Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino :lol: Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur :P Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Uff :(

Har dere vurdert å flytte til et sted dere har flere som kan hjelpe dere? Har skikkelig vondt av deg! :console:

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Første filmen jeg husker jeg så på kino var 101 dalmantinere. Det var stort! Også ville jeg ikke ut av kinosalen, men ble sittende i håp om at ingen skulle se meg,og at filmen skulle starte på nytt.

I dag var jeg på kontroll igjen. Var der for litt under to uker siden, og da fant vi pulsen til lille. Det gjorde vi ikke i dag, så jeg fikk beskjed om å gå ut, drikke cola og hoppe opp og ned. Som sagt, så gjort. Kom tilbake en halvtime senere, og det var definitivt noen som hadde våknet av colakuren. Huhei, der var det liv! Noen hadde løpeomkapp med seg selv :)

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

  • Like 1
Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Skrevet

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

Takk! Mamma mente det var morsomt nemlig. Hun fikk klar beskjed om at det kunne hun drite i.

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ikke sant? Driter da i dem.

Mamma prøvde seg med at det var jo bare å la henne ligge og skrike litt, så kanskje hun roer seg i vogna. Nope. Ungen skriker fordi det er noe "galt", da er det min jobb å prøve å løse det problemet - og det løses ikke med å ikke gjøre noen ting. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

Jada, det går seg nok til! Er det du skulle gjort :aww:

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

ENIG!

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Skrevet

Godt det er flere som ikke liker at andre ler eller "kjefter" (svigermor gjør det nemlig - "kjefter" om ida bråker i armene hennes) på babyen, den knyter seg inni meg og jeg vil kjefte på dem. Men når mamma skulle hente kamera, da var det nok. Merkelig nok respekterte hun det.

Prøvde å sammenligne med at stebror hadde sendt ut julekort med bilde av guttungen som hadde hele ansiktet fullt i blåbær. Sikkert fordi hun trodde jeg mente det var flaut for Ida å ha bilder av seg selv sinna som baby, det har ikke noe med det å gjøre i det heletatt. Mads har da storkost seg når han har spist blåbærene han - Ida er kjempefortvilet når hun gråter fordi hun er sulten. Kan ikke sammenlignes i det heletatt i min verden.


Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Jeg digger naboen din!

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ja, det der opplever jeg også, merkelig greie? Det er virkelig ikke ørene deres jeg tar hensyn til :blink:

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

Det klarer du! Ikke mange timene igjen! :)

Skrevet

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Tenker faktisk på det selv jeg, for selv bare med en så blir det faktisk skriking. Det går ikke fort nok, man kan ikke løse alle problemer, noen ganger så MÅ ungen faktisk bare skrike fordi man ikke kan fikse ting med en gang. Det tror jeg nok de tåler helt fint. Tenker at det er forskjell på å legge ungen i senga/vogna og la den ligge der og skrike til den sovner i utmattelse, og det og faktisk være der, rugge på stolen, snakke med den, stryke litt på og vise at "mamma/pappa er her - vi hører deg - vi jobber med saken" Om de får trøst i at vi bare er her i så ung alder som de er nå, vet jeg ikke, men når de blir litt eldre så er den nærheten veldig veldig viktig.

  • Like 1
Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Alle unger tåler å skrike litt. Vi overlevde alle sammen som er på sonen, mange av oss vokste opp med å måtte ligge og skrike sånn. Det går helt fint og alt kommer til å gå helt bra. :) Det er stor forskjell på når man MÅ og å velge en oppdragelsesmetode som bygger på å la babyer gråte seg ferdig hele tiden. :)

  • Like 2
Skrevet

Ja... Det er jo faktisk ikke mulig å gjøre det på noen annen måte. Men vondt for det gitt.

Har tatt fram babygymen jeg. Den var visst kul.

Dobbelpost, skitt au. Du må jo selvsagt følge med, men fra Tuva var bitteliten så har bæreposer vært superspennende. Det er så spennende lyd og overveldende stort, liksom. :)

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Røyker de inne?? I DITT hjem? Hvilket århundre lever de i? Aldri om jeg ville tatt med mine små til et hus med røyk, eller latt noen røyke inne hos meg selv. Jeg røyker, jeg. Men jeg går da ut, selv om det bare er jeg som bor her nå. Æsj, møkkafolk. Nå reagerte jeg ganske kraftig, kjenner jeg.

Skrevet

Puppene mine driver å revner. Jeg vet det er helt normalt og noe man må regne med, men er det noe man kan gjøre for å motvirke/redusere mengden av strekkmerker, som med en viss sannsynlighet funker? Noen som har noen erfaringer med noe? :icon_redface:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...