Gå til innhold
Hundesonen.no

Kustmarkens Åpra "ASKA" (grå schæfer)


Sofie & Aska
 Share

Recommended Posts

Hils på min lille valp! Endelig er ventetiden over og hun er min! Hun er det nydeligste jeg har sett!

Hun er åtte uker og jente i fra en søskenflokk på 5. De var tre sort/gule hanner og to grå tisper, hun var virkelig den fineste av de alle, hehe :)

561507_10151203977615831_1348505278_n.jpg

Stamtavle:

SZ/2149779

SCHH3), FH2 Kkl 1

Fanto von der Lobdeburg

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 2003418

SCHH3, IP3, FH1

Bronco vom Amphimixis

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1678450

SchH3/FH/IP3

Corro vom Borstenbachtal

HD-normal SZ 1879499

Xenia vom gelben Rühl

HD-normal SZ 2007989

SCHH1

Anschj vom Haus Küfer

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1818895

SCHH3/FH1

Macho vom Kosakenwald

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1812965

SCH1

Aiche von Karthago

HD-SV: HD a-normal (a1) S51779/2008

IPO I

Kustmarken's Impa

HD A ED 0 S13345/2003

Kustmarken's Oden

Polishund S34935/94

TJH

Likatorps Baltazar S47923/98

KORAD TJH

Kustmarken's Erta S32932/2000

KORAD TJH

Kustmarken's Hilma LOSH777924

BECH SCHHIII

Udo Van't Quentawald

S44810/97

BHPIII IPOIII KORAD

Kustmarken's Dimma

561637_10151204791820831_1375736990_n.jpg

Jeg gledet meg ubeskrivelig mye til å se henne og hente henne. Kjøreturen til flyplassen tok halvannen time, da lå hun i bur bak i bilen sammen med en en labradorvalp som var to uker eldre, men de herja sånn at vi stoppet og skilte dem i hvert sitt bur. Da ble de stille. Så kom vi endelig fram til flyplassen og jeg gledet meg til å endelig bli kjent med valpen min. Hun ble ganske forskrekket og redd av alt bråket og styret på den store flyplassen i Göteborg, og sto med halen mellom beina og var slettes ikke høy i hatten. Ikke hadde hun hatt halsbånd og sele på seg før heller, og hun var skikkkelig ukomfertabel. Så jeg løftet henne opp og holdt henne på fanget til hun roet seg litt ned, og etter en stund var hun mye roligere og begynte å utforske omgivelsene litt. Vi hadde noen timer på oss før flyet vårt gikk, mens den siste halvtimen sov hun, det samme gjorde hun på flyet, enda hun måtte sitte i en liten bag. Hun fikk lov å ha hodet ut da, og på det ene flyet (norwegian) fikk hun til og med lov å være på fanget. I bagen riktignok.

Hun sov seg gjennom begge flyturene, så det gikk veldig bra. Hun våknet noen ganger men roet seg da jeg strøk henne litt. Så kom vi endelig frem til sola og møtte pappa og søsteren min som skulle hente meg. Søsteren min var nok om mulig like spent som meg, og de syntes begge hun var kjempefin såklart. Det pøsregnet hjemme! Pappa kjørte meg hjem, og hun fikk tisset ute før vi gikk inn. Hun rakk likevel å bæsje og tisse inne litt senere på kvelden, men siden det har hun bare hatt to uhell inne + et par som jeg har avverget ved å plukke henne opp og skynde meg ut. Første natten sov hun fra 1-2 tiden til halv 5, i dag sov vi fra 24-tiden til halv 7, så det var kjempebra! Da skyndet vi oss rett ut og hun tisset med en gang og masse. Katten kom hjem igår kveld og det går bedre og bedre med de to!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på min lille valp! Endelig er ventetiden over og hun er min! Hun er det nydeligste jeg har sett! Hun er åtte uker og jente i fra en søskenflokk på 5. De var tre sort/gule hanner og to grå tisp

Litt mer ^^

Nå er Aska B-godkjent redningshund ettersøkning. Vi har også tatt C-godkjenning lavine. Her er noen bilder fra forrige uke hvor vi var på Hovedkurs Ettersøk Nord Norge og tok B-godkjenningen.

Posted Images

Takk dere! Ok da - et bilde til med en gang! :D

185140_10151203603860831_867816405_n.jpg

Jeg kommer til å ta masse ordentlige bilder av henne snart, men foreløpig har jeg ikke hatt lyst å dra på speilreflekset, har nok med å konsentrere meg om henne :)

Hun er litt skeptisk ute, men det går vel over. Lar henne bare titte og bli trygg, hun blir veldig fort okay med omgivelsene da, og vi har gått på brygga, inni en bod med båt inni, parkeringsplass, gress, grus, kirkegård og that´s it tror jeg. Bærer henne mye da. Men det bekymrer meg litt at hun ikke er interessert i godbiter og leker når vi er ute - hvertfal nesten ikke, men jeg tror egentlig det går over når hun blir litt mer vant og trygg. Det var jo tross alt bare andre dagen idag. Vi holder oss rundt huset men hun har truffet en del mennesker likevel. I morgen kommer mamma og pappa på besøk og fra mandag av skal hun bli med meg på skolen (skal innom der i morgen også når det er stille) så da begynner "hverdagen" og den virkelige miljøtreningen. Veldig spent!

536222_10151205315520831_1301962916_n.jpg

Endret av Sophie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag begynte hverdagen og det virkelige liv. Etter en tissetur 04.00 begynte dagen kl 07.00. For en morgen! Hun er litt dårlig i magen, det må være godbiter (type hundesnop) og litt ny mat (v&H) som har gjort det, så igår ville hun ikke spise noenting og var litt slapp, og på et tidspunkt var jeg så overbevist om at hun var forgiftet at jeg med gråten i halsen ringte dyrlegevakten to ganger med beskjed om å avvente saken. Og jammen kviknet ikke valp til, men hun er som sagt fortsatt dårlig i magen, så etter tissetur ute bæsjet hun likesågreit på dynen da vi kom inn igjen. Jeg visste ikke om jeg skulle redde dynen eller bære henne ut men valgte det siste. Hun hadde visst bæsjet seg ferdig hun. Vi snakker flytende bæsj.. Herlig. Egentlig skal jeg være glad til at det bare kom på dynen, som jo kunne vaskes (og takk gud for det). Mens jeg tørket bæsj som jeg panisk puttet i en søppelpose og hev meg rundt etter mer dorull, gikk hun fullstendig rabiat og tok posen med bæsjepapir som hun med stor glede løp ut på kjøkkenet med. Etterpå knuste en lampe men det var heldigvis min feil. Likevel måtte jeg gå drastisk til verk og putte både valp og pus i buret enda de ikke er vandt med bur noen av de. Det får dere tåle, sa jeg til dem, valp lykkelig over å få tulle med en pus i umiddelbar nærhet, pus noe fornærmet over å bli nedgradert til burdyr. Etter å ha puttet frokosten i en matboks og glemt både lommebok og leker, hastet vi til skolen i siste liten.

Men til tross for en stressende morgen gikk resten av dagen over all forventning. Alle på skolen syntes hun var supersøt men ingen fikk hilse med en gang for vi kom for sent og måtte bare liste oss inn. Hun satt på fanget og la seg til å sove, for så å sove litt på gulvet. Nytt sted og masse folk og video og snakk? Null problem for frøkna. Etterpå hilset hun pent på dem som ville samt utforsket rolig korridorene. Etter lunch sto bytur for tur. Jeg bar henne for det meste men hun fikk oppleve en hel masse nytt! Gravemaskiner, bråk, ballonger, duer, ulike steder. Hun tok alt med stor ro! Så ble hun kjempetrøtt og vi gikk hjem for å sove.

I kveld har hun vært så bananas at vi gikk en liten tur og hun fikk gå selv. Og så har jeg endelig tatt ordentlige bilder av henne!

Og ja: jeg bestemte meg for at hun fikk lære seg å tåle å ligge litt i buret. For hun er egentlig trøtt men klarer ikke dy seg til å herje med katten som erter henne. Litt piping ble ignorert og dette ser ut til å gå strålende. Men i skrivende øyeblikk går riktignok katten rabiat og hun er jo hennes beste lekekamerat. De herjer sånn at jeg nesten blir redd hun skal drepe katten. Ingen fare, altså. Katten sier ifra. Og en ting til: jeg brukte katten til min egen fordel på kresne valp som ikke gidder å spise (kyllingfile og kattemat!!!) Det ble fart i sakene da hun skjønte at pus faktisk mer enn gjerne spiser opp godbitene. Så mye fart i sakene at hun faktisk prøvde å snerre til pus. Jeg har nok å henge fingrene i.

304481_10151207821745831_929850221_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen!

Åååå! Så nydelig :heart:

Vi bor også i Stavanger. Hadde vært kjekt å truffet deg og hunden din en gang. Schæfer av brukslinjer er min store drøm :)

Skal dere trene noe spesielt?

Så kjekt! Det burde vi få til da! Jeg skal trene lydighet men er veldig intessert i redningsarbeid og spor også.

579752_10151135641228153_320771710_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen!

Så kjekt! Det burde vi få til da! Jeg skal trene lydighet men er veldig intessert i redningsarbeid og spor også.

579752_10151135641228153_320771710_n.jpg

Vi trener rundering og LP. Trener for tiden i retrieverklubben, Hunden min har hatt en dårlig periode i runderingen, så nå har jeg gitt det frem til jul og får hun "tilbakefall" med tullet sitt så slutter vi og går over på spor. Om det går bra med runderingen så kommer vi til å trene mer mot konkurranse og da vurderer vi å trene med enten Sch.hundklubben eller klepp brukshundklubb i tilegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...