Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Nope, ingen tenner. Hun har fått store (som hun klarer ta tak og føre til munnen selv) myke biter en god stund. Hun har vel kanskje øvet seg og blitt flink, jeg vet ikke. Hun brekker seg jo innimellom, men det i seg selv er det jo god læring i, de må jo lære å spise. Gir du store nok biter da? Først ga jeg alltid store biter, så hun visste hun tok noe inn i munnen. Så begynte hun knuse med gommene, de får jo ikke jeksler på kjempelenge enda. Nå kan jeg gi henne små biter av feks brød, hun tygger og knuser det med tungen for så svelge. I begynnelsen var det litt rart for henne å svelge biter, men etterhvert går det så bra så. Nå er problemet mer at hun gjemmer mat i hamsterkinnene sine for så gape opp for mer :D

Krysser fingre hardt hardt hardt! (Tuva var kjempesliten etter første runde med osteopat).

Tusen takk for nøyere forklaring. Hun har garantert ikke fått store nok biter, jeg har begynt i andre enden med små nok biter :lol: Så hun kan faktisk få en brødskive i morgen feks? Med leverpostei? Dele i passe biter (hva et passe? Tommelneglstørrelse?) og la henne spise?

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg tror ikke det er plass til et telt på det rommet, det er knøttlite :lol: Han er VELDIG fornøyd med senga og har fått kosinus bilde på en magnettavle over senga + både månelampe og stjernelampe.

Han VIL gjerne sove der, men så blir behovet for nærkontakt for stort. Jeg tror ikke han hadde blitt redd så lenge han var forberedt. Men det å ikke ha fysisk kontakt når han skal sove er og har alltid vært fryktelig unaturlig for han.

Et annet spørsmål også, er det vanlig å la småbarn på snart 3 år tørke seg selv etter bæsjing? Altså HELT selv, ikke bare litt selv så hjelp av voksen? Det virker som de praktiserer det i barnehagen og det blir liksom ikke akkurat rent bak der * host * Jeg lurer bare på om dette er noe man kan forvente at han klarer?

Da prøver jeg med madrass. ..

A sier han tørker seg helt selv. Uten voksne. Nå skal det sies at den ungen juger mer enn en politiker, og minst like overbevisende, så det kan hende barnehagen har blitt lurt til å tro at han klarer det ( han prøvde sitt beste på å overbevise meg om at han kunne skifte lyspærer helt selv og hadde gjort det før, jeg gikk nesten på. :o ) eller at han juger til meg når han sier han ikke får hjelp.

Men jeg synes det er litt mye bevis bak der liksom. .

Med min enorme erfaring som jeg skrøt av til Marianne tidligere i dag ( :lol: ) kan jeg si at der jeg jobbet, hjalp jeg de barna som spurte om hjelp. Virket som om det var greia. Så dersom han ikke spør om hjelp, er det vel faktisk mulig de ikke får det med seg når han bæsjer?

Skrevet

Jeg tror jeg følger oppskriften deres jeg, den føles riktig :D

Det er hardt arbeid å bli stor og mye blandede følelser rundt emnet ( "jeg er Iitt baby og litt gammel jeg , Mamma. Noen ganger er jeg veldig gammel, noen ganger veldig baby ") så " nå er du stor gutt" er ikke et gyldig argument .

Nå er jo L litt mindre enn Ask, men tror kanskje ikke jeg greier å bruke det som argument heller jeg, når det gjelder legging og nærhet. En gang trenger de mindre av det automatisk, og jeg går ut fra at det skjer før den mammaen her er klar for det ivertfall;p Syns det skal være trygt og godt å legge seg selv om det skal være på eget rom og selv om hun blir større, så da vil jeg heller være der hvis hun trenger meg, enn å skulle stå steilt på at alt skal skje på en gang (du skal få eget rom og du skal sove der alene). I det siste har vi faktisk byttet på å ligge der hele natten, fordi hun har vært så forkjølet, og det funker helt greit. Bare man legger til rette for at det kan skje noen ganger... (Vi startet med teppe på gulvet og vonde rygger; hun brukte litt lenger tid enn vi trodde...;)

Skrevet

Tusen takk for nøyere forklaring. Hun har garantert ikke fått store nok biter, jeg har begynt i andre enden med små nok biter :lol: Så hun kan faktisk få en brødskive i morgen feks? Med leverpostei? Dele i passe biter (hva et passe? Tommelneglstørrelse?) og la henne spise?

Jeg hadde gitt henne en brødskalk jeg, en hel skalk. Det var det jeg gjorde med Tuvolini. Så satt hun der og smattet fornøyd :) Hun fikk av litt småbiter selv, typ fullstendig soaket i spytt og på grensen til grøt.

Jeg gir ikke biter mindre enn knyttneven hennes, slik at hun ikke kan sette hele biten fast i halsen (det kan jo være litt farlig), og da klarer hun jo også holde i den selv, win win! :D Feks kokt brokkolikvast er fint, der får hun av litt småbiter som hun kan forsøke svelge. Etterhvert som hun blir god på å svelge biter (det tok et par innkjøringsmåltider her) så har hun feks fått en liten (1,5 cm eller no) fiskebit rett fra tallerken min og i munnen, da sitter hun å tygger litt på den før hun svelger.

Skrevet

Jeg hadde gitt henne en brødskalk jeg, en hel skalk. Det var det jeg gjorde med Tuvolini. Så satt hun der og smattet fornøyd :) Hun fikk av litt småbiter selv, typ fullstendig soaket i spytt og på grensen til grøt.

Jeg gir ikke biter mindre enn knyttneven hennes, slik at hun ikke kan sette hele biten fast i halsen (det kan jo være litt farlig), og da klarer hun jo også holde i den selv, win win! :D Feks kokt brokkolikvast er fint, der får hun av litt småbiter som hun kan forsøke svelge. Etterhvert som hun blir god på å svelge biter (det tok et par innkjøringsmåltider her) så har hun feks fått en liten (1,5 cm eller no) fiskebit rett fra tallerken min og i munnen, da sitter hun å tygger litt på den før hun svelger.

Ja, SÅ store biter får Tuva og altså :D Brødskalker, kavring, brokkoli, gulrot, kylling, o.l. :) Men det er begrensa hvor mye hun får i seg på den måten. veldig begrensa :lol:

Skrevet

Jeg ville blitt veldig lei meg for at familien ikke viste meg nok respekt til å fortelle meg at nå var besøket over. Jeg hadde følt meg veldig dum og forvirret tror jeg, for jeg er vant med at folk snakker til meg når de ønsker noe av meg. Jeg synes det er mest voksent.

Om jeg var deg så ville jeg tenkt gjennom hvordan jeg selv ønsket å bli behandlet i en slik situasjon, jeg hadde satt pris på å få beskjed om at det ikke passet, eller at dere ville ha litt tid alene fordi dere er slitne og ønsker å ha god tid til å bli kjent med deres datter. Jeg hadde tatt imot uten en slik beskjed å mukke, jeg hadde beklaget og jeg hadde lært leksa og spurt neste gang jeg ønsket å besøke.

Jeg vet at du er veldig konfliktsky og jeg har både respekt for og stor forståelse for det, det kan være utrolig ubehagelig å fortelle folk det man selv tror de ikke vil høre. Men folk er ikke tankelesere, de vet ikke hva du ønsker av deg uten at du sier ifra. Folk flest ønsker å være en ressurs, ikke en belastning, men de trenger veiledning for hvordan de er det på best mulig måte for de de er glad i.

Det er ikke en avvisning å si at dere ønsker kvelden for dere selv når de kommer uanmeldt. Det er heller ikke en avvisning å si at det ikke passer, eller at besøket var koselig men nå er det over. Det er helt legitimt og forståelig det, og det er fullt mulig å gjøre det på en høflig måte uten at noen blir støtt.

Så ja, jeg synes det var litt frekt å bare forlate dem der alene. Det er ikke ment som en fornærmelse ovenfor deg altså, og jeg dømmer heller ikke, jeg har ingen problemer med å se hvordan det kan bli sånn.

Jeg bare tenker at de må ha følt seg veldig teite der de satt og ikke ante hva som skjedde, det hadde iallfall jeg gjort. Om jeg var deg ville jeg motet meg opp og tatt en ordentlig prat med svigerfamilien din. Ikke en oppvask, bare en prat. Jeg vet at de irriterer deg og at de kan være invaderende, men å bare la det gå og skure gjør at irritasjonen bare kan vokse og i verste fall bli til sinne. Sånt begynner fort å tære.

Jeg synes også at det var Bonden sin oppgave å geleide de ut siden han var den siste til å dra, ikke din.

Personlig hater jeg uanmeldt besøk mer enn pesten selv, så du har full forståelse for den biten altså. Men jeg ville sagt det til de. :)

Ja, altså - jeg er enig, derfor jeg er så usikker. Men jeg hadde jo også spurt om det PASSET før jeg kom og satte meg ned. Og heller ikke kommet så og si hver dag. Beskjeder går ikke inn/respekteres ikke. jeg har sagt jeg vil de skal komme når Bonden er inne, men likevel kommer de ofte når han ikke er inne, der liksom ingen som blir sjokka over at han går i fjøset på kvelden, noe han har gjort omtrent hver kveld i over 10 år :lol: De banker ikke på - de går bare rett inn så ofte er de omtrent inni stua før vi får med oss at de kommer. (vakthunder hadde vært noe *skule olmt på bikkjene*). At jeg styrer frem ogtilbake er ingen hindring åpenbart. Altså - jeg gikk ikke fra dem fra dem, sånn langt unna, kjøkkenet er en forlengelse av stua, og Ida lå trygt i sofaen ved siden av svigerfar. Og jeg sa klart i fra at jeg er nødt til å ordne ting mens hun sover. Jeg har liksom innfunnet meg med at det bare er sånn det er - vi kan skylde endel på oss selv som ikke er flinke til å ta med Ida inn til dem. Men Bonden er travel med jobb + gård og jeg orker liksom ikke. Så jeg har kommet frem til at jeg kan leve med at de kommer og sitter en stund, men jeg kan ikke la det stjele all tiden jeg eeendelig har når hun for en gangs skyld sover tungt nok til at jeg kan gå og gjøre noe annet.

Men ja, jeg føler det er frekt. Så regner med Bonden kommer til å få kommentar på det - for JEG får jo ikke høre noe. Og jeg har bedt han si at jeg faktisk er nødt til å bruke tiden mens hun sover til å ordne ting, men om han faktisk svarer det, det aner jeg ikke. Samtidig så er det ungen de vil se, er ikke mitt blide åsyn de vil se. Og det fikk de jo - i massevis.

Denne familien her er et sosalantropologiskstudie verdig. :aww:

Var litt tidlig å være optimist ja :(

Huff :hug: Håper det bare er ettervirkninger av behandlingen?

  • Like 1
Skrevet

Rak: Lås døra :D

*hviske veeeldig stille at tanken er tenkt* :lol: Men neida, jeg kan leve med at de kommer altså. De er så uendelig stolte over å ha blitt besteforeldre at jeg skal virkelig ikke nekte dem å se henne. :)

  • Like 1
Skrevet
*hviske veeeldig stille at tanken er tenkt* :lol: Men neida, jeg kan leve med at de kommer altså. De er så uendelig stolte over å ha blitt besteforeldre at jeg skal virkelig ikke nekte dem å se henne. :)

Men dere kan ikke invitere dem ned mens hun er våken da, og be dem være sammen med henne slik at du får ryddet litt, sovet litt, gått en tur med hundene etc? Altså, det trenger jo ikke være lenge, men de føler seg kanskje mer nyttige og velkommen. :)

Jeg har måttet bite i det sure eplet og tilbragt tid med ekssvigermor for å få ting til å gå rundt iblant. Jeg tuller ikke, hun er kanskje den eneste personen i hele verden som jeg sliter med å holde en samtale med.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

Ja, altså - jeg er enig, derfor jeg er så usikker. Men jeg hadde jo også spurt om det PASSET før jeg kom og satte meg ned. Og heller ikke kommet så og si hver dag. Beskjeder går ikke inn/respekteres ikke. jeg har sagt jeg vil de skal komme når Bonden er inne, men likevel kommer de ofte når han ikke er inne, der liksom ingen som blir sjokka over at han går i fjøset på kvelden, noe han har gjort omtrent hver kveld i over 10 år :lol: De banker ikke på - de går bare rett inn så ofte er de omtrent inni stua før vi får med oss at de kommer. (vakthunder hadde vært noe *skule olmt på bikkjene*). At jeg styrer frem ogtilbake er ingen hindring åpenbart. Altså - jeg gikk ikke fra dem fra dem, sånn langt unna, kjøkkenet er en forlengelse av stua, og Ida lå trygt i sofaen ved siden av svigerfar. Og jeg sa klart i fra at jeg er nødt til å ordne ting mens hun sover. Jeg har liksom innfunnet meg med at det bare er sånn det er - vi kan skylde endel på oss selv som ikke er flinke til å ta med Ida inn til dem. Men Bonden er travel med jobb + gård og jeg orker liksom ikke. Så jeg har kommet frem til at jeg kan leve med at de kommer og sitter en stund, men jeg kan ikke la det stjele all tiden jeg eeendelig har når hun for en gangs skyld sover tungt nok til at jeg kan gå og gjøre noe annet.

Men ja, jeg føler det er frekt. Så regner med Bonden kommer til å få kommentar på det - for JEG får jo ikke høre noe. Og jeg har bedt han si at jeg faktisk er nødt til å bruke tiden mens hun sover til å ordne ting, men om han faktisk svarer det, det aner jeg ikke. Samtidig så er det ungen de vil se, er ikke mitt blide åsyn de vil se. Og det fikk de jo - i massevis.

Denne familien her er et sosalantropologiskstudie verdig. :aww:

Huff :hug: Håper det bare er ettervirkninger av behandlingen?

Jeg sier som ida, lås døra. Jeg tuller ikke. :) Og når de kommer inn, gå bort og si at det passer ikke nå, de må komme tilbake en senere gang og samtidig avtal når. Da har du lagt føring allerede der. Jeg tror helt ærlig at du må åpne munnen og snakke med de.

Og slutt med selvbebreidelsen, dere har ikke noe mer eller mindre skyld, og det spiller uansett ingen rolle når det som er viktig er at situasjonen endres til det bedre.

Jeg mener det helt ærlig, det er ikke en avvisning å si til folk at det ikke passer akkurat nå. Det er helt fair and square. Men jeg ville samtidig avtalt en tid. Det er også helt greit å avslutte et besøk, det er hverken frekt eller dårlig gjort, det er helt vanlig å gjøre det.

Dette er familien din, du skal leve med disse menneskene nært i all overskuelig framtid. Det er jo helt essensielt at dere lærer å gjøre dette på en måte som skaper minst mulig gnisninger slik at dere faktisk har utbytte av hverandre.

Jeg ville lagt en ny regel med en gang jeg, når de kommer uanmeldt så passer det aldri. "Beklager, akkurat nå funker det ikke fordi jeg skal rydde/stelle barn/hvile/se på tv/sett inn det som passer, men om dere kommer i morgen i X-tiden så kan vi heller ta en kaffe da?" De kommer til slutte å komme på døra etterhvert. De er sikkert sære, satte og har urelistiske forventinger, men de er neppe dumme og ting går da inn selv hos gamle særinger. :lol:

Og en ting til som er helt greit å fortelle voksne mennesker; "Jeg er ganske privat av person og har et ganske stort behov for privatliv, kanskje større en mange andre. Jeg synes det er ubehagelig at det kommer folk uanmeldt på døra, det gjør meg litt utrygg, og foretrekker langt å avtale i forkant når jeg får besøk. Det har ingenting med dere å gjøre, og jeg vet at det er litt annerledes enn det dere er vant til og til og med kanskje litt rart, men jeg håper at dere kan respektere det og heller slå på tråden før dere har tenkt å komme og se om det passer, evt avtale et tidspunkt hvor det faktisk gjør det." Det er jo ikke urimelig eller bitchy. Det er ærlig, åpent og tydelig.

Be de om å svare slik at du vet at de har hørt deg. Jeg synes ikke at du skal finne deg til rette med en situasjon som du ikke trives med, livet er rett og slett for kort og hjemmet (mitt iallfall!) er hellig. Trivsel er så innmari viktig, iallfall når man har en helse som ikke alltid samarbeider og i tillegg er mye sliten fordi man tross alt står midt opp i en av de største omveltningen man opplever i livet, nemlig det å bli forelder. Du fortjener å ha det bra i hjemmet ditt! De fortjener å ha et godt og åpent forhold til sin svigerdatter og barnebarn.

Dere er ikke langt unna en trivelig sameksistens liksom, det må bare avklares.

Og du må få Bonden på din side. Jeg ser for meg at han kanskje ikke er flinkest i verden til å være tydelig ovenfor sine foreldre heller?

Sånn, nå skal jeg butt out. Jeg håper jeg ikke blander meg for mye i ting jeg tross alt ikke har noe med. Men jeg tror dere er så nære, og jeg tror det kunne gjort så stor forskjell på hvordan dere har det sammen.

Ugh. Medmennesklige forhold altså. Det kan være så kompisert og slitsomt. :)

  • Like 5
Skrevet

Hei Tuva eller Monti! :)

:lol: Tuva sier hei, dog noe frustrert siden hun ikke klarer å gjøre seg forstått på pc heller :ahappy:

Hvordan lager man en č ? :huh::lol:

Holder inne c-knappen på mobil :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Alle jeg kjenner har gjort det, så antar at det er veldig vanlig. Jeg klarte iallefall ikke vente til uke 18 med det!

Så kjenner jeg at jeg er utrolig glad og takknemlig for at Vivaldi komponerte "de fire årstider". Den får ungen min til å sovne HVER gang :heart: Hun sovner alltid i løpet av "våren" så vi kommer ikke videre, tror jeg har hørt noen minutter av "sommeren" èn gang :) Så jeg er glad for at våren kommer først :aww: Så kjedelig om hun bare sovnet til "vinteren" som er 45 min uti :P (jada vet man kunne ha spolt fram, men det ville jo tatt en stund før man skjønte at hun var et vinterbarn :P Nok babbel, ja jeg er i ørska i dag :D

  • Like 2
Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Vet ikke, men da må man ta privat, med mindre noe tilsier at du bør ta tidlig UL. Da kan legen henvise.

Jeg er veldig glad for at jeg tok tidlig UL, for da fant jeg ut at det var tvillinger. I tillegg hadde jeg så flaks at jeg tok UL akkurat den uka det er lettest å se morkaka, og fant ut at de delte den. Dermed ble det klart at jeg måtte ha ekstra oppfølging. Så jeg er for tidlig UL :aww:

  • Like 2
Skrevet

Jeg er også for tidlig ultralyd og synes Norges måte å gjøre dette på er teit.

Vi skulle fått tilbud om ultralyd så og si med en gang man fant ut man er gravid (typ uke 6-8), for en nøyaktig datering, for å plukke opp tvilling-graviditerer, og flere andre grunner. Folk kommer ikke til å løpe ned døra for å ta abort uansett, det er vel det kristen-Norge er redd for.

Jeg synes også det er nesten støtende at de ikke har lov til å sjekke for defekter før etter uke 12 her i Norge.

  • Like 6
Skrevet

Jeg er 13+4 nå. Fått time til ordinær ul den 16. Oktober. Jeg prøver å argumentere meg fram til om jeg skal vente den måneden eller ikke. Hmm...

Skrevet

Jeg er 13+4 nå. Fått time til ordinær ul den 16. Oktober. Jeg prøver å argumentere meg fram til om jeg skal vente den måneden eller ikke. Hmm...

Hvis du har lyst og råd så tenker jeg at det er grunn nok jeg. Det trenger ikke være mer enn det. :)

  • Like 2
Skrevet

Man trenger ikke andre grunner enn at man har lyst til å ta tidlig ultralyd :) De ser ikke rart på deg om du kommer som gravid til en privatklinikk og vil det :)

Jeg trengte iallefall veldig å se at det faktisk var noe levende der og se på grunnen til at jeg var så sinnsykt kvalm. En fantastisk motivasjon til å holde ut :)

Skrevet

Mari: Jeg vet du har helt rett. Men jeg får ikke til. :aww: Ikke enda. Men før eller senere så må jeg gjøre noe, ja.

Her oppe så syns fødestua at det er helt tullete at man ikke får tidlig ul automatisk, så jeg fikk gratis gjennom dem jeg. Bare ringte og spurte om de tilbød tidlig ul, og prisen for det - og da fikk jeg en forklaring om at de var veldig for det, og la det inn som en del av pakka for de som ønsket det. Tok vel den i uke 12-13.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...