Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ja, akkurat! Og det er så rart. For jeg var veldig forberedt på at jeg skulle føle meg annerledes og at jeg skulle være et helt nytt menneske. Også følte jeg meg som før men resten av verden var blitt en helt ny :lol:

Jeg husker at jeg sto i vinduet på sykehuset og syntes det var rart at trikken gikk som vanlig, barnet mitt var jo født!

  • Like 4
Skrevet
Jeg husker at jeg sto i vinduet på sykehuset og syntes det var rart at trikken gikk som vanlig, barnet mitt var jo født!

Ja, nettopp. Hvorfor fortsetter alt som før, liksom, når alt er forandret :lol:

  • Like 1
Skrevet

Huff, Lill! :console: Jeg håper det snur for deg snart og at du får Jaran i hendene fort, fort, fort!

Skal hilse så mye fra Garmen. Torgrim eter som en hest. :thumbs: "Vi har fått en Heljar" sa hun. Steike så feit han var da han var liten. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Nå tar jeg all fødestøvet selv! Så det så.. jeg er bare så innmari sliten :(

Har merket at det skjer en forandring med folk rett før det begynner å skje noe, plutselig er man så LEI! Prøv og slapp av og kos deg du, snart er du i mål.

Skrevet

Jeg og samboer var barnevakter i helga for hans 2 år gamle lillebror, og jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal ha unghund og en 2-åring på en gang hvertfall :lol: Det gikk supert altså, ingen skader skjedd, men herrejesus så sliten man blir av å hele tiden passe på at det ikke blir for mye for den ene eller den andre.

Foreldra gav oss DEN lista over hva som måtte gjøres om kvelden for at han skulle sove:

-flaske med melk og kosepute i sofaen med barnetv

-lese 3 bøker og synge nattasang

- økologisk havregrøt

- sette på nattamusikken

- skilpadda med lys i som slår seg av etter 20 min

Vi kasta på ungen en pysj og rett i seng etter en yoghurt og litt frukt, og jammen sov han ikke som en stein! Når mamman kom for å hente han dagen etter var det første han sa: Flaska?

Så tydeligvis trengte han ingen av delene når han var hos oss, bare hjemme hvor han var vant til rutinene.

Søndag tok vi med oss hund og barn ut i skogen og grilla pølser på bål, meget vellykket og begge var kjeeempeslitne når vi kom hjem! :D

Skrevet
Edit: Sånn for å tenke på noe annet så syntes jeg denne tråden var morsom. (Men så er jeg også veldig overtrøtt!)

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=727064&st=0

skulle gjerne hatt en pen, slank og velstelt cocker med mastergrad..

OT, men: kvinneguiden er veldig god underholdning iblandt! Jeg liker spesielt tråder som "Juger han for meg?" "Er han utro?" For det kan liksom en haug med folk på et forum vite? :lol:

Også er det jo den pricelesse tråden med hun som er bekymra for å få barn med sin rødhårede mann fordi hun synes rødhårede barn er stygge! Tragisk, men jeg måtte le av den altså. Hva er DET for en ting å i det hele tatt tenke?!

Skrevet
Nå tar jeg all fødestøvet selv! Så det så.. jeg er bare så innmari sliten :(

Huff, jeg skjønner deg så inderlig godt! Fødestøv ene og alene til deg er innvilget! Kjør på! :)

Første milepæl i Tuvas liv er unnagjort, navlestumpen falt av i sted -endelig, den var jo bare i veien..

Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Altså, vi tar en liten vaskeklutvask, har på pysj og legger oss på soverommet og ammer. Det er først de siste dagene vi har klart dette før klokken tolv om kvelden, tøtta har spist konstant igjennom kvelden. Når hun er mett ligger hun på brystet til hun sover godt og så blir hun lagt i sengen sin. Hun vil ha nærhet og får så masse hun vil. Ila natten legger jeg henne som regel tilbake i sengen etter amming, ellerhun sover med oss om jeg blir for trøtt og sovner under rapingen den siste ammingen for natten.

Jeg er igrunn enig med meg selv om at noe mer rigid regime enn dette blir det ikke snakk om på en nyfødt her i huset. Det kan til og med hende vi er litt wild and crazy innimellom og sovner sammen i senga etter første amming for natten :D

  • Like 1
Skrevet
Huff, jeg skjønner deg så inderlig godt! Fødestøv ene og alene til deg er innvilget! Kjør på! :)

Første milepæl i Tuvas liv er unnagjort, navlestumpen falt av i sted -endelig, den var jo bare i veien..

Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Altså, vi tar en liten vaskeklutvask, har på pysj og legger oss på soverommet og ammer. Det er først de siste dagene vi har klart dette før klokken tolv om kvelden, tøtta har spist konstant igjennom kvelden. Når hun er mett ligger hun på brystet til hun sover godt og så blir hun lagt i sengen sin. Hun vil ha nærhet og får så masse hun vil. Ila natten legger jeg henne som regel tilbake i sengen etter amming, ellerhun sover med oss om jeg blir for trøtt og sovner under rapingen den siste ammingen for natten.

Jeg er igrunn enig med meg selv om at noe mer rigid regime enn dette blir det ikke snakk om på en nyfødt her i huset. Det kan til og med hende vi er litt wild and crazy innimellom og sovner sammen i senga etter første amming for natten :D

Følg magefølelsen din. Det er ditt barn, din natt og din søvn. Tror det er få som greier å få kveld kl. 19 med baby i huset.

Jeg angrer på at jeg tok ting så høytidelig med eldstemann. Som at han skulle gråte seg i søvn og alt det der. Hva for noe tull.

Kveldene kommer tilbake, om 18 år kommer dere til å lengte tilbake til den tiden der dere hadde en varm bylt med i sengen eller kunne bre dyna over og vite at barnet ligger trygt i sengen sin.

Det eneste jeg gjorde forskjellig var å lempe litt på bleieskift, brukte en fet beskyttende salve så de ikke skulle bli såre. Og om det var nødvendig å skifte bleie eller klær: så lite aktivitet som mulig, ikke prat og dempet lys. Sånn at det var et signal om at nå er det natt.

Den ene min brukte meg som smokk hele første året. Det gkk over det også.

Skrevet
Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Jeg hadde tenkt at jeg var grunnleggende uenig og at jeg og helsesøster har helt forskjellig måte å se en baby på.

Til og med Ferber - som er the la barnet gråte seg i søvn-regimet - understreker at det er null vits i å starte før babyen er minst 6 måneder.

Skrevet
Søvnmønsteret kom av seg selv etterhvert her.

2 uker er da fryktelig tidlig å stresse med sånt?

Samme her. Og så har det endret seg underveis. Tror ikke vi hadde noe fast "pysj på og kveldsmat-tid" før ved 4-5 mnd jeg, før det skiftet vi så ofte i løpet av en dag (og hun hadde stort sett på en eller annen sparkedress) så hun sov bare i det hun hadde på når hun sovnet og selve leggetiden for oss ble styrt av når hun valgte å spise sånn utpå kvelden. Ammet jo hver tredje time til ca 3-4 mnd også, men husker vi prøvde å gjøre det litt annerledes om natten; lyset av, ikke bleieskift hvis ikke den var veldig full, og sove med en gang etterpå.

Skrevet

Kanskje greit at vi har byttet kommune.

Nå skal de satse på å få norges beste barnehage i Drammen . Altså faglig. Dvs at barna skal forberedes enda mer på skolen, i så stor grad at barnehagene protesterer og fremhever verdien av å bare få lov å være barn.

Jeg har jo en gutt som sikkert er "mønsterbarn" i følge de nye satsingene. Tall og bokstaver er mye mer stas enn Lego. Men jeg er veldig fornøyd med at det er lite rom for sånt i barnehagen. Samspill og fri lek er det han trenger av barnehagen, skole kommer tidsnok. Det er MYE læring i fri lek! Viktigere læring enn tall og bokstaver. ..

Skrevet
Søvnmønsteret kom av seg selv etterhvert her.

2 uker er da fryktelig tidlig å stresse med sånt?

Ja, jeg ble litt paff kan du si... Vi kommer ikke akkurat til å bry oss så veldig om hva hun mener om det der :)

Skrevet

Legger meg samtidig som J, da er jeg stuptrøtt. Dessverre ikke alltid hun sovner da, hvis hun har vondt i magen - men ellers funker det fint. Jeg syntes det er bedre å legge meg tidlig enn å sove på dagtid.

Masse masse fødestøv og klemmer til Lill! :hug:

Skrevet

Er det ikke sånn at det er rundt 3 mnd-alder de produserer det stoffet som gjør at de faktisk kan skille mellom dag og natt? Eller er jeg helt på jordet?

Her var alt kaos de første to ukene. Nå begynner det derimot å gå seg litt til og vi har noen få "rutiner". Vi prøver å holde henne våken sånn fra ca ni på kvelden, det går veldig bra nå. Pappaen tar gjerne kveldsstellet, vasker litt med en klut, skifter bleie og tar på henne pysj i ellevetiden. Så går vi og legger oss. Så ammer jeg mens vi ser en episode med how i met your mother (hva skal vi gjøre når det ikke er flere episoder? :lol: ) så Tuva sovner. Så sovner hun forhåpentligvis når jeg legger henne i egen seng. De siste dagene hvor vi har holdt henne våken rett før leggetid og hatt de rutinene har hun sovet veldig bra på natten. I natt sov hun fra tolv til halv sju! Så ammet vi, så sov hun til halv ti igjen. Kjempedeilig :D

Skrevet

Ask så på Dexter de første månedene av sitt liv han.

Det skumle er at han ligner mer på Dexter enn meg og faren :lol:

  • Like 1
Skrevet
Jeg stiller såpass sterke tvil til at noen vil søke rundt på et hundeforum om 10 år for å spa opp ting om A at jeg er relativt. avslappet. Han er IKKE søkbar, det sjekker jeg jevnlig.

Jeg poster ikke bilde av han med smokk etc på Fb nå som han er "større" og jeg poster ikke nakenbilder. Jeg har rn ganske privat profil og han er ikke søkbar der heller. Det hele og fulle navnet hans er han alene om i Norge og det er det vel bare familie og nære venner som vet. Jeg har et av Norges vanligste navn og deler ikke hans etternavn så good luck med å finne han den veien liksom.

Mammablogg er too much for meg dog, spesielt hvis bloggen har barnets navn og det er spesielt. Men helt ærlig tror jeg det meste er hysteri. Jeg tviler sterkt på at noen vil bruke så mye ressurser på å spore opp ting om min sønn på nett.

"Alle" barn er på nett og vil noen absolutt mobbe så er det høyest sannsynlig at de finner noe å mobbe for uansett. Det klarte de fint i gamle dager når jeg var ung ..

hvahaddehanimunnenijanuarda? :teehe:

Skrevet
Er det ikke sånn at det er rundt 3 mnd-alder de produserer det stoffet som gjør at de faktisk kan skille mellom dag og natt? Eller er jeg helt på jordet

Mener jeg har hørt det samme...

Skrevet

I dag smilte hun til meg!! :wub:

Happy mamma i dag :lol: Tuvis har smilt til oss fra første natten når hun ble født. Men bare reflekssmil, sånne som kommer når hun holder på å gli inn i drømmeland. Men i dag smilte hun tydelig til meg. Hun lå på soverommet når jeg hørte at hun våknet. Gikk ut til henne og da var hun LYS våken. Og når jeg kom opp i ansiktet til henne og pratet til henne så kikket hun meg RETT inn i øynene og smilte stort! Da ble soelvd, som aldri griner av glede, litt :icon_cry: Og ja, vet det er tidlig. Leser at sånne hilsesmil kan dukke opp i 4-ukersalderen, men leser på forum at folk har opplevd de tidligere. Og Tuva og jo øvd masse på smiling i halvsøvne :lol:

Og det er utrolig som hun utvikler seg. Nå drømmer hun endel og lager helt andre lyder enn vi har hørt før. Og hun lager nye lyder hver dag i våken tilstand også. Og løfter hodet høøøyt og lenge for å kikke på verden! Morsomt!

  • Like 11
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...