Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ja, akkurat! Og det er så rart. For jeg var veldig forberedt på at jeg skulle føle meg annerledes og at jeg skulle være et helt nytt menneske. Også følte jeg meg som før men resten av verden var blitt en helt ny :lol:

Jeg husker at jeg sto i vinduet på sykehuset og syntes det var rart at trikken gikk som vanlig, barnet mitt var jo født!

  • Like 4
Skrevet
Jeg husker at jeg sto i vinduet på sykehuset og syntes det var rart at trikken gikk som vanlig, barnet mitt var jo født!

Ja, nettopp. Hvorfor fortsetter alt som før, liksom, når alt er forandret :lol:

  • Like 1
Skrevet

Huff, Lill! :console: Jeg håper det snur for deg snart og at du får Jaran i hendene fort, fort, fort!

Skal hilse så mye fra Garmen. Torgrim eter som en hest. :thumbs: "Vi har fått en Heljar" sa hun. Steike så feit han var da han var liten. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Nå tar jeg all fødestøvet selv! Så det så.. jeg er bare så innmari sliten :(

Har merket at det skjer en forandring med folk rett før det begynner å skje noe, plutselig er man så LEI! Prøv og slapp av og kos deg du, snart er du i mål.

Skrevet

Jeg og samboer var barnevakter i helga for hans 2 år gamle lillebror, og jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal ha unghund og en 2-åring på en gang hvertfall :lol: Det gikk supert altså, ingen skader skjedd, men herrejesus så sliten man blir av å hele tiden passe på at det ikke blir for mye for den ene eller den andre.

Foreldra gav oss DEN lista over hva som måtte gjøres om kvelden for at han skulle sove:

-flaske med melk og kosepute i sofaen med barnetv

-lese 3 bøker og synge nattasang

- økologisk havregrøt

- sette på nattamusikken

- skilpadda med lys i som slår seg av etter 20 min

Vi kasta på ungen en pysj og rett i seng etter en yoghurt og litt frukt, og jammen sov han ikke som en stein! Når mamman kom for å hente han dagen etter var det første han sa: Flaska?

Så tydeligvis trengte han ingen av delene når han var hos oss, bare hjemme hvor han var vant til rutinene.

Søndag tok vi med oss hund og barn ut i skogen og grilla pølser på bål, meget vellykket og begge var kjeeempeslitne når vi kom hjem! :D

Skrevet
Edit: Sånn for å tenke på noe annet så syntes jeg denne tråden var morsom. (Men så er jeg også veldig overtrøtt!)

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=727064&st=0

skulle gjerne hatt en pen, slank og velstelt cocker med mastergrad..

OT, men: kvinneguiden er veldig god underholdning iblandt! Jeg liker spesielt tråder som "Juger han for meg?" "Er han utro?" For det kan liksom en haug med folk på et forum vite? :lol:

Også er det jo den pricelesse tråden med hun som er bekymra for å få barn med sin rødhårede mann fordi hun synes rødhårede barn er stygge! Tragisk, men jeg måtte le av den altså. Hva er DET for en ting å i det hele tatt tenke?!

Skrevet
Nå tar jeg all fødestøvet selv! Så det så.. jeg er bare så innmari sliten :(

Huff, jeg skjønner deg så inderlig godt! Fødestøv ene og alene til deg er innvilget! Kjør på! :)

Første milepæl i Tuvas liv er unnagjort, navlestumpen falt av i sted -endelig, den var jo bare i veien..

Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Altså, vi tar en liten vaskeklutvask, har på pysj og legger oss på soverommet og ammer. Det er først de siste dagene vi har klart dette før klokken tolv om kvelden, tøtta har spist konstant igjennom kvelden. Når hun er mett ligger hun på brystet til hun sover godt og så blir hun lagt i sengen sin. Hun vil ha nærhet og får så masse hun vil. Ila natten legger jeg henne som regel tilbake i sengen etter amming, ellerhun sover med oss om jeg blir for trøtt og sovner under rapingen den siste ammingen for natten.

Jeg er igrunn enig med meg selv om at noe mer rigid regime enn dette blir det ikke snakk om på en nyfødt her i huset. Det kan til og med hende vi er litt wild and crazy innimellom og sovner sammen i senga etter første amming for natten :D

  • Like 1
Skrevet
Huff, jeg skjønner deg så inderlig godt! Fødestøv ene og alene til deg er innvilget! Kjør på! :)

Første milepæl i Tuvas liv er unnagjort, navlestumpen falt av i sted -endelig, den var jo bare i veien..

Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Altså, vi tar en liten vaskeklutvask, har på pysj og legger oss på soverommet og ammer. Det er først de siste dagene vi har klart dette før klokken tolv om kvelden, tøtta har spist konstant igjennom kvelden. Når hun er mett ligger hun på brystet til hun sover godt og så blir hun lagt i sengen sin. Hun vil ha nærhet og får så masse hun vil. Ila natten legger jeg henne som regel tilbake i sengen etter amming, ellerhun sover med oss om jeg blir for trøtt og sovner under rapingen den siste ammingen for natten.

Jeg er igrunn enig med meg selv om at noe mer rigid regime enn dette blir det ikke snakk om på en nyfødt her i huset. Det kan til og med hende vi er litt wild and crazy innimellom og sovner sammen i senga etter første amming for natten :D

Følg magefølelsen din. Det er ditt barn, din natt og din søvn. Tror det er få som greier å få kveld kl. 19 med baby i huset.

Jeg angrer på at jeg tok ting så høytidelig med eldstemann. Som at han skulle gråte seg i søvn og alt det der. Hva for noe tull.

Kveldene kommer tilbake, om 18 år kommer dere til å lengte tilbake til den tiden der dere hadde en varm bylt med i sengen eller kunne bre dyna over og vite at barnet ligger trygt i sengen sin.

Det eneste jeg gjorde forskjellig var å lempe litt på bleieskift, brukte en fet beskyttende salve så de ikke skulle bli såre. Og om det var nødvendig å skifte bleie eller klær: så lite aktivitet som mulig, ikke prat og dempet lys. Sånn at det var et signal om at nå er det natt.

Den ene min brukte meg som smokk hele første året. Det gkk over det også.

Skrevet
Hva tenker folk om etablering av søvnmønster? Helsesøster snakket om dette i dag da vi var innom helsestasjonen. Jeg ble igrunn litt paff da hun sa det var viktig å starte tidlig med gode søvnvaner (legge klokken sju, i egen seng etc). De to siste ukene har liksom vært litt unntakstilstand i mine øyne, ogvi begynner så smått om senn bli kjent med den nye hverdagen.

Jeg hadde tenkt at jeg var grunnleggende uenig og at jeg og helsesøster har helt forskjellig måte å se en baby på.

Til og med Ferber - som er the la barnet gråte seg i søvn-regimet - understreker at det er null vits i å starte før babyen er minst 6 måneder.

Skrevet
Søvnmønsteret kom av seg selv etterhvert her.

2 uker er da fryktelig tidlig å stresse med sånt?

Samme her. Og så har det endret seg underveis. Tror ikke vi hadde noe fast "pysj på og kveldsmat-tid" før ved 4-5 mnd jeg, før det skiftet vi så ofte i løpet av en dag (og hun hadde stort sett på en eller annen sparkedress) så hun sov bare i det hun hadde på når hun sovnet og selve leggetiden for oss ble styrt av når hun valgte å spise sånn utpå kvelden. Ammet jo hver tredje time til ca 3-4 mnd også, men husker vi prøvde å gjøre det litt annerledes om natten; lyset av, ikke bleieskift hvis ikke den var veldig full, og sove med en gang etterpå.

Skrevet

Kanskje greit at vi har byttet kommune.

Nå skal de satse på å få norges beste barnehage i Drammen . Altså faglig. Dvs at barna skal forberedes enda mer på skolen, i så stor grad at barnehagene protesterer og fremhever verdien av å bare få lov å være barn.

Jeg har jo en gutt som sikkert er "mønsterbarn" i følge de nye satsingene. Tall og bokstaver er mye mer stas enn Lego. Men jeg er veldig fornøyd med at det er lite rom for sånt i barnehagen. Samspill og fri lek er det han trenger av barnehagen, skole kommer tidsnok. Det er MYE læring i fri lek! Viktigere læring enn tall og bokstaver. ..

Skrevet
Søvnmønsteret kom av seg selv etterhvert her.

2 uker er da fryktelig tidlig å stresse med sånt?

Ja, jeg ble litt paff kan du si... Vi kommer ikke akkurat til å bry oss så veldig om hva hun mener om det der :)

Skrevet

Legger meg samtidig som J, da er jeg stuptrøtt. Dessverre ikke alltid hun sovner da, hvis hun har vondt i magen - men ellers funker det fint. Jeg syntes det er bedre å legge meg tidlig enn å sove på dagtid.

Masse masse fødestøv og klemmer til Lill! :hug:

Skrevet

Er det ikke sånn at det er rundt 3 mnd-alder de produserer det stoffet som gjør at de faktisk kan skille mellom dag og natt? Eller er jeg helt på jordet?

Her var alt kaos de første to ukene. Nå begynner det derimot å gå seg litt til og vi har noen få "rutiner". Vi prøver å holde henne våken sånn fra ca ni på kvelden, det går veldig bra nå. Pappaen tar gjerne kveldsstellet, vasker litt med en klut, skifter bleie og tar på henne pysj i ellevetiden. Så går vi og legger oss. Så ammer jeg mens vi ser en episode med how i met your mother (hva skal vi gjøre når det ikke er flere episoder? :lol: ) så Tuva sovner. Så sovner hun forhåpentligvis når jeg legger henne i egen seng. De siste dagene hvor vi har holdt henne våken rett før leggetid og hatt de rutinene har hun sovet veldig bra på natten. I natt sov hun fra tolv til halv sju! Så ammet vi, så sov hun til halv ti igjen. Kjempedeilig :D

Skrevet

Ask så på Dexter de første månedene av sitt liv han.

Det skumle er at han ligner mer på Dexter enn meg og faren :lol:

  • Like 1
Skrevet
Jeg stiller såpass sterke tvil til at noen vil søke rundt på et hundeforum om 10 år for å spa opp ting om A at jeg er relativt. avslappet. Han er IKKE søkbar, det sjekker jeg jevnlig.

Jeg poster ikke bilde av han med smokk etc på Fb nå som han er "større" og jeg poster ikke nakenbilder. Jeg har rn ganske privat profil og han er ikke søkbar der heller. Det hele og fulle navnet hans er han alene om i Norge og det er det vel bare familie og nære venner som vet. Jeg har et av Norges vanligste navn og deler ikke hans etternavn så good luck med å finne han den veien liksom.

Mammablogg er too much for meg dog, spesielt hvis bloggen har barnets navn og det er spesielt. Men helt ærlig tror jeg det meste er hysteri. Jeg tviler sterkt på at noen vil bruke så mye ressurser på å spore opp ting om min sønn på nett.

"Alle" barn er på nett og vil noen absolutt mobbe så er det høyest sannsynlig at de finner noe å mobbe for uansett. Det klarte de fint i gamle dager når jeg var ung ..

hvahaddehanimunnenijanuarda? :teehe:

Skrevet
Er det ikke sånn at det er rundt 3 mnd-alder de produserer det stoffet som gjør at de faktisk kan skille mellom dag og natt? Eller er jeg helt på jordet

Mener jeg har hørt det samme...

Skrevet

I dag smilte hun til meg!! :wub:

Happy mamma i dag :lol: Tuvis har smilt til oss fra første natten når hun ble født. Men bare reflekssmil, sånne som kommer når hun holder på å gli inn i drømmeland. Men i dag smilte hun tydelig til meg. Hun lå på soverommet når jeg hørte at hun våknet. Gikk ut til henne og da var hun LYS våken. Og når jeg kom opp i ansiktet til henne og pratet til henne så kikket hun meg RETT inn i øynene og smilte stort! Da ble soelvd, som aldri griner av glede, litt :icon_cry: Og ja, vet det er tidlig. Leser at sånne hilsesmil kan dukke opp i 4-ukersalderen, men leser på forum at folk har opplevd de tidligere. Og Tuva og jo øvd masse på smiling i halvsøvne :lol:

Og det er utrolig som hun utvikler seg. Nå drømmer hun endel og lager helt andre lyder enn vi har hørt før. Og hun lager nye lyder hver dag i våken tilstand også. Og løfter hodet høøøyt og lenge for å kikke på verden! Morsomt!

  • Like 11
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...