Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Hva tenker dere om dette?

http://mobil.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Babyer-sitter-for-mye-i-stressless-posisjoner-7280922.html#.Ug5CvqM8zFo

Jeg husker jeg syntes det var rart at A og en annen var de eneste som var mobile i barselgruppa ved 5 mnd alder, men jeg tenkte at det kanskje var klærne. A brukte aldri olabukser eller trange klær som baby, men jeg så at de fleste andre hadde tøffere, men kanskje ikke like praktiske klær. Men kanskje det er redselen for krybbedød som gjør det? At unger er "tregere" nå enn før har tilmed jeg lagt merke til, og jeg er ikke sååååå gammel :P

Skrevet

Ungen min er treg i alt motorisk, og sitter innimellom i vippestol når jeg er alene og må lage middag eller ta meg av Sophia. Å ha han grinendes på gulvet på magen bare for at ting skal gå fortere gidder jeg ikke. Her spiller det forøvrig ingen rolle om han har på seg bleie eller olabukse, han gjør ikke mer/mindre for det om :P Han aksepterte ikke å ligge på magen før han var 4 mnd.

Skrevet

Jeg måtte faktisk sjekke bildene på fb for å finne ut når A krabbet :lol: Han var 6 mnd når han krabbet og 7 mnd når han sto. Og 14 mnd når han begynte å gå :lol:

Jeg husker jeg var sikker på han kom til å begynne å gå for tidlig, men neida. Krabbet som et lyn frem til 14 mnd dagen sin. Jeg bevegde meg knapt før jeg var 18 mnd og krabbet aldri i følge mamma. Jeg bare sov og smilte jeg. Men plutselig en dag gikk jeg, og omtrent dagen etterpå løp jeg og var i kronisk full fart i årevis etterpå. Søstrene mine begynte å gå når de var 9 mnd, men var og er mye mer sedate i ettertid.

Og min lille gutt som var så utålmodig etter å få seg frem og opp at ingen orket å ha han på fanget, er blitt den roligste av 6 barnebarn.

Nei, jeg tror ikke alderen på krabbing er avgjørende kjenner jeg. Men interessant allikevel. Før var det ganske vanlig at barn krabbet ved et halvt års alder.

Skrevet

Uff Wed, hvem sa det?

Jeg tror barna er født som de er og at klær og bruk av vippestol ikke har noe å si! Hvis ikke kunne jeg vel satt J i stolen og puttet på trangere klær så hadde hun blitt roligere? Og det er utenkelig. Når det er sagt så har hun vært på gulvet fra hun var 3 uker og sitter og kryper nå ved 5/6 mndr. Men man kan jo snu det og si at hun sover så dårlig fordi hun er overstimulert.

Men det stemmer ikke det heller, hun er som hun er bare. :)

Edit: 3 uker ikke mndr!

Skrevet

Jeg er overbevist om at klær har mye å si. Tok jeg på A olabukser etc når han skulle pynte seg , så lå han brått helt stille. Sur som f, men han lå stille. Dere vet jo selv at det er vanskeligere å krabbe med trange olabukser enn joggebukser? Eller å løpe i olabukser? Barn blir minst like hemmet av klær som oss. Selvfølgelig.

Edit: og selvfølgelig har vippestol vs mageleie mye å si. Barn er ikke unntatt fysikkens lover liksom.

Den fysiske styrken må trenes og barna må være modne mentalt. A var ikke " smart nok" enda når han begynte å krabbe, noe som resulterte i stanging i vegger og bordben 40 ganger daglig. Han krabbet rett på han. Han var nok fysisk klar for å gå lenge før 14 mnd alder, men enten så turde han ikke eller så brøy han seg ikke. Jeg vet ikke. Han viste liksom ingen interesse for noe annet enn bøker , sang og språk fra 9 mnd alder til han gikk..Han ville ikke la seg leie en gang. Men så plutselig gikk han og har gått siden.

Det jeg ikke er sikker på er om det har så mye å si når barna krabber, sånn i det lange løp. Men at omgivelsene må ligge litt til rette for at de skal bygge muskler og ferdigheter er en selvfølge. Selv ikke barn bygger muskler under passivitet.

Skrevet

Johanne hadde pyntet seg for oldemor i for liten bukse akkurat idag skjønner du, og eneste som skjedde var at den skled laangt opp og at sokkene datt av. Jeg vurderte også å bare ta den av, så det er vel heller det som skjer enn at babyen blir liggende i ro?

Skrevet

Min hadde ikke vært rolig av å bli hemmet av klær, han hadde blitt fly forbanna.

Meh, jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så stort om de milepælene der. De når de når de når de. Jeg tror ikke det betyr noe om de er tidlig eller sent ute, de jevner seg ut på sikt uansett. Jeg synes fokuset på slike ting er mye mer mas enn gunstig og fører til foreldre som stresser og er bekymret over ingen verdens ting.

H var helt normalt ute med ting tror jeg. Krabbet i vanlig alder (jeg husker ikke) og gikk da han var et år. Han gikk med tøybleier som bygger mye og var virkelig bælfeit da han var baby, det hindret ham aldri. Han har alltid vært en veldig aktiv gutt på evig jakt etter action.

  • Like 2
Skrevet

Sophia er ikke i ro i olabukser forøvrig :P Det hadde vært kjekt det. Hun blir ikke noe særlig hemmet av klær, samme hva hun har på seg egentlig. Hun velger klær også, og er veldig glad i den ene olabuksen sin, med blomster på.

Skrevet

For å illustrere alt fettet og bleiemassen som H hadde å jobbe mot. :lol: (Jeg tror H slår Jaran en lang gang, Lill?)

9522536073_58171357a6_c.jpg

Rub a dub dub, look at all the chub! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Åå men det som slår meg mest ved bildet er jo at han er søt og utrolig lik seg! Hvor gammel var han der? Det får meg til å skjønne at Johanne kommer til å se ut som Johanne når hun vokser også, bare på en annen måte. Og det ble litt vanskelig å forestille seg.

Skrevet

For å illustrere alt fettet og bleiemassen som H hadde å jobbe mot. :lol: (Jeg tror H slår Jaran en lang gang, Lill?)

9522536073_58171357a6_c.jpg

Rub a dub dub, look at all the chub! :lol:

Omg!!! :lol:

Jeg fikk bemerket at A hadde "Oslo-kiloen" av HS i Drammen , de skulle sett H! :lol:

Skrevet

Ja :lol: Herregud så god og rund. Har bare lyst til å ta han opp og kose :lol: Jaran er liksom bare stor og massiv, og veldig lang også. Han ser liksom eldre ut enn de andre ungene på barselstreffene våres.

Skrevet

BabyHeljar er bare komedie. Helt vilt. Mamma mente helt oppriktig at han ikke var tykk, men akkurat passe. Riiiight. :lol:

Men det er en Refluxgreie fant vi ut da vi endelig kom oss til sykehuset, det er like vanlig for refluxbarn å være veldig overvektige som undervektige. Det lindrer i halsen å spise, tar bort vondten i en liten stund, jeg husker H var veldig glupsk. Det var veldig frustrerende husker jeg, for det var helsesøster sin greie hele tiden da vi gnålet om gulpingen og gråten, at så lenge han la på seg så var det ikke noe problem.

Marie, han var 6 måneder der, så like gammel som Johanne er nå ca? Og ja, jeg er helt enig, han er veldig lik seg. Du kommer til å tenke akkurat det samme om Johanne. :)

Forresten så er unntaket Marimannen og brødrene. De er fire stykk og alle så helt identisk ut da de kom ut! Svigermor sliter med å se forskjell på bilder til og med. Og alle ser totalt annerledes ut i dag. De ble født med en oppstoppernese av en annen verden, sikkelig to nesebor rett i trynet, men ingen av dem har det nå. Broren hans fikk døtre som også kom ut slik, men som har vokst seg til veldig pene barn nå. (Var jeg slem nå? :teehe: )

Skrevet

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Skrevet

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

  • Like 3
Skrevet

Kunne vært aktuell som pysj, men det ser ikke ut som er er merino og da er jeg redd den er kløete. Men billig ja. :D

Googlet fram at de er små i størrelsen forresten.

Skrevet

H sover over hos tanta si i kveld. Fikk nettopp melding om at han nå sover og "Han er så søt og god. Lå og strøyk meg på kinnet mens jeg sang nattasang. :heart: Kos dere!"

Nå venter jeg på at Marimannen skal kommer hjem fra jobb med sushi som han plukker opp på veien, og så skal vi spise og så skal jeg legge meg i en trygg og god armkrok og savne sønnen min.

  • Like 3
Skrevet

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Som flere andre har sagt: Nå skal dere bare ta hensyn til dere selv og Ida. Si det rett fram, at nå må dere bare få lov til å gjøre ting på deres egen måte og sove når dere trenger det.

  • Like 2
Skrevet

Uff Wed, hvem sa det?

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...