Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

17 mai sier jeg jo :aww: Men hurra, noe er igang!

Skrevet

Er det flere som blir slått, sparket, bitt og ikke minst skallet omtrent daglig? Hadde han vært en hund hadde han vært avlivet for lengst... :hmm: Han vet godt at han skal være snill.

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Skrevet

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene....

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Popper bare überraskt innom, men ring, jeg hadde valgt enten manuell eller osteopat. Det er uansett verdt et forsøk :)

Hilsen nyfrelst blodfan! :D

  • Like 1
Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

Takk!

Grattis med termindato! tenk at innen 14 dager har du nurket ditt i armene dine. :wub: Gleder meg masse til å se bilder. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet på å oppsøke legen min helt av meg selv hvis det plutselig hadde blitt grønt og blodig gitt :lol:

Ha ha! Ja, sant? :D

Legen var sånn "Ja, hvordan var det? Hvitt og gult er ok, brunt og grønt er ikke, og blod. Blankt er også greit." :lol: Hun er søt hun legedamen min.

Men jeg hadde ikke peiling på at man skulle fortsette slik i all evig tid. Jeg ser for meg ida da, fram til ovegangsalderen liksom, med melkespruten som superpower. LactatoWoman! Da-da-da-da-daaaa! :superhero::punk:

  • Like 5
Skrevet

Hvor gammel er pjokken din kiyomi? Eldste nevøen min var veldig "lett antennelig" fra han var halvannet år til 2 år ca. Der anbefalte visst helsesøster en type timeout. Hunden ble fjernet og foreldre overså han til han sluttet med rampestrekene. (Dette er 8 år siden nå, hvor "rett og galt" det er aner jeg ikke)

Skrevet

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene...

Jepp, been there.

A har heldigvis roet seg på slikt stort sett, men sist på mandag hadde han et ras hvor han slo oss begge pg begrunnet det med at han hadde savnet oss. De er ikke enkle alltid , de små viljesterke guttene, men det blir bedre.

A er MYE bedre enn han var. Mye har løst seg ved at jeg har forklart han at han egentlig ønsket å kose ( se det visste han ikke, følelser er komplisert) , ellers har det bare roet deg med alder.

Det med sinnaslåing/biting/sparking etc har også roet seg ved at vi har pratet mye om at det er lov å være sint, men ikke slå.

Men han kan fortsatt være skikkelig ille. Spesielt mot søskenbarna og spesielt de første dagene etter pappahelg.

Jeg har egentlig ingen løsning på det annet enn konsekvenser, og å forklare både hans følelser og motpartens. Håper det virker på sikt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

  • Like 2
Skrevet

Selv rolige babyer krever sitt! Det er mye jobb med de også, Lill. Når du samtidig er alene og har ei jente til å ta vare på i tillegg, da sier det seg selv at dagene fort blir fulle. :)

Kiyomi, jepp. Been there, done that. Det går i perioder. Hva man skal gjøre er jammen ikke enkelt å vite, det er jo et uttrykk for noe. Klarer man å finne ut hva, så er man mye nærmere riktig konsekvens. Helt normalt iallfall, de er ikke rustet til å sortere følelser mens de er små. Godt eksempel Loke kommer med, at A slår når han egentlig vil kose. Det er ikke lett å være liten heller alltid. :)

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

  • Like 4
Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Skrevet

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Jeg er alene om dagen, om jeg ikke gjør så mye faller kortstokkhuset mitt sammen :lol:

Så bra hun har lagt på seg og følger kurven sin fint Soelvd, nå ble jeg glad på deres vegne :)

Marie, Sophia har aldri reagert på noen av sprøytene med å få feber/bli syk :) (ikke gråt hun eller..)

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Skrevet

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Ikke morsomt!

Der jeg jobber har vi (riktignok psykisk utviklingshemmede) barn som driver med selvskading når de blir frustrerte. Det som funker der er enten et "STOPP!!!" eller fullstendig ignorering, avhengig av barnet. Du har helt sikkert en løsning på det selv, men jeg klarte ikke la være å skrive tilfelle du vil ha tips. Igjen, det er virkelig ikke morsomt å oppleve det fordi man føler seg litt maktesløs :hmm:

  • Like 2
Skrevet

Verdens søteste pappa har jeg.

Jeg ble spurt om jeg ikke kunne jobbe nå til lørdag og siden det var krise spurte jeg pappa om han kunne ha Ask noen timer. Ikke noe problem, selvfølgelig, jeg har jo aldri spurt om barnevakt før.

Men så trenger jeg ikke jobbe likevel, men siden A har gledet seg så forferdelig ringte jeg og spurte jeg om han ikke muligens ville ha han et par timer uansett, så kunne jeg sjekke huset i krøderen.

Pappa hadde gledet seg så til å ha Ask at han ble helt stum når jeg sa jeg ikke trengte jobbe og overlykkelig over at han kunne ha han noen timer. Han hadde jo begynt å forbedre seg og planlegge allerede, jeg kunne jo ikke komme her og avlyse :lol:

Tror de to kommer til å kose seg jeg :) Får prøve å holde meg borte noen timer.

  • Like 9
Skrevet

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Hun skrek. Men hun skrek fra før av, så merka ingen forskjell :lol: Hun har vært smågrinete i dag, det er sjeldent for tiden. Men dessverre gikk det ikke så smertefritt utover dagen. Reiste på hundetrening klokka seks. Klokka sju ringte mannen lettere desperat og sa hun hadde grini som besatt siden jeg dro og at det virket som hun hadde vondt. Føyk hjem, konstanterte feber, ga en paracet. Det var tydelig at hun hadde vondt i begge stikkene, så da ble det kos under teppe i bare bleia resten av kvelden, da gikk det bedre. :) Så sloknet hun klokka ni og har sovet siden heldigvis!

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.
Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!
Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.
Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!
Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?
Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

:console: Håper det blir bedre. Hun får jo tydeligvis i seg mat likevel :)

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Det ante meg at ditt problem var større enn mitt, her gikk det seg jo til etter en tømming. Får håpe det ordner seg nå!

Skrevet

Så godt de husker! Jeg tok vogna til byen i går fordi sentrum var stengt og jeg innså at det tok lengre tid å finne parkeringsplass enn å gå ( bor i utkanten nå), og når vi gikk der vi pleide gå tur med Mozza begynte A plutselig å bable om at vi hadde mistet Mozza , men at vi fant henne igjen. Jeg koblet ikke med en gang, men skjønte etterhvert at hsn husket at vi løp akkurat der og lette etter Mozza. Dette skjedde vel i februar 2012 sånn ca? Han husket ALT! Tilmed fargen på hunden som skremte Mozza. Han var 1 1/2 år! De husker pokker meg mye bedre enn vi tror altså.

Han ville finne Mozza igjen da. han har dessverre enda ikke akseptert at hun ikke kommer tilbake igjen. Jeg trodde det ville ta toppen noen måneder, men han maser jo fortsatt jevnlig nå et år etter hun flyttet. Man skal ikke undervurdere de minste.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...