Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


Mari
 Share

Recommended Posts

En bekjent ser etter selskapshund som får mye tur i skog og mark og som sjeldent trenger å være alene. De har ikke hatt egen hund før, men er vokst opp med hund.

Så, de trenger en enkel og ukomplisert hund, ikke nødvendigvis valp. Finner man det i en toller? Isåfall, hvor finner man en slik toller? De bor i Trondheim, men har forstått at de må være villige til å reise litt. :)

Det er jo mange toller-folk her inne, show me the light, people! :heart:

På forhånd takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke veldig mye erfaring med rasen men ut i fra den erfaringen jeg har så virker det til å kunne være en fin rase for de. Jeg vet bare om 1 oppdretter som jeg kan si at har gode hunder men hun har nylig hatt kull og den siste valpen reiste for et par dager siden. Det blir en god stund til neste kull der også og det er vell på helt feil side av landet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe krise med litt avstand. Det er sånn typisk ferskis at man tror man finner den perfekte oppdretter i nærheten, den bobla er allerede temmelig poppet. :P

Jeg må si at jeg har sett litt ymse på toller, men det er absolutt mulig at jeg har et skjevt bilde og at ting er annerledes nå enn da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe krise med litt avstand. Det er sånn typisk ferskis at man tror man finner den perfekte oppdretter i nærheten, den bobla er allerede temmelig poppet. :P

Jeg må si at jeg har sett litt ymse på toller, men det er absolutt mulig at jeg har et skjevt bilde og at ting er annerledes nå enn da. :)

Nå er enn skikkert avhengig av å finne en god oppdretter men de jeg har vært borti har vær veldig greie hunder. Tviler ikke et sekund på at de er avhengig av å finne en oppdretter som har mye kunnskap og virkelig er seriøs. Sender deg navn på oppdretteren jeg vet om på PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent ser etter selskapshund som får mye tur i skog og mark og som sjeldent trenger å være alene. De har ikke hatt egen hund før, men er vokst opp med hund.

Så, de trenger en enkel og ukomplisert hund, ikke nødvendigvis valp. Finner man det i en toller? Isåfall, hvor finner man en slik toller? De bor i Trondheim, men har forstått at de må være villige til å reise litt. :)

Det er jo mange toller-folk her inne, show me the light, people! :heart:

På forhånd takk. :)

Tenker de å trene noe med hunden? Eller er det "kun" tur/familiehund de er ute etter? Tollere minner meg i grunnen litt om belgere, de synes det er gøy å jobbe med utfordringer, selv om de ikke nødvendigvis må :)

Ellers vet eg om en oppdretter i Ulsteinvik/Ålesund, om det kan være interessant. Hun har kull nå, men tror alle valpene er solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste hunder liker vel det. :)

Først og fremst er det ute etter en selskapshund og turkompis. De vil vel gå vanlig med kurs vil jeg tro, men hunden vil nok leve som de fleste hunder her i landet. Masse kos og hygge, inkludert som familiemedlem, men neppe mye hundenerderi.

Jeg var usikker på om toller er det beste valget nettopp på grunn av dette. Tenkte å forslå korthårscollie for å høre hva de synes om den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei desverre :/ Har passet en toller ganske mye da hun var valp, men hun var et prakteksemplar :) Det virker som greie hunder, men at de krever mye trening :)

Jeg har trodd det jeg også. Men så kom det en tollervalp inn i nabolaget som har vokst seg til å bli til en lydig og avbalansert toller i en helt vanlig familie. Når du også har opplevd det samme så kan det om ikke annet virke som det er mulig å finne. Så spørs det om de er unntakene eller om sjansen er god. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en tollervalp noen uker... herregud :lol: Casper var virkelig en engel som valp han, selv om han var en pain in the ass noen ganger han og.

Den valpen var høyt og lavt, aldri tid til kos, rampete som fy osv... men mulig det er slik de fleste valper er altså, og at jeg bare var heldig med Casper.

Denne hunden er jeg mye sammen med ellers, det er en av mine bestevenner som har henne. Hun er fortsatt veldig aktiv, har ikke tid til mye kos, og er veldig "high strung", altså bjeffer på folk som går forbi, skal få med seg alt, vaktsom på nye ting osv. Men en veldig artig hund, som det bor mye i. Moren hennes derimot er et helt annet kaliber, nesten på grensen til daff. Så de er på hver sin ende av skalaen, og det tenker jeg at man må være forberedt på å få. Datteren er en finfin familiehund altså, men får man en slik en bør man være forberedt på litt mer en turer i marka. Får man en slik som moren derimot holder turer i marka i lange baner (selv om hjernetrim jo ikke er å forakte uansett.).

For min del er ikke toller et naturlig valg for noen som "bare" skal ha en familiehund, jeg ville nok gått mer i retning av golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to Tollere i hus kort periode, begge omplassering pga de ble for mye for eier. De var noen arbeidsmaskiner uten like.

Om ikke de planlegger litt mer en gode turer og evt noe hobby spor, lydighet e.l. så anbefaler jeg ikke rasen.

Det er også mye ymse gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tollere minner meg i grunnen litt om belgere, de synes det er gøy å jobbe med utfordringer, selv om de ikke nødvendigvis må :)

Og jeg syntes begge disse fortjener å bli brukt, har veldig godt av det, og kan bli skrullete om man ikke gjør det. :P

Om ikke de planlegger litt mer en gode turer og evt noe hobby spor, lydighet e.l. så anbefaler jeg ikke rasen.

Det er også mye ymse gemyttmessig.

Veldig enig.

Har en toller i nabolaget, f.eks, som krever sitt. Den er riktignok tvilsomt fra et spessielt bra oppdrett, og eier har sikkert gjort noen bumerter, men hun fortalte at hun måtte gi hunden minst en time mentaltrening hver dag, ellers ble den fryktelig masete og destruktiv.

Har også sett noen med dårlig avreagering, litt for mye resursforsvar, redsel for vind og som har taklet miljøet dårlig. Så f.eks en som gikk rundt en plastikksøplekasse som da ble fellt av båndet. Hunden svatt voldsomt og flyktet til enden av båndet, selv om kassa var lett og ikke bråkte spessielt mye. 2 timer senere gikk hunden fremdeles i store sirkler rundt kassen.

Nei jeg tror ikke alle er sånn, men de er ikke mini-golden heller.

Jeg er litt sånn; ikke kjøp Ferarri om du bare skal kjøre til matbutikken. :P Det blir fort mer pes enn kos.

Endret av Grim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en toller kan bli litt slitsom å ha i hus dersom de bare skal gå turer med den, eller bare gi den enkle godbit søk...

Zera blir ihvertfall det. I den form at hun kan pipemase litt. Og at man ikke kan bevege seg en cm før hun spretter opp og er klar for whatever.

Spiller ingen rolle om hun har fått en eller tre timer med fysisk aktivitet (over flere dager), hvis hun ikke får mentaltrening, så blir hun slitsom å ha i hus :P

Så hvis de bare skulle ha en kosehund som er med på tur, burde de kanskje velge noe annet. Hvertfall hvis de skal ha valp. Ser de på en voksen hund så er det jo lettere å se hvor mye den krever.

Zera er jo unghund og har maks energi. Jeg regner jo med at hun kommer til å roe seg litt om noen år :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de oppdretterne jeg ville kjøpt toller fra i dette landet, ville ingen av de solgt toller til det formålet som skisseres her. En rasetypisk toller er en hund med stor kapasitet, og den fortjener å brukes. Mine hadde i alle fall ikke vært spesielt hyggelige å ha i hus om de skulle vært rene familiehunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, nå ble jeg litt nervøs Mari, når jeg så du startet denne tråden! :P

Enkel og ukomplisert beskriver ingen av tollerene jeg kjenner. Jeg vurderte rasen som første hund, og er glad tilfeldighetene stoppet meg fra det (og uttaler meg dermed fordi jeg en periode møtte og leste en god del om rasen, selv om de heldigvis har forbedret seg noe siden da). Da ville jeg heller sett på golden eller labrador? Hvis det er retriever de vil ha da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg formidlet tidligere i dag at de bør se på andre raser og foreslo også noen for dem. :) Dere bekrefter virkelig mistankene mine her. Jeg har sett mye ymse tollere, spesielt temperament, men trodde kanskje jeg hadde et for snevert utvalg. Nå tror jeg absolutt at dette er feil rase på alle områder. De har vel et utseende som taler mot dem sånn sett, pene hunder som apellerer til mange som kanskje ikke burde hatt dem.

Takk for innspill! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på med min erfaring. Jeg har kjent 5 tollere, og de fleste er skikkelig energihunder. De av dem som blir brukt til lp/agility/rallylp/spor osv er desidert de "beste" hundene (les: rolige, omgjengelige). 2 av dem er "bare" familiehunder, og mest stresset/nervøse/energiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent ser etter selskapshund som får mye tur i skog og mark og som sjeldent trenger å være alene. De har ikke hatt egen hund før, men er vokst opp med hund.

Så, de trenger en enkel og ukomplisert hund, ikke nødvendigvis valp. Finner man det i en toller? Isåfall, hvor finner man en slik toller? De bor i Trondheim, men har forstått at de må være villige til å reise litt. :)

Det er jo mange toller-folk her inne, show me the light, people! :heart:

På forhånd takk. :)

Den nye selskapshunden, toller, :teehe:

Vanlig selskapshund:

smiley-dance012.gif

Tollerselskapshund:

smiley-dance018.gif

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen til foreldrene mine og god venn av familien er toller. Hun lever et familieliv uten problem, kun turer og kos. Rolig og "enkel" på tur, hun er dessverre litt tvilsom i gemyttet i den forstand at hun ikke er glad i andre hunder og knurrer om de kommer for nære. Ellers så kan hun bjeffe på forbipasserende. Så det er nok mye forskjellig og en toller skal vel være en aktiv og livlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde de fleste tollere levde vanlige, aktive familiehundliv med kun turer og kos jeg? De færreste folk (utenom vi på sonen da!) trener jo noe aktivt med hundene sine. Men så er det jo forskjell på lange og krevende skogsturer og tur rundt kvartalet liksom.. For meg blir tolleren beskrevet som en bc på speed i denne tråden. :blink:

Forøvrig har jeg kun kjent 1 toller sånn ordentlig godt, var en toller i familien. Herlig og kvikk hund, men desverre veldig (!) skuddredd og redd for høye lyder..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde de fleste tollere levde vanlige, aktive familiehundliv med kun turer og kos jeg? De færreste folk (utenom vi på sonen da!) trener jo noe aktivt med hundene sine. Men så er det jo forskjell på lange og krevende skogsturer og tur rundt kvartalet liksom.. For meg blir tolleren beskrevet som en bc på speed i denne tråden. :blink:

Alle hunder, uavhengig av rase, er for krevende for folk flest her på sonen :)

mvh 2ne, som for øyeblikket ikke bruker høyoktan-terven sin til noe som helst annet enn turhund :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...