Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

H sover over hos tanta si i kveld. Fikk nettopp melding om at han nå sover og "Han er så søt og god. Lå og strøyk meg på kinnet mens jeg sang nattasang. :heart: Kos dere!"

Nå venter jeg på at Marimannen skal kommer hjem fra jobb med sushi som han plukker opp på veien, og så skal vi spise og så skal jeg legge meg i en trygg og god armkrok og savne sønnen min.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Som flere andre har sagt: Nå skal dere bare ta hensyn til dere selv og Ida. Si det rett fram, at nå må dere bare få lov til å gjøre ting på deres egen måte og sove når dere trenger det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Wed, hvem sa det?

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Huff enda godt.. Herlighet. Og godt dere er på lag igjen, noe sånt kan virkelig ødelegge en om den ene parten mener oppriktig det er greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Sånt er så vanskelig for alle parter. Det er ikke bare bare for de å få beskjed om at det de har gjort og trodde var riktig plutselig er veldig veldig galt heller liksom. Velmenende råd kan plutselig ende med såre følelser hos begge parter. Jeg slapp heldigvis stort sett unna sånt tror jeg. Tror eventuelt jeg ikke la så mye merke til det, jeg er god på å lukke ørene.

For meg var det uansett hundre ganger mer slitsomt å høre på gråten enn å bare plukke han opp, jeg hadde ikke orket å gjennomføre det. Jo mer jeg tenker igjennom det jo mer innser jeg at de fleste valgene jeg tok når A var baby var for å gjøre ting enklest mulig. Lat mor ass...

Jeg gidder jo stort sett ikke krangle med han en gang, annet om de tingene jeg MÅ krangle med han om. Ja, har du lyst til å løpe i sølepytten med sko så værsågod, det er ikke jeg som må gå med våte sko.. Har du lyst til å ha leverpostei og makrell i tomat på samme brødskiva så knock your self out.

Har du lyst til å sove oppå 5 bøker og en skattekiste og ligge med hodet i beinenden så er det også greit for meg.

Har du lyst til å slå fingrene dine med den hammeren er det også greit, jeg er tilmed så grei at jeg trøster etterpå :lol:

Lurer på om jeg skal skrive en bok om hvordan IKKE oppdra barn :lol:

Jeg følger bare kardemomme by loven...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Herregud, er guttene dine 3 uke gamle allerede, Wed? Tiden går så utrolig fort..

Vi flytter jo neste år til hus. Da vi var og så på huset kommer kjæresten til pappa (det er de to som kjøper huset, vi tar over det senere) bort til meg, klapper meg på magen og sier: "Nå blir det baby :D ". På jobben også, spesielt en skiftleder jeg jobber med innimellom sier også det når vi snakker om flytting. "Da blir det baby :D ". Må det bli det altså? :lol: Skulle helst hatt utdanningen min på plass i første omgang.

Hvordan hadde det fungert egentlig? To heltidsstuderende foreldre + deltidsjobb + unge + bikkjer?

Skal innrømme at jeg har myknet opp litt i forhold til alt dette. Bare litt da. Men ikke si det til noen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh litt søvn var godt! Ingen besøk heller,. :D sov vel totat to timer i natt, så ikke så rart jeg ble litt frynsete et øyeblikk.

Jeg kan fint leve med at vi må amme to tre fire fem ganger om natta og ofte om dagen, så lenge hun faktisk blir mett og fornøyd mellom, at hun ikke er som nå: spiser til hun ikke orker å suge mer, sovner, våkner av den minste lyd/bevegelse og leter desperat etter pupp igjen. Greit noen dager for å få opp produksjonen og sånt, men når jeg vet hvor mett og fornøyd hun blir av litt tillegg etter ammingen så vet jeg ikke helt hvor lenge det er greit å kjempe for fullamming.

Men skal prøve, helt klart!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, er guttene dine 3 uke gamle allerede, Wed? Tiden går så utrolig fort..

Vi flytter jo neste år til hus. Da vi var og så på huset kommer kjæresten til pappa (det er de to som kjøper huset, vi tar over det senere) bort til meg, klapper meg på magen og sier: "Nå blir det baby :D ". På jobben også, spesielt en skiftleder jeg jobber med innimellom sier også det når vi snakker om flytting. "Da blir det baby :D ". Må det bli det altså? :lol: Skulle helst hatt utdanningen min på plass i første omgang.

Hvordan hadde det fungert egentlig? To heltidsstuderende foreldre + deltidsjobb + unge + bikkjer?

Skal innrømme at jeg har myknet opp litt i forhold til alt dette. Bare litt da. Men ikke si det til noen :aww:

Ikke prøvd selv, men kjenner et par, dog uten hund da, men fulltidsstudener og deltidsjobb, en gutt i hyper alder og lillebror som er sterkt handikappet. Det funker, men de synes det er slitsomt, når får de (endelig) litt avlasting til minsten, det hjelper jo litt. Men som sagt det funker, deer glade, koser seg og har det sånn de sier selv de har det som alle andre vanlige foreldre egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Hun lærer vel etterhvert at du ikke akkurat er den man skal være bedrevitende mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh litt søvn var godt! Ingen besøk heller,. :D sov vel totat to timer i natt, så ikke så rart jeg ble litt frynsete et øyeblikk.

Jeg kan fint leve med at vi må amme to tre fire fem ganger om natta og ofte om dagen, så lenge hun faktisk blir mett og fornøyd mellom, at hun ikke er som nå: spiser til hun ikke orker å suge mer, sovner, våkner av den minste lyd/bevegelse og leter desperat etter pupp igjen. Greit noen dager for å få opp produksjonen og sånt, men når jeg vet hvor mett og fornøyd hun blir av litt tillegg etter ammingen så vet jeg ikke helt hvor lenge det er greit å kjempe for fullamming.

Men skal prøve, helt klart!

Kan du ikke prøve å få resept på nesespray for utdrivningsrefleksen? Kan være at du er tungmelket og at det er derfor hun strever med å få nok i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun lærer vel etterhvert at du ikke akkurat er den man skal være bedrevitende mot :P

Ja, jeg ble sur :aww:

Men jo, jeg ser jo det Loke skrev også, at det nok ikke er så greit å få beskjed om at det en selv har gjort i alle år plutselig er helt galt. Men jeg gidder ikke høre på slike råd :aww:

Michellus: Nytt hus = ny baby, ifølge en jeg kjenner :P Og det stemte for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ble sur :aww:

Men jo, jeg ser jo det Loke skrev også, at det nok ikke er så greit å få beskjed om at det en selv har gjort i alle år plutselig er helt galt. Men jeg gidder ikke høre på slike råd :aww:

Michellus: Nytt hus = ny baby, ifølge en jeg kjenner :P Og det stemte for oss.

Det er bra du ikke hører på slike råd!

Her stemte ny leilighet = baby også ganske bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke prøve å få resept på nesespray for utdrivningsrefleksen? Kan være at du er tungmelket og at det er derfor hun strever med å få nok i seg.

Kanskje forhøre meg om det over helga ja, om ting ikke går seg til. :)

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

Takk :hug:

Som flere andre har sagt: Nå skal dere bare ta hensyn til dere selv og Ida. Si det rett fram, at nå må dere bare få lov til å gjøre ting på deres egen måte og sove når dere trenger det.

Takk :hug:

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Oh joy.... grøss...

Lill: glemte å quote deg. Men jeg regner med du har det ganske hektisk - så send tingene når du har tid du :hug:

Mageknip er ikke artig altså - får man minifom i noe annet enn kapsler? Så er dem på apotek i går, men stod "svelges hele" og eh... Også banner jeg litt over at jeg ikke kjøpte ammete - stod jo omtrent og så på den! :gaah:

Og vi har for lite små bodyer. :lol: Alle kjøper jo ting i store størrelser - for alle tenker at alle kjøper smått. :lol: Så vi er akutt tom for rene/tørre bodyer. Henger til tørk altså, så hun får på seg ny før vi legger oss for natta, nå har hun bare jakke og bukse på seg. :lol: Trengte bare et par par tisseuhell og noen gulper på kort tid, så var det tomt gitt.

Men nuh ligger knøtt i armene til Bonden med et godt sugetak på lillefingern hans. :wub: Den der skal få smokk altså, bare ha ammingen på plass først. Hun har ligget omtrent kontinuerlig til pupp siden kl 9 i dag, nå er hun endelig rolig nok til å ligge litt hos Bonden. Så tror vi prøver natta uten tillegg og ser hvordan det går. Får heller stå opp og lage om det blir fullstendig krise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaran er også sånn ekstremt blid unge. En som lurte på om han har noe syndrom :lol: Han sutrer jo kunn når jeg er sen med maten, ellers så har han jo aldri grini i livet sitt. Det var så utrolig koselig på dåpen, og de gjestene langveis ifra var jo så glad at de fikk holde litt på han og kose med han :) Også lo han når presten tok han og holdt han opp for forsamlingen :lol: Det hadde ikke presten vært med på før :P Han er veldig glad i mennesker, og er en ellers fornøyd liten gutt. Fikk sprøyte igår og var på 5 mnd kontroll, 9785 og 73 1/2 lang. Han sutret litt med engang sprøyte nr to ble dratt ut, men gråt ikke da eller.. HS hadde jo så spennende leke :P Virker som om han og Sophia er veldig like på noen områder, hun har aldri reagerte på noe sprøyte med feber/sjuk osv og ei eller merket at hun har fått tenner eller hatt søvn/innsovningsvansker og han er helt lik der. Ellers er de veldig forskjellig, og jeg merker godt personlighetstrekkene deres er forskjellige :) Igår var vi borte hjemmefra med han i vogna fra klokken 8.30 til klokken 16, og han elsker å være med rundt. Sitte på cafe, titte rundt og synes mennesker er så fine :lol: Utstillinger synes han også er morsomt! Masse mennesker, masse hunder å se på, og masse kos å få :heart: (mamman synes det er gøy, hva Jaran egentlig synes vet jeg ikke, men han ser ut til å trives :lol: )

Han begynner å få veldig liten plass i dypvognen nå, så lurer på hvordan jeg skal løse det etterhvert, vil ikke bytte over til sportsdelen på lenge enda.

Ikke rart jeg var skjelven i armene etter en stund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak, husker ikke fra tidligere, men har dere prøvd maltekstrakt? Vi ble anbefalt det fra helsestasjonen her, og det funket bra for oss. Blir mye tips til dere, men man kommer jo med det man har :) Ellers kan jeg anbefale det jeg gjorde i starten, da T satt fast i puppen på meg mesteparten av tiden: bygde opp godt rundt oss begge, la ham godt til på ammepute så jeg hadde henda fri, og så...xbox, baby! Og siden jeg ikke fikk sove så himla mye, så fikk jeg spilt masse :P

Jeg orker ikke mer hyl, jeg MÅ sove snart :cry: Sukkervann hjelper ikke, Hipp hjelper ikke. Massasje hjelper heller ikke.

Uff, jeg føler så veldig veldig med deg, Wednesday. Søvnmangel er ren tortur, og det river så innmari i en når de små gråter :( jeg har ikke noen gode råd å komme med, men du har altså min aller dypeste sympati, og jeg håper virkelig det går seg til for dere snart. Stooooor :console: i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke mer hyl, jeg MÅ sove snart :cry: Sukkervann hjelper ikke, Hipp hjelper ikke. Massasje hjelper heller ikke.

Uff! Jeg skulle gjerne ha hjulpet dere altså. Jeg får helt vondt i magen :(

Du har sikkert prøvd alt allerede, men jeg prøver å ramse opp det som hjalp A når han hadde vondt.

Malt.

Mageleie med bena trukket oppunder buken ( sånn klassisk baby stilling) , frem til han sovnet. Da snudde jeg han over på siden. Gjerne med små rytmiske dask på bleia.

Et bad.

Å henge over underarmen med hodet i hånden og armer og ben rett ned ( også kalt kolikk-grepet)

Å ligge oppå magen min og lytte til musikk med rumpa tilværs.

Å ligge med hodet på skulderen min i mens jeg "danset" og høre på musikk.

Dette var det som hjalp de gangene han gråt. Jeg har dessverre ikke annet å bidra med :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd selv, men kjenner et par, dog uten hund da, men fulltidsstudener og deltidsjobb, en gutt i hyper alder og lillebror som er sterkt handikappet. Det funker, men de synes det er slitsomt, når får de (endelig) litt avlasting til minsten, det hjelper jo litt. Men som sagt det funker, deer glade, koser seg og har det sånn de sier selv de har det som alle andre vanlige foreldre egentlig :)

Dobbeltposter for å svare på denne.

Datteren til sambo er sterkt multihandikappet . Det er ekstremt krevende uansett hvor man er i livet. Både emosjonelt og praktisk.

Jeg tror ikke det finnes et tidspunkt i livet hvor det passer å få barn egentlig. Så lenge man er moden nok til å ta ansvaret så løser man stort sett det praktiske. Men økonomien blir annerledes hvis mor ikke er i jobb.

Da mister far rett på permisjon ( noe som er helt latterlig, det hjelper ikke akkurat mor i jobb eller tilbake til studier) og man får ikke de samme stønadene.

Jeg ble jo alenemor tidlig, sånn sett var det gull at jeg ikke bare hadde en jobb , men også en arbeidsplass som viser hensyn langt utover det man normalt kan forvente.

Jeg skulle egentlig ha begynt å jobbe fult allerede , men når jeg sa i fra at A slet med innkjøring var det bare å ta seg ekstra fri. Som nyansatt uten opparbeidet goodwill hadde ting blitt vanskeligere, men jeg hadde løst det også på et vis.

Livet tar hele tiden uante vendinger, så man kan liksom ikke vite når det passer uansett.

I dag skal jeg begynne på barnerommet.

A vil ha grønt rom, med trær og himmel, men jeg har lyst til å kjøre undervannstema. Om jeg maler selv eller om en av tatovørkompisene til sambo gjør det er litt uavklart. Jeg må strippe ned alt av vegger og gulv og grunne i dag.

Herregud, eget rom!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter for å svare på denne.

Datteren til sambo er sterkt multihandikappet . Det er ekstremt krevende uansett hvor man er i livet. Både emosjonelt og praktisk.

Jeg tror ikke det finnes et tidspunkt i livet hvor det passer å få barn egentlig. Så lenge man er moden nok til å ta ansvaret så løser man stort sett det praktiske. Men økonomien blir annerledes hvis mor ikke er i jobb.

Da mister far rett på permisjon ( noe som er helt latterlig, det hjelper ikke akkurat mor i jobb eller tilbake til studier) og man får ikke de samme stønadene.

Jeg ble jo alenemor tidlig, sånn sett var det gull at jeg ikke bare hadde en jobb , men også en arbeidsplass som viser hensyn langt utover det man normalt kan forvente.

Jeg skulle egentlig ha begynt å jobbe fult allerede , men når jeg sa i fra at A slet med innkjøring var det bare å ta seg ekstra fri. Som nyansatt uten opparbeidet goodwill hadde ting blitt vanskeligere, men jeg hadde løst det også på et vis.

Livet tar hele tiden uante vendinger, så man kan liksom ikke vite når det passer uansett.

I dag skal jeg begynne på barnerommet.

A vil ha grønt rom, med trær og himmel, men jeg har lyst til å kjøre undervannstema. Om jeg maler selv eller om en av tatovørkompisene til sambo gjør det er litt uavklart. Jeg må strippe ned alt av vegger og gulv og grunne i dag.

Herregud, eget rom!

Det var egentlig ment som :man klarer om man vil innlegg til Michellus siden hun lurte på om det gikk ann i deb situasjonen de er :)

også er jeg enig med deg at man må være moden nok, og som du sier livet tar nye veier stadig.

Jeg ville nok latt A få velge tema på rommet sitt, særlig siden han har sagt at han ønsker seg det. Men det blir nok fint uansett, og glad blir han npk også uansett. Husk før og etter bilder da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig ment som :man klarer om man vil innlegg til Michellus siden hun lurte på om det gikk ann i deb situasjonen de er :)

også er jeg enig med deg at man må være moden nok, og som du sier livet tar nye veier stadig.

Jeg ville nok latt A få velge tema på rommet sitt, særlig siden han har sagt at han ønsker seg det. Men det blir nok fint uansett, og glad blir han npk også uansett. Husk før og etter bilder da! :D

Man klarer det man må ja :)

A skal få velge alt, vi må sette oss ned og planlegge når han kommer tilbake fra pappaen. Jeg hadde egentlig tenkt å bare male alt lyst, men han ble veldig engasjert helt ned på detaljnivå når han hørte "eget rom".

" senga skal være grønn, sånn som trær og grass, himmel i taket og trær mamma, må ha trær! "

Men får jeg han over på undervannstema blir jobben mye enklere . Det er lettere å male skipsvrak og fisker enn å få trær til å se ok ut uten å krympe rommet enda mer. Det er pittelite og trenger noe som gir litt romfølelse.

Vi får sette oss ved tegnebordet ( stuebordet) når han kommer hjem. Han vil ha halvhøy seng med skrivepult under og sklie ned da. Det skal vi uansett få til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...