Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valpen har nå vært her en snau uke. Morsom sak

Og der var det endelig bestemt Hils på Poecilia Pretty in Pink

Lykke 14,5 uke gml

Posted Images

Skrevet

Føler med deg! Men det sies at de som venter på noe godt venter ikke forgjeves :)

Ja :) Må vente et par uker til før jeg vet om ventinga blir forgjeves i 2013…. :puppeh:

Jeg er så kritisk….og når jeg først har funnet en kombinasjon jeg liker, så faller alt annet gjennom….. :faceless:

Skrevet

Endelig er min lille gule hjemme!

Bilturen hjem (3 timers kjøring) gikk strålende, var litt gråt de første 20 minuttene deretter sov hun resten av veien. Hadde to lufteturer underveis, men ikke snakk om at hun skulle tisse, men vel hjemme satte hun seg omsider ned for å late vannet.

Jeg måtte også innom butikken på vei hjem, og flink som hun er så var det ikke en lyd de 5 minuttene hun satt alene i bilen *flink baby*

Har koset oss masse ute i dag, og bittelille har vært så flink og ikke hatt ett eneste uhell innendørs :)

Dårlig mobilbilde:

972011_10152915973950523_349766078_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Ida; Du får hilse på til Onsdagen, regner med du skal opp på klubbmesterskapet da?

Tenker vi tar turen bort både onsdag og torsdag (grilling etc på torsdag høres så koselig ut)

Hun er iallefall meget sjarmerende :wub:

Skrevet

Adagio er farlig søt altså :wub:

Åh Carinaaaaa :wub:

*tusle ut av tråden igjen.. sukk* :P

Han er så god og, er helt umulig å ikke smelte når han sitter der og ser på deg med verdens fineste brune øyne. :wub:

Og han har et par ledige søstre, i tilfelle noen lurte. :whistle:

  • Like 3
Skrevet

Han er så god og, er helt umulig å ikke smelte når han sitter der og ser på deg med verdens fineste brune øyne. :wub:

Og han har et par ledige søstre, i tilfelle noen lurte. :whistle:

Hyyyyyysj :fish:

Ja :) Må vente et par uker til før jeg vet om ventinga blir forgjeves i 2013…. :puppeh:

Jeg er så kritisk….og når jeg først har funnet en kombinasjon jeg liker, så faller alt annet gjennom….. :faceless:

Ooooh, blir det enda en kortis? :ahappy: Krysser fingre for at det går bra! :D

Blir nok noen år før det kommer en til inn hos meg altså.. Mana skal få være enebarn en stund til :lol: Men gud som det frister...!

Skrevet

Etter ett av mitt livs verste døgn ramlet det inn en ordentlig godnyhet i innboksen min tidligere i dag. En oppdretter jeg såvidt snakket litt med i fjor angående framtidige kull ga beskjed for noen uker siden at de forhåpentligvis ventet kull i slutten av juni. I dag fikk jeg beskjed om at den blivende mamma'n var vokst seg stor og god.

Jeg vet ikke om det er skjebnen eller ikke jeg, nå som jeg nettopp mistet min lille Jawa. Det hjelper iallefall veldig mye på humøret å ha dette jeg kan følge spent med på framover. Third time's the charm, er det ikke det de sier? Jeg krysser iallefall fingrene for at dette faller gjennom, og at det blir en finfin herremann til meg av dette.

Føler meg samtidig litt råtten som allerede planlegger neste hund, så kort tid etter... Kan noen smekke meg lett i bakhodet og si at det bare er teit å føle det? Nå er det faktisk en stor sjanse for at jeg får den ultimate drømmehunden i hus, som jeg har lest og lest og lest om i flere år, jeg er så spent! Jeg velger heller å pakke med meg et tonn med gode minner om Jawa og tenke at hun har det mye bedre der hun er nå, enn å spolere denne sjansen for meg selv. Prøve å tenke framover istedet, selv om det er lettere sagt enn gjort.

xolo.jpg

Xoloitzcuintle! Her er Pappa'n til høyre og Mamma'n til venstre. Lengter virkelig tilbake til Bruno-tiden min, da jeg hadde en staut kar ved min side som fikk meg til å gå rundt rett i ryggen med hodet høyt hevet og den fantastiske gode trygghetsfølelsen man får ved å ha en hund av bittelitt størrelse ved sin side. Det generelle gemyttet på disse høres utrolig likt Bruno, min første store (hunde)kjærlighet. Og de er jo bare så fantastisk flotte også, en megabonus.

Kryss fingrene for meg, jeg trenger dette nå.

  • Like 4
Skrevet

Krysser fingrene for deg spazmo, og ikke ha dårlig samvittighet - livet er en gang slik at det må gå videre, og kanskje det er akuratt dette som skal til for at det går litt lettere for deg?! :flowers:

Skrevet

Jenta vår er hentet! :D Vi henta henne mandag, hun er så morsom, i det ene minuttet løper hun rundt og er helt i hundre, det neste sove hun! :P

Edit: Klarer ikke sette inn bilder...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...