Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig :lol:

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

Heljar har hatt en fin dag i dag. Vi to dro opp til bestis som har L på samme alder. Vi var ute (-21 grader i dag! BRRR!! :brr: ) med akebrett en tur, dro på butikken og spiste middag. På vei hjem kastet han opp to ganger i bilen. Jeg tenker omgangssjuka, og når han kommer hjem er han blek og veldig sliten. Men etter det har det ikke vært noe, han har heller ikke hatt diare, og han sovnet på et blunk da jeg la ham.

Vi kjørte med tilhenger på vei hjem, kan det være at han ble bilsjuk? Tilhengeren er nemlig høy så han hadde ikke noe sikt bak. Jeg har hørt om barn som blir bilsyke når de sitter bakovervent og de når en viss alder. Noen som vet noe om dette?

Det kan være omgangssjuke, begge mine har vært sånn et par ganger, kastet opp voldsomt et par ganger, sovet et par timer, så har de vært friske og fine igjen. Men det kan være bilsjuke også, altså.. Jeg hadde bare ikke fraskrevet omgangssjuke helt, det går visst mye av det om dagen?

Jeg har forøvrig aldri stirret forelsket inn i babyene mines øyne, selv om jeg har hatt en følelse av å være forelsket i de. Jeg er ikke en sånn type mamma, og jeg tenker egentlig at de av oss som ikke er sånn, vi forteller ikke så mye om det, og da virker det sikkert som en selvfølge at man skal være klissete og rosa. Hva skal vi si, liksom? At vi likte å gjøre andre ting enn å leke med ungene våre? Men jeg tror det er mer vanlig enn hva som kommer frem, det er bare ikke politisk korrekt å si at man ikke blir totalt og fullstendig oppslukt av barna sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Dobbelpostere ruler gata!

Her er sønnen min. Den fine, gode, pølblete, vågale, flotte, empatiske, intelligente og herlige sønnen min! :)

Søt og fin

8458266337_f9430e8717_z.jpg

Så utrolig nydelig gutt!

Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

Hippibarn.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FØD DA FOLKENS :frantics:

Seriøst, jeg tenker på dere hele tiden. Gleder meg til å se hva dere popper ut :D

Takk og enig!

Begynner å bli tullete!

For å balansere det litt, så jeg er den enste som har kommet til termin og det er veldig vanlig å gå en uke over som førstegangs...

Men vi skrur nok opp forventningene og hauser hverandre opp litt her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært fantastisk så må jo bare prøve! :cheer:

Ja, jeg tror nok bare vi må det. Da går vi for 10. februar-babyer! :D

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo :P

:lol: Forstår ja. Men det gjør neppe saken bedre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de er flott at dere forteller om både posetive, og negativer opplevelser rundt dette med å få barn. I den staige værpesjuke tilstanden jeg befinner meg i om dagen, så er det flott å få høre litt om virkeligheten slik de er.. Og ikke bare 'rosamammablogger' der alt er bare fryd og gammen. Fortsett slik! :)

Er såå spendt på alle dere som snart skal føde! Ønsker dere alt hell og lykke dere kan få :flowers::flowers: ! Ikke glem å pose babybilder :wub:

Og alle barnebildene her, de er like vakre alle sammen! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes alt var tungt etter første fødsel. Var glad i ungen, men inni meg var det bare mørkt. Han var ikke særlig urolig, men likevel så var jeg ikke skikkelig glad. Første gangen jeg skulle sove alene med ham var jeg vettaskremt, var livredd for at jeg skulle gjøre ham noe. Følte meg vel ikke helt "normal" før det var gått nærmere et år, og da var jeg godt i vei med nr. 2 :icon_redface:

Har heller aldri vært sånn rosa dullemor, selv om jeg trodde jeg kom til å bli det.

Men ungene har nå blitt ganske harmoniske likevel, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :) Sånt er veldig koselig å høre. Jeg tenker at han gjerne må ha en litt uheldig fjortisperiode sånn sett, med kviser og altfor lange lemmer eller noe, for han eier ikke impulskontroll, skamvett eller selvbegrensninger. Sånn med tanke på om han skulle bli populær blant damene, det hadde nok neppe vært det beste for ham. Eller damene. :lol:

:lol: Det kan jo hende de forandrer seg litt tenker jeg.

A er jo fryktelig sjarmerende for voksne nå som han er 2 år, men en fjortiss som blir opprørt hvis noen har beina på bordet, frustrert hvis noen teller feil og formulerer seg som en gamlis blir neppe populær på skolen :lol: Heldigvis har han tonnevis med humor , får håpe det redder han hehe...

Tricolor: jeg var også mye redd det første året. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Dessverre har jeg fått barnedødsfall litt for nært innpå , og jeg kunne våkne i lammende angst for at han var død. Jeg er fortsatt redd for å miste han. Jeg klarer ikke ha den 'det skjer ikke meg'- holdningen siden jeg har sett det skje med folk jeg kjenner . Så urettferdig og meningsløst at det er umulig å forholde seg til.

Men jeg hadde mange mange rosa øyeblikk altså. Flere enn jeg trodde jeg kom til å få. Øyeblikk hvor jeg ikke klarte å puste normalt fordi han var så altfor altfor vakkerog utrolig nok min. Det har jeg enda... Jeg blir iikke mindre forelsket med årene. Jeg gruer meg til han blir fjortiss og jeg ikke kan kosemose og nusse over hele han lengre. Det skulle tatt seg ut :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden. :)

hvordan sluttet dere med dagsoving? Har tenkt litt på det, men A blir skikkelig trøtt om dagen han. Han ber om å legge seg.. Og så er jeg så redd for at han ikke vil sove nok i døgnet. Men 11 timer sammenhengende ville vært veldig deilig i helgen altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må soelvd og Marie snart rapportere innom!

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne også er lesverdig.

:bye:

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Og dere to siste, hvor er dere (og Lill forsåvidt, men hun så jeg nettopp livstegn fra på face :P ).

Edit: Det ble så mye sutring at en skulle tro jeg var døden nær. Så ille er det ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Takk for svar 2ne. Natten ble tyst og deilig lang, nå i dag har vi vært ute på akebrettet, vi har vært på kompisbesøk og nå duppes det kort. Så jeg tror ikke det er noe omgangssyke og tar ham i barnehagen i morgen. Håper ikke det er bilsyke heller for den saks skyld, jeg har ikke lyst til å snu setet på leeenge enda. Satser på den store tilhengeren er skylden.

Ang duppen så tror jeg du bare må la ham styre det selv, Loke. Vi er midt i å kutte ut duppen, om han dupper er 50/50, og han kan ikke sove med enn en halvtime før han må vekkes. Blir det lengre blir det krøll på natta. De dagene han ikke sover så går det greit og humøret er ikke dårlig (som regel), men han må legges tidligere da og vi starter leggerutinene i halv sju tiden. Da synges siste sang ca klokka sju.

Det høres ut som A trenger duppen enda. Skjønner at det er litt kjipt når han sover så kort på natta, pluss at man får litt andre muligheter på dagene når man ikke må regne inn duppen. Then again, jeg savner den gode heklepausen mindt på dagen altså.

Duppen i dag må tilbringes med å vaske spy ut av bilstolen. Oh, joy. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vonde kynnere fra (senest) uke 30. Sånn typ stopp det du driver med-kynnere. Det var uansett aktivitet, eller inaktivitet for den saks skyld. :D

Når riene startet for meg var de kraftige og sterke fra begynnelsen, det var ingen tvil om at nå var ting i gang for min del.

Men man er jo så forskjellig. Andre får ikke kynnere i det hele tatt liksom.

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså :P Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid :P ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden :lol: (Nei, kunne ikke dy meg :P )

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...