Bjeffete hund og sinte naboer

[Mud]

Har alltid hatt nulltoleranse for bjeffing på mine hunder og reagerte kontant. Virket som en drøm på alle ( har en lydløs jrt liksom ), helt til jeg prøvde på bedlington-dyret. Da virket det mot sin hensikt gitt..

Ignorering gjorde underverker der , men jeg må innrømme at det var vanskelig å gjennomføre når hun plutselig bjeffet kl 04 om natten o.l. Det krevde alt jeg eide av selvbeherskelse , men det gikk.

Hunder er forskjellige. Hva som fungerer fungerer på 6 stk kan virke mot sin hensikt på den 7ende.

[Ingvild]

Jeg skal ikke utbrodere i all evighet, men bare si at det er ikke alltid like lett å være konsekvent, for det er så innmari situasjonsavhengig. Når man er på lp-trening og ikke har en bil å legge hunden i under pausene, eller når man er på utstilling en hel dag og fremdeles ikke har noen bil å legge hunden i, eller når man sitter på bussen og det er ti minutter til man er framme, så har man liksom ikke så mange valg når det kommer til hvor man kan gjøre av hunden ift å gi time out som faktisk fungerer. Og å ta i en seks måneder gammel kelpiekropp som koker innvendig har ikke alltid så mye for seg, for å si det mildt.

Nei - jeg står ikke rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner, det går ikke. Jeg avleder og kommanderer i sitt/dekk, helst før han begynner å bjeffe. Jeg tråkker på båndet og begrenser mulighetene hans. Jeg har med grisehale på toget så han har noe å holde på med. I det hele tatt prøver jeg å forebygge så vi slipper å komme til det punktet hvor det bikker over og lyden kommer fram. Og ikke minst bruker jeg en god del tid på å trene på slike situasjoner, så han kan få mange erfaringer på å beholde roen.

Jeg er forresten ikke i mot positiv straff, det er mange situasjoner hvor det uten tvil er mest effektivt å bruke. Men det er noe med å være relativt konsekvent og rettferdig - får man ikke til det i enkelte situasjoner, kan det være greit å innse sine svakheter og prøve andre løsninger også.

[Guest Snusmumrikk]

Ignorering er ihvertfall en dårlig metode for å bli kvitt bjeffing for naboene. Mulig det funker, men det er ikke spesielt hurtig trening og det er fryktelig plagsomt for andre i mellomtida. Det finnes andre metoder som definitivt funker (som f.eks. 2nes), så kanskje man skal revurdere hvordan man trener på dette?

Om det ikke er mer enn 10 bjeff i løpet av en dag, så syns jeg naboen overreagerer. Jeg hører stadig naboene mine selv om de ikke har hund (de liker derimot å krangle, pusse opp eller spille elgitar på natta), men noe må man tåle når man bor sånn. Men jeg har inntrykk av at en del hundeeiere enten blir døve for egen hunds bjeffing eller undervuderer den sterkt, så tenk nøye gjennom om det faktisk ikke er mer bjeffing? Hva med når den er alene?

Det sakt finnes det folk som bor i blokk som definitivt burde bodd i enebolig på landet. Bor du i blokk, så må du regne med å høre andre. Å ikke skulle kunne miste ting i gulvet i sin egen leilighet er idioti. Tåler han ikke det, får han flytte.

[MiO]

Hva er det som egentlig er greien med at folk er så mye mindre tolerante for bjeffing enn for alle andre lyder? Jeg kan ta feil nå, men synes bare det er påfallende.

Kanskje fordi det er en innih**** irriterende og plagsom lyd som går en på nervene?

Kanskje derfor du føler det er påfallende, fordi det ER god grunn til at folk er mindre tolerante overfor den formen for lydforurensing.

[Aussieglis]

Jeg skal ikke utbrodere i all evighet, men bare si at det er ikke alltid like lett å være konsekvent, for det er så innmari situasjonsavhengig. Når man er på lp-trening og ikke har en bil å legge hunden i under pausene, eller når man er på utstilling en hel dag og fremdeles ikke har noen bil å legge hunden i, eller når man sitter på bussen og det er ti minutter til man er framme, så har man liksom ikke så mange valg når det kommer til hvor man kan gjøre av hunden ift å gi time out som faktisk fungerer. Og å ta i en seks måneder gammel kelpiekropp som koker innvendig har ikke alltid så mye for seg, for å si det mildt.

Nei - jeg står ikke rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner, det går ikke. Jeg avleder og kommanderer i sitt/dekk, helst før han begynner å bjeffe. Jeg tråkker på båndet og begrenser mulighetene hans. Jeg har med grisehale på toget så han har noe å holde på med. I det hele tatt prøver jeg å forebygge så vi slipper å komme til det punktet hvor det bikker over og lyden kommer fram. Og ikke minst bruker jeg en god del tid på å trene på slike situasjoner, så han kan få mange erfaringer på å beholde roen.

Jeg er forresten ikke i mot positiv straff, det er mange situasjoner hvor det uten tvil er mest effektivt å bruke. Men det er noe med å være relativt konsekvent og rettferdig - får man ikke til det i enkelte situasjoner, kan det være greit å innse sine svakheter og prøve andre løsninger også.

Helt enig, folk får det til å virke SÅ enkelt i denne tråden.

Jeg sitter som regel med to hender over snuten på My når det kommer folk på døra mens Emma er hjemme, fordi Emma stresser seg opp og løper bort til døra mens hun bjeffer og My henger seg på. Selv om jeg kniper rundt snuten til My, så sitter hun og boffer "igjennom" hendene mine så godt det lar seg gjøre med lukket munn.

Kjefting har ingenting for seg.

Timeout på et annet rom funker forsåvidt på en måte, men hun sitter å bjeffer en liten stund i timeout-rommet før hun gir seg..

Konklusjonen min er at det er greit med en bjeffer, men får man to, så er det bare å... Klamre seg til livet.

[Kaja]

Et kjapt eyyyh fungerer stort sett her.

Vi bor i enebolig med hunder i alle hus rundt, utrolig mange av de bjeffer og det ER irriterende, selv for meg som har to bjeffere.

[Nirm]

Noen mennesker er ekstremt lite tolerante ovenfor hunder som bjeffer, men så må vi ikke glemme at vi har lett for å ikke alltid registrere at hundene våre bråker heller. Hva som er "sporadisk nå og da" er kanskje forskjellig formening fra en hundeeier til en nabo som ikke liker bjeffing. Og bråker den når er alene hjemme også? Om et er kun når den ikke får komme inn på det ene rommet den bjeffer, er det ikke lettere å løse det ved å la den få evt en liggeplass der inne, enn å irritere naboer?

Når man ser hvordan enkelte mennesker overhode ikke bryr seg at hundene deres bråker i det uendelige, så skjønner man at folk får lav terskel for bjeffing og sier ifra. Selv om noen mennesker er hysteriske også, og klager på at man går på do på natta i tillegg. Men av og til bør man også tenker over virkelig hvor mye en hund bjeffer når man får klager også. Kanskje det er mer enn man trur?

[Stine]

Jeg gnir meg i henda hver gang en av mine bråker ut og jasser dem ordentlig opp Grunnen er gneldre ******* til naboen! Så da tar jeg igjen med samme mynt

Neida, så ille er det ikke. Ber jeg mine holde kjeft så gjør dem det. Meeen jeg hadde ikke blitt lei meg hvis gneldre dritten plutselig en dag var omplassert...

[Nettan]

Hadde en nabo over meg med en Papilon, og den sto i 14timer hjemme alene mens den pep og hylte om kveld/natten. Å dette hendte første gangen flere dager på rad.

Hun kom hjem, plukket ned lappene med klager fra døren. For så å dra i like mange timer igjen.

Å dette hendte ofte i en periode.

Nå har hun endelig flyttet, så nå er det fred i heimen:)

Har ikke noe i mot noen bjeff en gang i blandt, som da det kommer folk på døren osv. Det er jo vanlig, men da det blir gang på gang, og dag etter dag blir det slitsomt...

[Mud]

Hadde en nabo over meg med en Papilon, og den sto i 14timer hjemme alene mens den pep og hylte om kveld/natten. Å dette hendte første gangen flere dager på rad.

Hun kom hjem, plukket ned lappene med klager fra døren. For så å dra i like mange timer igjen.

Å dette hendte ofte i en periode.

Nå har hun endelig flyttet, så nå er det fred i heimen:)

Har ikke noe i mot noen bjeff en gang i blandt, som da det kommer folk på døren osv. Det er jo vanlig, men da det blir gang på gang, og dag etter dag blir det slitsomt...

Og ingen ringte mattilsynet?

[Guest 2ne]

Jeg skal ikke utbrodere i all evighet, men bare si at det er ikke alltid like lett å være konsekvent, for det er så innmari situasjonsavhengig. Når man er på lp-trening og ikke har en bil å legge hunden i under pausene, eller når man er på utstilling en hel dag og fremdeles ikke har noen bil å legge hunden i, eller når man sitter på bussen og det er ti minutter til man er framme, så har man liksom ikke så mange valg når det kommer til hvor man kan gjøre av hunden ift å gi time out som faktisk fungerer. Og å ta i en seks måneder gammel kelpiekropp som koker innvendig har ikke alltid så mye for seg, for å si det mildt.

Nei - jeg står ikke rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner, det går ikke. Jeg avleder og kommanderer i sitt/dekk, helst før han begynner å bjeffe. Jeg tråkker på båndet og begrenser mulighetene hans. Jeg har med grisehale på toget så han har noe å holde på med. I det hele tatt prøver jeg å forebygge så vi slipper å komme til det punktet hvor det bikker over og lyden kommer fram. Og ikke minst bruker jeg en god del tid på å trene på slike situasjoner, så han kan få mange erfaringer på å beholde roen.

Men i disse situasjonene du tegner opp her, så funker ikke ignorering heller, så det eneste ignorering vil gjøre, er å irritere alle de som hører jappinga til bikkja di, uten at de ser at du gjør noe med det. Sant? Det var litt det som var poenget mitt, at bjeffing ikke nødvendigvis bør ignoreres bort, for det tar jækla lang tid, og det irriterer folk rundt deg mer enn nødvendig. Og mye av treninga på å holde kjeft på unge hunder, er nettopp det å lære de å holde seg rolig, og å forebygge at de bjeffer, og da må man være i forkant (eller forbygge, kall det hva du vil).

Jeg er forresten ikke i mot positiv straff, det er mange situasjoner hvor det uten tvil er mest effektivt å bruke. Men det er noe med å være relativt konsekvent og rettferdig - får man ikke til det i enkelte situasjoner, kan det være greit å innse sine svakheter og prøve andre løsninger også.

Hvorfor får man ikke vært relativt konsekvent og rettferdig om man gjør som jeg skreiv? Altså å si nei, evt lugge/klype når nei ikke holder? Du har en førerorientert rase, har du testa om ikke det å snu ryggen til han samtidig som du trår på båndet hans, kan funke som timeout?

Helt enig, folk får det til å virke SÅ enkelt i denne tråden.

Det er ikke snakk om at det er SÅ enkelt, det er snakk om hvordan man håndterer bjeffing.

Jeg sitter som regel med to hender over snuten på My når det kommer folk på døra mens Emma er hjemme, fordi Emma stresser seg opp og løper bort til døra mens hun bjeffer og My henger seg på. Selv om jeg kniper rundt snuten til My, så sitter hun og boffer "igjennom" hendene mine så godt det lar seg gjøre med lukket munn.

Kjefting har ingenting for seg.

Å sitte og knipe rundt snuten, har tydeligvis ingenting for seg det heller, og ikke er det noe spesielt snillere enn å bare gi hunden en kort korreks.

Timeout på et annet rom funker forsåvidt på en måte, men hun sitter å bjeffer en liten stund i timeout-rommet før hun gir seg..

Men bjeffinga i timeout-rommet gir seg fortere enn utenfor?

Konklusjonen min er at det er greit med en bjeffer, men får man to, så er det bare å... Klamre seg til livet.

Det er klart at har man to, så forsterkes bjeffinga, men da funker ihvertfall ikke ignorering. Bare et spørsmål, jeg er oppriktig nysgjerrig og mener ikke å være spydig - la oss si du korrigerer Emma for bjeffinga, tror du at begge dine blir mer stille da?

[Ingvild]

Men i disse situasjonene du tegner opp her, så funker ikke ignorering heller, så det eneste ignorering vil gjøre, er å irritere alle de som hører jappinga til bikkja di, uten at de ser at du gjør noe med det. Sant? Det var litt det som var poenget mitt, at bjeffing ikke nødvendigvis bør ignoreres bort, for det tar jækla lang tid, og det irriterer folk rundt deg mer enn nødvendig. Og mye av treninga på å holde kjeft på unge hunder, er nettopp det å lære de å holde seg rolig, og å forebygge at de bjeffer, og da må man være i forkant (eller forbygge, kall det hva du vil).

Men det skrev jeg da - at jeg ikke står rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner? Men i situasjoner som det trådstarter først beskrev (og som jeg først snakket om da jeg nevnte det å ignorere bjeffing, altså når hunden bjeffer fordi den blir forlatt) mener jeg fremdeles at ignorering ofte er det beste - litt avhengig av hvordan hunden er, selvfølgelig. Med f.eks. Geo ville gleden over at jeg kom tilbake være stor nok til å overgå ubehaget ved å få vannsprut i ansiktet fordi han bjeffet - og der er det ikke minst snakk om et problem med timing. Bruker man bjeffehalsbånd med sitronsprut blir det selvfølgelig lettere å få timet det.

Så - jeg ser ikke helt hvordan vi er uenige, i alle fall ikke når det gjelder situasjoner som de jeg listet opp i det forrige innlegget mitt. Akkurat hvordan man går inn og avbryter det må jo bli opp til hva som fungerer på hver enkelt hund.

Hvorfor får man ikke vært relativt konsekvent og rettferdig om man gjør som jeg skreiv? Altså å si nei, evt lugge/klype når nei ikke holder? Du har en førerorientert rase, har du testa om ikke det å snu ryggen til han samtidig som du trår på båndet hans, kan funke som timeout?

Igjen, situasjonsavhengig. Og avhengig av hvordan hunden er. Akkurat nå står nabohunden ute og bjeffer, og Geo prøver seg på et par varslingsbjeff. Men nå er han i en såpass rolig modus at et enkelt "nei" når gjennom og er nok til å få ham til å holde kjeft. Når han er høyt nok oppe til å snuse på skyene trenger ikke "nei" gjennom i det hele tatt, og klyping/lugging (lettere på puddel enn på kelpie ) gjør bare at han fyrer seg opp enda mer i frustrasjon og stress. Det blir litt som å helle bensin på bålet. Om fysisk og verbal irettesetting skal fungere i de situasjonene må jeg opp på et desibel- og hardhentnivå som gjør at grensa mellom konsekvent+rettferdig og irrasjonell+urettferdig blir veldig hårfin. Han er av en førerorientert rase så absolutt, men har også en viss hardhet og gi fingeren-tendens i seg som gjør at fysisk og verbal korreksjon ikke alltid er det beste.

Time out i form av å stå på båndet og vende meg bort fungerer fint når han leker rabiat, ikke nødvendigvis så bra når det kommer til lyd, men det er absolutt et av de grepene jeg bruker når han trenger å lande litt. ... Men det er fremdeles noe annet enn å kunne legge hunden i bilbur når den er overtrøtt og overhodet ikke klarer å roe seg ned av seg selv. Omgivelsene er jo fremdeles der, han får fremdeles til å bjeffe og det er fremdeles vanskelig å kunne slappe helt av.

Han høres helt motbydelig ut nå, men han er ikke det, altså. Ikke hele tiden i alle fall.

[Nettan]

Og ingen ringte mattilsynet?

Første helgen irriterte det meg, men tenkte at det faktisk kunne ha hendt noe sånn at hun ikke hadde noe valg om å la hunden være alene.

Jeg dro så bort uken etter så da vet jeg ikke hvordan det var, men da jeg kom hjem helgen etter var det fortsatt mye piping og hyling fra hunden, så da sendte jeg mail til styre om det. Prøvde å prate med henne, men hun åpnet ikke.

Å forstår forsåvidt det sånn som noen av naboene oppførte seg, for det var ikke pent. Noen av lappene på døren inneholdt ikke akkurat pene ord for å si det sånn...

Styre pratet med henne, og skulle ordne opp. Akkurat hva de gjorde vet jeg ikke helt sikkert.

Fikk en mail fra styre om at hun prøvde å få noen til å ha hunden da hun ikke var hjemme. Å gikk vel en mnd tid med en del piping og hyling før hun fikk "dagmamma" til den så det løste seg jo.

Men var slitsomt da det holdt på. Spesielt siden det ofte var om kvelden, natten og morgenen

Å noen av naboenes løsning var jo å banke i veggen, døren og skrike: Hold kjeft... Å det gjorde det ikke akkurat lettere for den stakkars hunden.

Prøvde å prate med han som var værst om at han ikke skulle gjøre det. For han gjorde det bare værre, men han åpnet heller ikke døren. Så han fikk en lapp på døren om det. Å da ga han seg fort, og det ble litt bedre for den lille stakkaren.

Hun som eide hunden ble jeg vel egentlig bare forbannet på da hun ba meg bry meg om mitt da jeg traff henne i gangen, og prøvde å prate med henne om det. Men i ettertid forstår jeg jo hvordan hun også måtte ha det da hun viste hvordan naboene følte det ang hunden hennes.

Føler at folk bør få en sjanse før jeg kobler inn Mattilsynet, men hadde det ikke løst seg hadde jeg selvfølgelig gjort det...

Ser jeg skrev litt kløntete da jeg skrev at det ble ro da hun flyttet... Men var mye lyd gjennereldt i den hunden, også da hun var hjemme...

(Det var bare den ene helgen den var så lenge alene)

[Guest 2ne]

Men det skrev jeg da - at jeg ikke står rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner? Men i situasjoner som det trådstarter først beskrev (og som jeg først snakket om da jeg nevnte det å ignorere bjeffing, altså når hunden bjeffer fordi den blir forlatt) mener jeg fremdeles at ignorering ofte er det beste - litt avhengig av hvordan hunden er, selvfølgelig.

Det er åpenbart litt avhengig av hvor du bor hen, og hva slags naboer du har også. Greit at når man bor i leilighet så må man regne med lyder fra naboene, men når man bor i leilighet, må man også regne med å måtte ta litt hensyn. Hvis man ikke takler det, så bør man få seg enebolig.

Var det ikke sånn omtrent hele heiakoret svarte i begynnelsen her?

[Ane91]

Oi, her var det brått mye å svare på.

Takk for mange fine innspill og en god diskusjon frem og tilbake om hva som funker, for dere. Er jo veldig individuelt fra hund til hund, og vi har ikke enda funnet det som funker aller best. Time out funker der og da, men tydeligvis ikke i lengden. Ignorering har funket greit frem til nå, men føler meg litt slem ovenfor naboen som må høre på bråket.

Jeg også har veldig lav toleranse for bjeffing, og skjønner jo såklart at det er plagsomt for nabon, det er jo ****** plagsomt for meg og! Og dette er jo ikke en voksen hund med høye dype bjeff, men valp med high-pitch grusomme bjeff som trenger igjennom dører og vegger

Og ja, jeg vet at han ikke bjeffer om dagen, vi har andre naboer også, to gamle damert som bor over oss, og de er hjemme hele dagen og hører han aldri, kanskje litt piping om de går forbi døren når klokka nærmer seg 16 men ikke noe bjeffing. De syns forøvrig det er greit med litt lyd om ettermiddagen.

[Renate A]

Her er bjeffing absolutt IKKE lov i det heletatt og prøver hun seg så får hun "EYYYYY!!" pronto, jeg klarer bare ikke bjeffing verken fra min egen hund eller andres og blir irritert over folk som bare lar hunden sin få lov til å bjeffe i tid og utide

Da jeg fikk Chicka og hun begynte å bjeffe så enten holdt jeg hun foran munnen eller dyttet lett borti hun så hun kuttet ut, det viktigste var å få hun til å slutte så fort som mulig, ingorening på bjeffing for å trene det bort hadde jeg ikke engang giddet å prøve, det tar for lang tid og bjeffing skal bort FORT

[Benedicte]

Jeg vet hvert fall at jeg er utrolig var på egne hunder sin bjeffing, og det gjelder vel også for de fleste hundefolk jeg kjenner. Ikke sjeldent er vi på trening/kurs og den som har en pipende/bjeffende hund i bilen får med seg hver minste lille lyd som dyret lager.

Når jeg fikk Ikke bodde jeg i en blokk med folk på alle kanter. Jeg hang opp en lapp i gangen om at jeg hadde valp som trente på å være hjemme alene, og at det bare var å sende meg en sms om hun var for høylytt. Prøvde også å trene på dette på dagtid når flest mulig naboer var borte.

Jeg har ikke høy toleranse for bjeffing selv, men 15 bjeff i løpet av en dag syns jeg ikke er mye - spesielt om man ser progresjon og at hunden bjeffer mindre og mindre etter hvert.

[Aussieglis]

Å sitte og knipe rundt snuten, har tydeligvis ingenting for seg det heller, og ikke er det noe spesielt snillere enn å bare gi hunden en kort korreks.

Nei såklart, men det er blitt min form for "brannslukking" ... Å gi henne korreks er bortkastet, jeg kunne løftet henne opp etter nakkeskinnet og rompepelsen og slengt henne inn i veggen med hodet først og hun hadde enda bjeffet. Jeg kan kakke henne i siden med noen fingre, jeg kan gi henne en smekk på nesa, uansett hjelper det ikke. Derfor har jeg endt opp med å klipe sammen kjeftesmella, så kommer det iallefall så lite lyd som mulig, og jeg slipper å "gå løs" på bikkja

Men bjeffinga i timeout-rommet gir seg fortere enn utenfor?

Egentlig ikke, for så lenge folk er rolige, så er hun stille så fort hun har fått hilst på besøket. Men jeg liker ikke at hun skal få buse frem og bjeffe, og det skremmer jo noen, så jeg kaster henne heller inn på rommet eller kniper henne rundt nesa.

Det er klart at har man to, så forsterkes bjeffinga, men da funker ihvertfall ikke ignorering. Bare et spørsmål, jeg er oppriktig nysgjerrig og mener ikke å være spydig - la oss si du korrigerer Emma for bjeffinga, tror du at begge dine blir mer stille da?

Emma er så vanskelig å korrigere... Og om vi bruker timeout-rommet (soverommet) på henne, blir hun stående å hyl-bjeffe på andre siden av døra og det stresser My enda mer opp. Og av samme grunn settes de ikke i timeout samtidig, vi lar bare Emma hilse seg ferdig for hun er bare oppriktig overgiret over at det kommer besøk "til henne" - mens My er mer "ånei, det KAN være noen vi IKKE vil ha på besøk!" før hun får hilst. Det er vel vaktinnstinktet til My som gjør det. Emma har ikke vaktinnstinkt, det er bare ren skjær glede og stress i null harmoni

[Aymee]

Shanghaier tråden bittelitt her, sorry til TS!

Jeg har en litt usikker sak av en BC som har lagt seg for vane å varsle på ting. Før var det stort sett bare om det ringte på, men etter at vi flytta (første juli), varsler hun nå på ting ingen av oss andre kan høre. (Vi regner med det er naboene nede, evt folk utenfor eller noe.)

Etter at jeg satt grindf or døren så hun må være på kontoret mitt har dette minket kraftig (grind pga at hun fyker til ytterdøra som en kule om hun setter i gang. Enklere å korrigere her, samt at det virker som hun har mindre behov for å varsle på ting da), men det er fortsatt ikke helt borte. Om jeg kjefter virker det som ting forværrer seg, men om jeg derimot bare sier "tøysehund. kom hit nå" - så gir hun seg etter første boffet.

Så da er jo spørsmålet da - hva kan jeg gjøre videre? jeg vil gjerne eliminere så mye lyd som mulig, fordi jeg er veldig fan av å vise hensyn til naboer, og når hun varsler så hører man det skikkelig. Er jeg helt på bærtur med min nåværende tankegang, eller?

[Gjest]

Syntes ikke det er rart at man bruker korrigering / straff på hunder som tar dette til seg og faktisk slutter å bjeffe.

Problemet er at det ikke er sånn med alle hunder, og jeg syntes det er litt nedlatende å bare gå utifra at de som ikke får vekk bjeffing på sin hund like enkelt, ikke prøver hardt for å bli kvitt bjeffingen.

Mennesker vil også gjerne gjøre det som lønner seg på enkleste og raskeste måte.

Men på noen hunder er det ikke like enkelt og spørsmålet er da hvor langt man skal gå med straffingen, når det likevel ikke har noe effekt, og i tillegg gir andre negative konsekvenser.

I det tilfellet er det kanskje best med ignorering hvis det faktisk virker bedre på hunden, uten at det betyr at eieren er en idiot av den grunn.

[Aslan]

På hunden til de som bor over oss funker i alle fall ignorering best, men de er av typen som mener at alle hunder må tas hardt, alltid, ergo bråkes det endel mer enn det hadde trengt for noen.

[Ingvild]

Her hadde jeg skrevet litt av hvert som jeg innsaa at kanskje var litt overfoelsomt fylleprat-ish.

Saa velger i stedet bare aa tilslutte meg Maries innlegg, for det syns jeg var skrevet på en fin og noektern maate. Ogsaa maa jeg nok en gang poengtere at jeg elsker Geo over alt paa jord, og at jeg virkelig ikke ville vaert foruten ham selv om han har litt irriterende bjeffing i blant. Han er en del av meg naa, rett og slett. Det kan godt hende at andre hadde blitt kvitt noe av bjeffingen hans raskere enn meg, men det kommer ikke paa tale.

[Guest 2ne]

Syntes ikke det er rart at man bruker korrigering / straff på hunder som tar dette til seg og faktisk slutter å bjeffe.

Problemet er at det ikke er sånn med alle hunder, og jeg syntes det er litt nedlatende å bare gå utifra at de som ikke får vekk bjeffing på sin hund like enkelt, ikke prøver hardt for å bli kvitt bjeffingen.

Mennesker vil også gjerne gjøre det som lønner seg på enkleste og raskeste måte.

Men på noen hunder er det ikke like enkelt og spørsmålet er da hvor langt man skal gå med straffingen, når det likevel ikke har noe effekt, og i tillegg gir andre negative konsekvenser.

I det tilfellet er det kanskje best med ignorering hvis det faktisk virker bedre på hunden, uten at det betyr at eieren er en idiot av den grunn.

Veit du hva jeg syns er nedlatende? At man går ut fra at "korreks" må være snakk om mishandling ala "løfte de opp i nakkeskinnet og rompepelsen og slenge de i veggen", og at man snakker om "hvor langt man vil gå i straffingen" om korrekser ikke funker. Poenget er ikke å være slem med bikkja, eller få en unnskyldning til litt gladvold, liksom, poenget er å nå inn.

Åh, klyp i siden funker ikke, jeg tipper jeg bare sparker henne neste gang. Sparker jeg hardt nok, så mister hun pusten, og da får hun jo ikke bjeffa! Da lærer hun da, tenker jeg!

Ja, jeg ble bittelitt spydig.

[Mud]

Jeg skal ærlig innrømme at de gangene jeg bruker fysisk korreks ( bruker det på bjeffing og riing stort sett siden det ER selvforsterkende) så har jeg lett for å ta i hardere hvis det ikke går inn første gangen. Det er ikke en gjennomtenkt handling , det er frustrasjon.

Og da hjelper det selvfølgelig enda dårligere..

Enda en grunn til at jeg bør bruke minst mulig fysisk korreks i trening , jeg blir for fort sint * rødme *

[Margrete]

Jeg er enig med Marie. På noen hunder hjelper klyp og lugg, på andre igjen funker det ikke. På Asti funker det ikke og jeg kunne gått inn enda hardere, hvilket ville resultert i at han fyrte enda mer, hos han funker det å kalle han til meg og be han legge seg der. Han ligger der å sur gammel mann, men han er i hvert fall tilnærmet lik stille. På Faro derimot funket det. Z måtte også taes vekk fra situasjonen, han fyrte i stedet på meg han om jeg gikk inn fysisk på han. Så alle er forskjellige.