Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker….. :|

Skrevet

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker.. :|

ja har blitt mye cola pga kvalmen, så hun sa jeg kunne prøve å begrense inntaket litt, spesielt siste døgnet før jeg skal ta ny prøve. Så håper vi neste prøve er fin. :) fikk beskjed om å fokusere på å få i meg mat, mer enn sukkerinnhold, men jeg kan jo droppe is og bytte cola med noe uten sukker. Blir litt oppgitt om jeg får diabetes 14dager etter belastningstesten :lol: selv om det hadde vært innmari typisk.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

Nei, altså hun ble bekymret - men er sjekket litt opp og er mange falske positive på sukker i urin. Så vi fant ut det at dersom det skulle være svangerskapdiabetes så skjer det ingen drastisk endring på to uker. Hun ville sjekke vekst igjen da uansett siden hun skal på ferie om fire uker og kun er der en dag annenhver uke. Så da blir jeg fulgt opp. :)

:hug: Kjenner veeeeldig igjen kort lunte... :hug:

Skrevet

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Alle barnehager burde ha en ungutt i 20 årene. Han som vikarierte i barnehagen til A 4 mnd i fjor er tilbake. A babler ikke om annet enn "kompisen" sin :lol:

Han er helt fantastisk med ungene...

A har begynt å kalle sambo for Pappa. Den var litt uventet siden han har såpass god kontakt med pappaen sin. Det er bare prøvende og på tøys enn så lenge, men det er tydelig at han har begynt å tenke grundig igjennom menneskelige relasjoner.

Så da forklarer man enkelt og greit at pappaen hans bor et annet sted og at han skal besøke han ***dag. Håper det holder, for at guttungen skal begynne å kalle sambo pappa i alvor er noe jeg ikke unner x'n, stakkars.

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

Skrevet

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

Farmor fikk tvillinger på 5 kg hver :aww: Legen min har lovet meg at mine ikke blir så store :aww:

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Skrevet

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Skrevet

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Jøss, det var imponerende gjort av broren din :lol:

Skrevet

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Åh ok. Takk. :| Men greit å vite, tenker jeg. Så man ikke får sjokk. Hvertfall for sånne som meg som er kontrollfreaker.

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Skrevet

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Jeg har aldri trengt vakum eller tang, født bare store barn (4 kg +) og aldri revnet så mye som en cm. Så det går like ofte veldig greit UTEN hjelpemidler også.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke trengt noe vakum eller tang eller, og ikke revnet noe eller til tross for at siste gikk ganske raskt for seg :) Krysser fingrene for at det går fint for deg også Rak, jeg har ikke hørt om mange som har måtte bruke verken tang eller vakum.

  • Like 1
Skrevet

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Skrevet

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Ja da jeg skulle ha nr var jeg megastor…ble stoppa på gata av fremmede som bar seg over magen min og lurte på om jeg skulle ha tvillinger. Dengang ei. EN gutt inni der ja.

Så hvordan man ser ut sett utenfra sier ikke alltid så mye - annet enn at man er gravid.

Skrevet

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Skrevet

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Vil bare kommentere til disse to innleggene at jeg også var redd for sånt på forhånd. De var veldig redde for Johanne så de klippet litt og tok et drag med vakum for å få henne fortere ut. Og jeg syntes det var helt fantastisk bra at de gjorde. Fikk lokalbedøvelse så kjente ingenting, ingen problemer i etterkant heller. Og der og da var jeg så sliten at det at de hjalp henne ut var det beste de kunne gjøre for meg! Det er nesten sånn at jeg ønsker de skal gjøre det ved en evt. neste gang også! :teehe: Johanne fikk jo heller ingen problemer med det, hun er jo sjekket i "hue og ræva" som vi sier om bikkjene, nå! :lol:

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Uff, det høres jo ut som om det er noe som ikke er som det skal? Håper det er noe som kan rettes opp i,sånn kan du jo ikke gå rundt å ha det. Stooor trøsteklem :hug:

Her er et litt mer ordentlig bilde fra dåpen, litt mørkt men. Fine familien får finne seg i å bli utlevert. :ahappy:

971091_10151689335611399_366949091_n.jpg

Johanne skrek seg gjennom hele sermonien, men ble straks litt blidere på festen!

Igår var barselgruppa på trilletur opp til et vann hvor vi spiste niste. Min første barnevognmafiatur :lol:

Jeg var litt spent på det, men Johanne var utrolig grei å ha med seg. Sov hele veien opp, våknet men lå og pludret litt for seg selv med en rangle mens jeg spiste. Så ammet jeg henne og hun så på endene ved vannet med store øyne. Så la jeg henne og rugget bare litt på vognen så sov hun en halvtime i stillestående vogn. Så sov hun hele veien hjem også! For en superbaby! :super:

Ting går mye bedre nå! Hun har sluttet å spise så ofte så melkeproduksjonen begynner å stabilisere seg! :lol:

Hun våkner fremdeles litt på natten med vondt i magen, men ellers har vi det helt supert for tiden! :D:heart:

Skrevet

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

  • Like 1
Skrevet

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

Rart hvor forskjellig man opplever fødsler. Jeg hadde pressrier i 45 minutter og jeg syntes de gikk så sykt fort. Husker at hun fortalte at de lot som regel alle presse i ca en time, men var ikke babyen ute da vurderte de hjelpemidler. Jeg kunne ikke fatte at jeg var bare et kvarter fra den timen :lol: Men så var jeg også fullstendig fjern og tenkte vel.. tja.. ikke i det hele tatt :lol: Skjønte ingenting når de sa de så hodet, skjønte ingenting når ungen var ute. Og skjønte heller ikke noe når vi skulle begynne å presse :lol:

Skrevet

Jeg hadde tre pressrier med den første, på 7 minutter til sammen og med nr to så kom han på første pressri, mens jeg prøvde å holde igjen :lol:

Hjemmefødsel på neste :aww:

  • Like 3
Skrevet

Takk :) Litt roligere nå, for jeg glemte helt at jeg regner med at om vi kommer dit at det trengs hjelpemiddel så er det nok kun en ting som står i hodet på meg, og det er å få ut ungen.

Så nå gleder jeg meg faktisk litt til neste jordmortime, for da skal vi snakke om fødselen og prosessen rundt det. Hun skulle også sjekke opp muligheter for et svangerskapskurs her. Hun skjønte vel greia da jeg sa at fødsel har jeg ikke villet tenke noe på, har konkludert med at det er vondt og ferdig med det. :lol:

Så godt å lese at ting går bedre med Johanne! Også håper jeg Garmen blir skjekket skikkelig så hun kan kose seg med T snart. :hug:

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde tre pressrier med den første, på 7 minutter til sammen og med nr to så kom han på første pressri, mens jeg prøvde å holde igjen :lol:

Hjemmefødsel på neste :aww:

Å herrefred! Så utrolig forskjellige fødsler er! :D Jeg hadde pressrier i over 3 timer. Da jeg endelig fikk lov til å presse tok det 1 time og 15 minutter før hun var ute, ble klipt og de sto klare med vakumen. Da var jeg så drittlei av at hele fødselen gikk på tverke at jeg husker jeg tenkte "Ikke **** om de skal bruke den der på meg". Vel, de slapp, men det var ikke så langt unna. Ikke at det hadde gjort noe om de hadde brukt den altså, slik sett i etterkant :)

Så bra ting går litt bedre med dere Marie! :)

Og Raksha, du er så drittlei når det kommer til det at som Garmen sa, de kan dra den utmed støvsuger for alt det du bryr deg om:D

Og Garmen, huff! :hug:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...