Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Guest Gråtass
Gylden middelvei, i alt- Tror jeg er bra :)

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.
Jeg er til en viss grad enig, men jeg tror ikke barna tar skade av at foreldrene følger opp fritidsinteresser og finner på ting sammen med barna på barnas premisser.

Som sagt tidligere i tråden, jeg forventer at A ordner det meste av det daglige selv ( rydder av bordet, henter ting han trenger, smører maten sin selv etc ) før han når skolealder. Han klarer det jo nå og ordner seg selv stort sett , men jeg krever det ikke av han riktig enda. Vi legger bare grunnlaget.

Men jeg kommer ikke til å nekte han å ha interesser, og jeg kommer til å kjøre han om det trengs.

Jeg var et aktivt barn med en hobby jeg drev med hver dag og hver helg (hest) , heldigvis slapp foreldrene mine å kjøre (30min gange) , men hvis jeg hadde trengt kjøring og de ikke hadde stilt opp hadde barndommen min vært ekstremt mye fattigere.

Artikkelen vinkler det som at foreldre lider under barnas ønsker, det er faktisk mange foreldre som liker å ha aktiviteter med barna og som synes det er gøy å være heiagjeng. Mitt inntrykk er at de fleste er sånn.

Edit: Lill, det til deg kom ikke med! Synes du formulerte det veldig godt jeg, tror vi gjør det ganske så likt :D

Enhver situasjon er litt forskjellig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde riktignok tv og sånt, men vi fikk stort sett ikke være med på aktiviteter som krevde kjøring, med mindre det var med venner så foreldre kunne dele på kjøringen. Syns i grunnen det var greit. Selv om jeg savnet endel støtte som jeg så de andre ungene hadde.

Men om man tenker på at mange barn ikke får gå til og fra skolen alene, så er jo brått foreldrene avhengig av å kjøre dem over alt uansett. Vi gikk til og fra skolen fra førskolen, hendte jeg gikk hjem fra barnehagen alene de siste to åra (bodde bare noen hundre meter unna) men måtte jo krysse vei uansett. Jeg vet ikke om det er tidene og trafikken som har endret seg såpass at foreldre er mye mer påpasselige med tanke på å la barna gå alene, eller om det er endel hysteri ute og går.

Håper vi klarer å følge en gylden middelvei selv. Når man bor som her så er man jo litt mer avhengig av å kjøre enn om man bor i oslo, men samtidig er jeg naiv nok til å tro at det er tryggere her enn i oslo på mange måter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

"Heldigvis" for meg, så ble jeg alene med ungene ganske "tidlig", og "heldigvis" for meg så har jeg vært kronisk blakk de siste 10 årene, så "heldigvis" for meg, så har det aldri vært noe tema å la ungene drive med fritidsaktiviteter som koster mye penger (sa damen, som kjøpte valp til tenåringsdatteren sin *kremt*).

Men unger skal ikke kjede seg lenger. De skal ikke finne på egne greier. Og skal de noe sted, så må de for all del ikke bruke beina sine sjøl for å komme seg dit. Det er et press. Dere kommer til å se det sjøl når dere har unger som gjør mer utenfor hjemmet. Og dere kommer ikke til å få igjen noe for å være oppfordrende mor som kjører rundt. Det blir tatt som en selvfølge. Og nei, jeg er ikke så bitter som det høres ut som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en liten klatremus. I går klarte han ikke klatre opp i sofaen, i dag så klatrer han opp i sofaer og opp på stuebordet og krabber faktisk rudt oppå der fullstendig lykkelig. Klater opp på sofaryggen gjør han også å prøver å rive ned bildene på veggen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Enig med mange over her i gyldne middelveier og så videre. Men det jeg savnet i denne artikkelen er "hva sier foreldrene til klassekameratene"? "Hva opplever barna på skolen av reasksjoner fra de rundt"?

I prinsippet synes jeg dette virker vel å bra, jeg tror barn har godt av å lære å kjede seg. Mine foreldre var også opptatte av å ikke underholde oss hele tiden og være tjener og sjåfør.

Men hva når alle gutta i klassen spiller fotball på samme laget, og du er den eneste som ikke er med fordi det er for langt å gå/sykle, og foreldrene ikke kjører deg?

Hva når alle andre i klassen er hekta på det nye playstation-spillet og det er alt de snakker om i friminuttene?

Selv føler jeg av og til på at jeg ikke fikk utviklet interessen min for hest, fordi foreldrene mine ikke fulgte opp. Jeg vet at vi ikke hadde veldig god råd på den tiden, men for min del hadde det å bare bli kjørt opp i stallen bare for å være der, uten å nødvendigvis leie hest eller gå på kurs, betydd veldig mye.

Jeg er veldig imot den "tjener og sjåfør"-trenden man ser en del nå, og ikke minst det at man aldri skal kjede seg (gjelder jamen meg ikke bare barn, jeg har selv tatt meg i å oppdage at jeg aldri kjeder meg lengre), men det var denne middelveien det snakkes om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Selvsagt har jeg ikke løpt til og fra - jeg har ikke jobbet de siste 10 årene. Hva skulle det være å "løpe i fra"? Og at man gir opp egne ting er ikke det samme som at man må være tjener og sjåfør.

Mulig det bare var mine foreldre som var forut for sin tid, men jeg ble ikke kjørt rundt sånn som man gjør i dag. Joda, jeg spilte i korps, men jeg kan ikke huske at det var noe kjøring som måtte til for at jeg skulle få til det (jeg spilte ikke i korps så veldig lenge da :P ). Men jeg gikk til øving, selv med et digert horn i kofferten. Alt annet måtte vi gå, sykle eller ta buss/tog til, stort sett. Jeg hadde heldigvis en oppdretter i nærmeste nabolaget da jeg vokste opp, for egen hund fikk jeg ikke, og jeg ble aldri kjørt på noen hundegreier - da satt jeg på med den oppdretteren fordi jeg var med henne, mine foreldre var aldri med på noe som hadde med sånne ting å gjøre. Jeg tror ingen andre jeg kjenner har blitt kjørt rundt i samme grad som foreldre gjør i dag. Ikke engang de som dreiv med hester. Jeg tror alle hestejentene i min omgangskrets har syklet eller tatt bussen til stallen, og jeg tror bare en av de hadde en mamma som kjørte hestehenger til stevner.

Vi har 2 badetjern i nærheten, dvs ca en mil unna. Jeg husker at jeg syklet til det ene tjernet, og tok bussen til det andre. Det har aldri mine barn trengt, jeg har kjørt de. Hvorfor? Fordi det er sånn det er. Bursdager feires ikke hjemme lenger i like stor grad som før, nå er det aktivitetsbursdager i Hoppeloppeland og i bowlinghaller, eller på kino, eller på McDonalds (men for all del - du vil ikke legge grunnlaget for et dårlig kosthold, så du burde ikke feire bursdager der).

Og for meg, som ikke har hatt råd til å gi ungene mine alt det nyeste og kuleste hver gang det har kommet noe nytt og kult, eller har hatt råd til å la de være med på dyre fritidsaktivteter, så føler man seg litt trailerparktrash. Bare avler unger, men gidder ikke å gjøre noe med de, ikke sant. Men jeg har stilt opp på det jeg kan, hele tiden, alltid. Og da blir man tjener og sjåfør.

Ikke misforstå, jeg liker å gjøre ting for og med barna mine, men den der greia med organiserte fritidsaktiviteter og foreldre som stiller opp på alt mulig, er dratt litt ut av proporsjoner de siste 20 årene. Unger skal ikke kjede seg, de skal ikke leke ute alene, de skal ikke forholde seg til trafikk annet enn som passasjerer i bil, og unger skal ha alt og gjøre alt som alle andre gjør, hele tiden. Hvis ikke, så bryr du deg ikke om barna dine. Så jo. Det har vært press. Jeg tipper det ikke kommer til å bli mindre av det fremover, men jeg har heldigvis store barn nå.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter, fordi jeg kom på en ting.

At det er sånn, at unger skal gjøre noe hele tiden, skal kjøres et sted hele tiden, at de aldri skal kjede seg eller utsette seg for noe som potensielt kan være farlig (som å leke på en lekeplass der grusen og lekeapparatene ikke oppfyller gjeldende EU-direktiver), det gjør noe med ungene også, tør jeg påstå. Det er neppe sunt med forventningspress og statusjag fra de begynner på barneskolen av. Jeg tør vedde på at unger i dag ikke er noe spesielt mer lykkelige enn hva vi var da vi var små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Min barndom det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert om du tar det opp, Zorro! Jeg blir litt lettere sjokkert jeg. Seriøst, selv ihugga "la ungen grine"-folka presiserer gang på gang at man ikke skal starte før de er minst 6 måneder.

Jeg har så lite strukturert planlagt angående oppdragelse. Jeg tar det som det kommer. Unger er forskjellige, de har forskjellige behov. Der en trenger en veldig involvert forelder, så trenger en annen en som lar de gå på snørra og klatre seg opp igjen alene.

Men personlig håper jeg å lage noen gode minner på veien da, både for vår og barnets del. Og så ønsker jeg å ha et hjem som er fylt med mye latter.

Sånn som i dag. Vi er så heldige at vi både bor i by og 10 minutt gange unna dette paradiset. Det ble aking i dag. :)

8564987641_2921cdf315_z.jpg

8564991921_cd62bec122_z.jpg

8564989457_0019a6a5ce_z.jpg

8564990839_fc2fed8557_z.jpg

Vi snakket forresten mye om hvor stort tomrom en hund lager etter seg på en dag som dette. Gleder oss til å få et nytt firbeint familiemedlem å lage flere gode minner sammen med. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...