykker seg. Vi har blitt vant til det. Jeg kan fortsatt gjøre alt jeg ønsker med han, om det så er å løfte han opp eller holde rundt han, men iblant kommer det et lite brumm når han er litt lei. Fair det!

Men håper ikke neste blir likedan! Jeg liker jo best de som ikke gjør det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...