Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker….. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker.. :|

ja har blitt mye cola pga kvalmen, så hun sa jeg kunne prøve å begrense inntaket litt, spesielt siste døgnet før jeg skal ta ny prøve. Så håper vi neste prøve er fin. :) fikk beskjed om å fokusere på å få i meg mat, mer enn sukkerinnhold, men jeg kan jo droppe is og bytte cola med noe uten sukker. Blir litt oppgitt om jeg får diabetes 14dager etter belastningstesten :lol: selv om det hadde vært innmari typisk.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

Nei, altså hun ble bekymret - men er sjekket litt opp og er mange falske positive på sukker i urin. Så vi fant ut det at dersom det skulle være svangerskapdiabetes så skjer det ingen drastisk endring på to uker. Hun ville sjekke vekst igjen da uansett siden hun skal på ferie om fire uker og kun er der en dag annenhver uke. Så da blir jeg fulgt opp. :)

:hug: Kjenner veeeeldig igjen kort lunte... :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Alle barnehager burde ha en ungutt i 20 årene. Han som vikarierte i barnehagen til A 4 mnd i fjor er tilbake. A babler ikke om annet enn "kompisen" sin :lol:

Han er helt fantastisk med ungene...

A har begynt å kalle sambo for Pappa. Den var litt uventet siden han har såpass god kontakt med pappaen sin. Det er bare prøvende og på tøys enn så lenge, men det er tydelig at han har begynt å tenke grundig igjennom menneskelige relasjoner.

Så da forklarer man enkelt og greit at pappaen hans bor et annet sted og at han skal besøke han ***dag. Håper det holder, for at guttungen skal begynne å kalle sambo pappa i alvor er noe jeg ikke unner x'n, stakkars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

Farmor fikk tvillinger på 5 kg hver :aww: Legen min har lovet meg at mine ikke blir så store :aww:

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Jøss, det var imponerende gjort av broren din :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Åh ok. Takk. :| Men greit å vite, tenker jeg. Så man ikke får sjokk. Hvertfall for sånne som meg som er kontrollfreaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Jeg har aldri trengt vakum eller tang, født bare store barn (4 kg +) og aldri revnet så mye som en cm. Så det går like ofte veldig greit UTEN hjelpemidler også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis ikke trengt noe vakum eller tang eller, og ikke revnet noe eller til tross for at siste gikk ganske raskt for seg :) Krysser fingrene for at det går fint for deg også Rak, jeg har ikke hørt om mange som har måtte bruke verken tang eller vakum.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Ja da jeg skulle ha nr var jeg megastor…ble stoppa på gata av fremmede som bar seg over magen min og lurte på om jeg skulle ha tvillinger. Dengang ei. EN gutt inni der ja.

Så hvordan man ser ut sett utenfra sier ikke alltid så mye - annet enn at man er gravid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Vil bare kommentere til disse to innleggene at jeg også var redd for sånt på forhånd. De var veldig redde for Johanne så de klippet litt og tok et drag med vakum for å få henne fortere ut. Og jeg syntes det var helt fantastisk bra at de gjorde. Fikk lokalbedøvelse så kjente ingenting, ingen problemer i etterkant heller. Og der og da var jeg så sliten at det at de hjalp henne ut var det beste de kunne gjøre for meg! Det er nesten sånn at jeg ønsker de skal gjøre det ved en evt. neste gang også! :teehe: Johanne fikk jo heller ingen problemer med det, hun er jo sjekket i "hue og ræva" som vi sier om bikkjene, nå! :lol:

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Uff, det høres jo ut som om det er noe som ikke er som det skal? Håper det er noe som kan rettes opp i,sånn kan du jo ikke gå rundt å ha det. Stooor trøsteklem :hug:

Her er et litt mer ordentlig bilde fra dåpen, litt mørkt men. Fine familien får finne seg i å bli utlevert. :ahappy:

971091_10151689335611399_366949091_n.jpg

Johanne skrek seg gjennom hele sermonien, men ble straks litt blidere på festen!

Igår var barselgruppa på trilletur opp til et vann hvor vi spiste niste. Min første barnevognmafiatur :lol:

Jeg var litt spent på det, men Johanne var utrolig grei å ha med seg. Sov hele veien opp, våknet men lå og pludret litt for seg selv med en rangle mens jeg spiste. Så ammet jeg henne og hun så på endene ved vannet med store øyne. Så la jeg henne og rugget bare litt på vognen så sov hun en halvtime i stillestående vogn. Så sov hun hele veien hjem også! For en superbaby! :super:

Ting går mye bedre nå! Hun har sluttet å spise så ofte så melkeproduksjonen begynner å stabilisere seg! :lol:

Hun våkner fremdeles litt på natten med vondt i magen, men ellers har vi det helt supert for tiden! :D:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

Rart hvor forskjellig man opplever fødsler. Jeg hadde pressrier i 45 minutter og jeg syntes de gikk så sykt fort. Husker at hun fortalte at de lot som regel alle presse i ca en time, men var ikke babyen ute da vurderte de hjelpemidler. Jeg kunne ikke fatte at jeg var bare et kvarter fra den timen :lol: Men så var jeg også fullstendig fjern og tenkte vel.. tja.. ikke i det hele tatt :lol: Skjønte ingenting når de sa de så hodet, skjønte ingenting når ungen var ute. Og skjønte heller ikke noe når vi skulle begynne å presse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Litt roligere nå, for jeg glemte helt at jeg regner med at om vi kommer dit at det trengs hjelpemiddel så er det nok kun en ting som står i hodet på meg, og det er å få ut ungen.

Så nå gleder jeg meg faktisk litt til neste jordmortime, for da skal vi snakke om fødselen og prosessen rundt det. Hun skulle også sjekke opp muligheter for et svangerskapskurs her. Hun skjønte vel greia da jeg sa at fødsel har jeg ikke villet tenke noe på, har konkludert med at det er vondt og ferdig med det. :lol:

Så godt å lese at ting går bedre med Johanne! Også håper jeg Garmen blir skjekket skikkelig så hun kan kose seg med T snart. :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tre pressrier med den første, på 7 minutter til sammen og med nr to så kom han på første pressri, mens jeg prøvde å holde igjen :lol:

Hjemmefødsel på neste :aww:

Å herrefred! Så utrolig forskjellige fødsler er! :D Jeg hadde pressrier i over 3 timer. Da jeg endelig fikk lov til å presse tok det 1 time og 15 minutter før hun var ute, ble klipt og de sto klare med vakumen. Da var jeg så drittlei av at hele fødselen gikk på tverke at jeg husker jeg tenkte "Ikke **** om de skal bruke den der på meg". Vel, de slapp, men det var ikke så langt unna. Ikke at det hadde gjort noe om de hadde brukt den altså, slik sett i etterkant :)

Så bra ting går litt bedre med dere Marie! :)

Og Raksha, du er så drittlei når det kommer til det at som Garmen sa, de kan dra den utmed støvsuger for alt det du bryr deg om:D

Og Garmen, huff! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...