Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Skrevet

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Gratulerer, gratulerer, gratulerer! Håper dere har det helt strålende sammen. Gleder meg til å se bilde! (Så hadde du rukket babytreff om du virkelig, virkelig ville, da :lol: )

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Jeg er ikke mindre glad i hundene mine etter jeg har fått barn. Tvert imot, har jeg fått se sider av hundene mine som gjør at følelsene mine har blitt enda sterkere for disse firbente :heart: Kjærligheten mot et barn og en hund er veldig forskjellig, og kan ikke sammenlignes men det er fult mulig å elske begge høyt, bare på forskjellige måter :) !

Her har det ikke vært noe problem. Dagen etter fødselen var jeg ute og gikk en tur med hundene og trente litt. Dagen etter det fikk alle seg et bad og rundtur med børsten :lol: Jeg har jo vært veldig bevisst på dette med hundene og at de skal få nok.. Spesielt siden vi har 5 stykker, og hvis jeg lar ting forfalle litt så merker man det fort. For meg så er jo ikke hundene bare "hunder" men det er jo en utrolig stor del av livet vårt, og en stor bit av meg som jeg kjenner jeg må ivareta for å ha det godt med meg selv.

Nå som jeg har en mann med reisejobb får jeg ikke samme mulighet til å dra på trening på kveldene mer, men trener dem på dagen isteden. Benytter tiden mens yngste sover :) Kurs drar jeg bare med meg ungen på, fine kurstanter hjelper til :aww:

Her tok min andre halvdel seg mye av hundene de siste mnd i svangerskapet, som for meg var mye verre der jeg fikk gjort ekstremt lite. Det var veldig sårt å måtte la han overta ting, men det fungerte for en kort periode :)

Det er jo som du sier individuelt, og jeg har forståelse for at noen synes det blir for mye selv med bare 1 hund og baby/barn. For meg så er det så utrolig utrolig viktig at det SKAL fungere at vi hadde funnet måter å få det til å funke.

Skrevet

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.


Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

  • Like 4
Skrevet

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Tjuhu. Gratulerer så mye!baby-girl.gif

small-stork.gif

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Som du sier så er det jo veldig forskjellig fra person til person. Jeg har jo bare en hund, men han tar ganske mye plass og krever en god del. Jeg ble nesten ledd opp i trynet når jeg sa jeg skulle fortsette med LP. Eller når jeg sa jeg kom til å bry meg om hunden selv om babyen vår var født (jeg grua meg nemlig til å sette han bort noen dager mens jeg var på sykehus, man vet jo ikke hvor lang tid det tar). Vel, ungen ble født på kvelden og da var jeg litt i ørska. Men fra morgenen etter lengtet jeg etter han. Jeg er minst like glad i han nå som før Tuva ble født - nå ser jeg kanskje enda mer verdi i han enn før. Han og Tuva kommer til å ha så masse glede av hverandre!

Ang aktivisering og sånn så har han aldri fått så masse tur og oppmerksomhet. Nå triller vi jo gjerne en tur eller to på dagen. I tillegg har jeg behov for litt Anette og Monti-tid på kvelden så i alle fall 2-3 dager i uken går vi enten en skogstur eller trener LP. Hun har jo en pappa som hun kan være hos - jeg er med henne hele dagen. Nå er vi heldige som har en baby som tar flaske, da.. :) På dagtid er hun med meg og trener i helgene. Dessuten har jeg blitt litt mer bevisst på å bruke tiden bedre (herlighet så mange timer jeg har surra bort på tull her i livet). Altså at jeg bruker tiden min aktivt med babyen, Monti eller mannen. Eller alle tre. :) Etterhvert som hun legger seg tidligere (nå legger hun seg 21) blir det enda lettere å finne tid til hund på kvelden. :)

Edit: Men det bunner jo selvsagt ut i prioritering. Mange spør meg om hvordan jeg gidder og har tid til hund på kveldene. Når jeg spør om hva de bruker kveldene til som er så mye bedre så får jeg som regel et halvflaut svar om at de ser på tv eller surfer på nettet. Da liker jeg bedre å komme meg ut ;)

Edit2: Men om det blir vanskeligere når hun blir eldre vet jeg ikke. :) Vi tar det som det kommer og er en ganske løsningsorientert familie :)

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Signerer Lill og soelvd sine innlegg, her har ingenting forandret seg etter Tuva kom (annet enn at det tar bittelitt lenger tid å komme seg ut døra, men det har ingen vondt av) og alt handler om prioritering/organisering.

Mannen tok det meste siste måned før fødsel og tre-fire uker etter siden jeg ikke var helt mobil, men selve familielivet har ikke endret seg noe, og nå som jeg er tilbake til normalen fortsetter den aktive hverdagen vi hadde før som vanlig.

Hundetreninger blir det litt mindre av siden jeg fullammer og hun ikke vil sove i vogn uten at vi går tur, men det er ikke mange månedene vi trenger ta hensyn til dette, etterhvert som hun begynner spise normal mat kan Pappa'n ta over litt fôring :)

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

Oh lord, jeg gleder meg....

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Skrevet

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Uff, god bedring (igjen!) Det var mye behandling også. Håper hun takler det greit.

:console:

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er hundene mine vant til å være med meg på jobb og få tur der, og så trene på kvelden. Så ja det har blitt mye mindre på de nå. Men de får fortsatt en god tur på minst en time hver dag i tillegg til tisseturer. Når det går greit med sjefen (babyen) og jeg har tid / overskudd så trener jeg fremdeles , og vi er påmeldt konkurranse i helgen. :) Dette selv om babyen ikke tar flaske og ikke sover så mye. Det er fordi de fortsatt blir prioritert veldig høyt. Og jeg har bare blitt mer og mer glad i de, når jeg ser hvor fine de er med babyen, og de hjelper oss med å komme gjennom dagene som slitne spebarnsforeldre. Det er flere en en gang jeg har begravet ansiketet i pels mens ungen skriker og du aner ikke hva du kan gjøre for henne. Da får du akkurat det pusterommet du trenger til å stå på videre. Hadde ikke klart meg uten de rett og slett.

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er ikke ungen her kommet enda. Men hundene kan ikke få mindre enn de får nå... Fyh som jeg gleder meg til å få igjen kroppen min... Men nå har jeg, heldigvis, veldig enkle hunder - så om dagens aktivitet består av 2-3 turer (tar omtrent ti min) rundt fjøset og tissing på plena så er det helt greit syns de. Selvsagt bedre på vinterstid, da løper de løse og turen tar brått lengre tid og er lengre i varighet. Slipper dem litt nå og, men ikke hver gang eller hver dag, og litt gobitsøk osv.

Bonden har rett og slett ikke tid til å bruke noe særlig tid på dem, så han tar dem kun rundt fjøset selv om jeg ikke klarer. Men de er alltid rundt meg og "oppå" meg (ok - nå ligger de faktisk og purksover i senga :lol: ) Veldig spent på hvordan det blir, og regner med det blir lite på dem i starten, men neppe mindre enn nå, samt at hundegård skal ordnes så de kan stå ute og se på livet litt, det hjelper det også. Men med en gang jeg blir mer mobil igjen så regner jeg med det blir trilleturer på baby med hunder.

Skrevet

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

:lol: :lol: :lol:

Her var Loke en enorm støtte for meg de første månedene. Turene med han sørget for at vi fikk oss ut hver dag og han han var rett og slett en mental støtte for meg. Det ble ikke noe trening på han, men det ble det ikke under svangerskapet heller. Jonas var det litt verre med, han var styrete rundt vogna på turene og han kunne finne på å tråkke på ungen hvis han lå på gulvet.

Men han var mye hos svigerfar da. Jeg hadde ikke helt den samme støtten som mange andre har fra barnefedrene , så Loke ble et dypt savn. Der var liksom oss to og den lille rare babyen.

Jeg hadde seriøst blitt pillenarkoman om jeg hadde vært hjemmeværende. A er i VELDIG god form og kjeder seg. Samtidig er han veldig på klengern. Vi må være hjemme i morgen også, og jeg gruer meg faktisk *sukk*

Skrevet

Her ble det mindre på hunden i en periode ja, det skal jeg ikke nekte på. Med et refluxbarn som gråt mye og endel andre utfordringer i tillegg så var jeg overveldet og sliten. Hun taklet det heldigvis fint. :) Som Marie var hun til stor trøst for meg i stunder man ikke vet hva mer godt man kan gjøre og alt føles sårt.

Marimannen tok over endel av turene. Guttungen nektet å ligge i vogn, men jeg hadde slynge og så gikk jeg og Fyda turer sammen med baby sovende på magen og bestis på handsfree, ble kvalitetstid egentlig.

Det tok ikke lange tiden før de utviklet en relasjon da. Barnet ble veldig glad i hunden sin, og hun veldig glad i ham.

Jeg som soelvd ser hvor utrolig mye begge parter henter ut av et slikt forhold, så vi skal selvsagt ha hund igjen. Det er et stort tomrom i familien for oss alle. Hunder er et fint søskensubstitutt på mange måter. Men jeg er ikke superkvinnen Lill med fem hunder, nei. Det har jeg ikke plass til i leilighet uten hage, jobb og barn, iallfall ikke på lenge. :)

Like glad i hunden som før barn, men prioriteringene er forskøvet. Det vil jeg tro er helt naturlig. :)

Barn og hund lar seg helt fint gjøre altså! Selv for oss hundenerder som setter høye krav til hunderiet. :ahappy:

Skrevet

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skrevet

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Like greit det ja!

Takk, og :console: slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne! :lol:

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene. :heart:

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen. :)

Skrevet

Har fått innvilget keisersnitt! :) Legen sa at de SKAL være ute i uke 38 uansett, og da ville de helst ta keisersnitt. Om det var sånn at jeg absolutt på død og liv ville føde selv, så hadde de satt i gang fødselen da om den ikke hadde satt i gang av seg selv, men de likte ikke sette i gang fødsler med enegga tvillinger. Det er ganske stor sjanse for at de vil ut før uke 38 da, og da får jeg også keisersnitt. Så sant de rekker det. Noen ganger kunne det gå så fort at de ikke rakk det, og det er det jo ikke så mye å gjøre med.

De vokser fortsatt akkurat som de skal, og alt er bra. Ryggvondtene mine har av en eller annen mystisk grunn forsvunnet! :o Så nå går det egentlig veldig greit her :) Har bare fryktelig dårlig kondis :P

  • Like 10
Skrevet

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har!! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter :lol:

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag :) Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Det er du ikke! Du er en flink og kjærlig mor som møter barnet ditt på de behovene hun har. Det er det aller viktigste for en baby. At du ikke er den samme husmoren og kjæresten du var fra før du fikk barn, vel, nå er livet helt annerledes og det skulle bare mangle. Roller er endret, hverdagen annerledes, kravene så mye mer direkte, og overgangen kan være vanskelig. Men du er ikke noe dårligere på noe slags måte.

Hurra Wednesday og flinke Marie!

Jeg er lat mor i dag. Forkjølet/allergi, who knows, men jeg føler meg helt dritt, pluss masse som skjer på jobb. Hodet er en diger, vond dott og jeg er sliten jeg også. Lite tålmodighet i dag, håper H orker YouTube i en god stund til, og jeg må finne energi til å lage middag fra en eller annen plass.

Skrevet

For en deilig baby Jaran virker å være. :) Og du, Lill? Slapp av litt før torsdag også da. :)

Ja han er veldig grei å ha med å gjøre heldigvis. Må veie opp for søsteren som ikke er så grei å ha med å gjøre om dagen... :P

Ja. Jeg burde jo det. Men jeg vet ikke, jeg klarer det ikke. Om jeg ikke har noe å gjøre og styre med synes jeg det også er slitsomt. Min raseklubb avdeling (er leder..) har utstilling til helgen så mye henting, styring og rigging til det. Så er det mye som skjer neste uke også. Men neste helg har jeg barnefri faktisk!! Fra lørdagsettermiddag til søndagskveld. (Hva gjør man når man har barnefri? Joda, står opp klokken seks for å dra på utstilling.. Men jeg lader batteriene mentalt da.)

Forresten!

http://relativtunge.blogspot.no/

Herlig ærlig blogg :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...