Den store baby(og barne)tråden <3

[ElZorro]

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis..

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!

[Raksha]

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis...

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus )

[Raksha]

Og jeg er overbevist om at lill lyver på alderen på Jaran. Han ser mye eldre ut!

[Gjest]

Jeg er tilhenger av å gjøre det som MOR kjenner er rett for SITT barn. Og som gir minimalisering av stress. Min ammehistorie har vært som følger:

Barn 1: Fullammet til ca 4 − 5 mnd - da hadde han fått tenner (tidlig ute) og BET MEG hver enda gang han ble ammet, som takk for maten - så jeg satt der med store kjøttkaker istedetfor pupper og gråt av smerte hver amming. Da han var 6 mnd fikk jeg plutselig nok en dag, og pakka inn sakene og nekta han tilgang mer. Han forble like frisk og rask okke som.

Barn2: Prematurt - måtte mates hver 3.time hele døgnet. Jeg pumpet meg med elektrisk pumpe og følte meg som en ku og fikk hodepine av hormonsprayen, og mata baby med nebb og morsmelk på flaske. Etter 6 mnd var jeg utslitt av pumping og hormoner, og orka ikke mer.Det ble MME og det funka bra.
Barn3: Ammet med noe tillegg frem til 7 mnd gammel. Da gav jeg opp fordi han ville ikke ha pupp - han spiste nesten ikke når jeg amma han, og skrek ved brystet, men ble rolig hvis han fikk ligge "i fred" med en flaske i hånda. Urolig som spebarn frem til han var ca 9 mnd gammel. Han vokste da opp han også.

Barn4: Glupsk, storspiser, elsket puppen og hang i den til han var 18 mnd gammel, fullammet uten tillegg til 12 mnd, brukte meg som smokk om natten og sov da i armkroken min til han var 11 mnd gammel. Han sov så lenge han kjente en pupp i eller ved munnen. Og når han sov, fikk jeg sove.

Barn5: Som nr 4.

Jeg tror at forskjellen på de to siste og de tre første var at da var jeg rimelig erfaren spebarnsmor og "amme", og hadde senka skuldre og slappa av, og tok ikke ting så tungt. Hadde ingen ambisjoner om å "få til", siden jeg hadde erfart at det ikke var dette som avgjorde, og de to yngste var også enkle unger som sov, smilte, spiste, tissa og bæsja og sov. Og med de to yngste KOSTE jeg meg, og hadde lagt alle tanker om å gjøre annet enn å være matstasjon og mamma til side.

Jeg har også en svigerinne som ikke KAN amme, av ymse grunner. Og niesen min og de to nevøene mine er friske og harmoniske. Men svigerinnen min følte en stund - da første barn var født - at hun ble sett på som annenrangs fordi hun ikke fikk til ammingen. Og DET syns jeg er å dra behovet for amming for langt. Det er sunt ja, men ikke når det bare blir stress og en kilde til lav selvtillit og noe som negativt overskygger gledene ved det å ha fått et barn.

[Gjest]

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN?

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg Hverken allergier eller mye syk Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

[Gjest]

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN?

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg Hverken allergier eller mye syk Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

[Tricolor]

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig

[Bikipile]

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig

Jeg hadde akkurat tenkt til å skrive det samme På landbruksskolen fikk vi i oppgave å lage avlsplaner til forskjellige kyr, utifra egenskapene til de kyrne skulle vi velge okse. Og viktige ting her var mengden melk som ble produsert, om den var lettmelka og tungmelka, hvor god melkekvaliteten var, form på jura osv, osv. På oksen også var det melkeindeks, jurindeks osv. Og tydelig var det at forskjellige egenskaper fantes i forskjellige linjer. Det ville vært rart tenker jeg hvis menneskene skilte seg så fra andre pattedyr at ikke egenskapene er noe forskjellige fra menneske til menneske.

Jeg sammenlignet meg selv støtt og stadig med ei mjølkeku jeg Og konkluderte vel med at jeg egentlig var ei ganske god ei på mengde og kvalitet, men var dessverre noe for lettmjølka. Hadde jeg vært ku hadde det vært hvitt i båsen min med en gang mjølkeanlegget ble slått på

Liksom-edit: der seiret dialekta på slutten, fikk helt krampe i fingrene av å skrive melk istedenfor mjølk. Beklager

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

[ElZorro]

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Vi er alle dyr, så vi kan overraskende godt sammenligne oss med mjølkekyr

Og, det er veldig viktig å få i seg nok GOD mat og drikke masse vann.

[Mari]

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

[tm100021]

[Gjest]

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

[Mari]

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre?

[soelvd]

*klipp*

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus )

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. Hun kunne sovet mye lenger.

[ElZorro]

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. Hun kunne sovet mye lenger.

Det går som regel helt fint her også altså, bare ikke når Tuva er overtrøtt og ikke får sove. Og, de helt lange turene trur jeg at vi uansett styrer unna, det kommer så an på dagsformen og det er det jo vanskelig å planlegge med.

[Mari]

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

[Symra&Pippin]

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom.

[soelvd]

Tuva har forresten lært å si "Hei!" Dvs, hun har lært å sette sammen lyder som blir "hei" og fått dilla påd et. Det morsomme er at hun gjerne gjør det når hun blir glad og gira, ofte når hun ser nye mennesker. Så for mennesker som hilser på henne høres det ut som hun faktisk sier hei Har fått noen forbausa ansikter

[Gjest]

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre?

Er på iphånen så orker ikke skrive langt Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag

[Mari]

Er på iphånen så orker ikke skrive langt Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag

Ja, ok. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig.

So... Yes? I guess?

[Mud]

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

A også. Men hos han var det mangel på fysisk kontakt og det å være spent fast som var utløsende. Det var helt ekstremt. Jeg måtte ofte stoppe kose med han så han klarte å puste igjen.

Nå sitter han på passasjersiden i bilen og koser med håret mitt. Yey, for langt hår.

[Raksha]

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig.

[Marthe]

Mensa-medlem Adam (2) lærte seg å gå på potte på egenhånd - etter å ha lest en bok om temaet

[MarieR]

Litt ot, men kan jo hende flere syns det er et interresant tema:

Søk opp den svenske dokumentaren "underkastelsen" på YouTube. Det er en veldig lite trivelig, men veldig informativ og interessant dokumentar om miljøgifter og hvordan dette påvirker oss, foster og barn som ammer.

Edit: den ER virkelig utrivelig, føler jeg må understreke det, fordi den setter lys på en del ubehagelige sannheter. Men for de som vil vite, er den verd å se syns jeg.

[Fillerya]

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig.

Jeg tror forholdet ditt til mat vil gå tilbake sånn som du hadde det før

Problemet mitt etter at Isa kom, er ikke forholdet mitt til mat, men det å få tid til å lage og spise mat. Hun tar så mye tid og oppmerksomhet når hun skriker at det er vanskelig å for meg å lage og spise mat samtidig som jeg ammer eller bysser henne. Jeg kjenner sjelden at jeg er sulten, men er mye tørst. Så med en gang hun er rolig eller sover må jeg benytte sjansen til å spise og da gjerne noe raskt som knekkebrød eller yoghurt. Sånn er det med middagen også. Vi må lage middag som mannen også får til å lage uten hjelp av meg tilfelle jeg blir sittende å amme (hans største talent er ikke på kjøkkenet). Ofte må vi bytte på å spise og holde henne, det er uvant å ikke ha matro!

Heldigvis så skriker hun ikke så mye lenger Hun er våken og urolig, men hylingen er betraktelig redusert

EDIT: Bilkjøring går fint her. Så lenge hun er mett, så pleier hun å sovne, takk og lov. Det er ikke så moro å kjøre kø fra minnesund til løten med en hylende unge og eneste stoppet er Espa.