Den store baby(og barne)tråden <3

[tm100021]

Nå har overlegen på avdeling og "min" jordmor snakket sammen om meg. Fordi på papirene mine og hos jordmoren står det den 8 mars som termin, mens i sykehusjournalen, deres pcsystem og siste ul samsvarer med 18 mars. De ble enige om at hvis jeg ikke har født til den 8 mars har jeg UL time den 12 for å sjekke at alt er ok, og hver tredje dag frem til den 18 mars har jeg jordmor time for å måle blodtrykk, sjekke urin og sjekke hvordan lille har det. Terskelen for å sette meg igang blir lav, siden det kan være feil å regne 18 mars som termin (10 dager kan jo være mye så sent..) og hvis de ser den lille viser noe som helst tegn til stress eller forandringer i blodtrykket mitt så blir jeg lagt inn.

Bestevenninnen min ble kjempestresset av å høre dette, men jeg er veldig laid back på dette med termindato. Han kommer når han kommer uansett, "termindato" er bare en dato som alle andre dager, og jeg vet oppfølgingen jeg får blir såpass grundig så jeg er heldigvis ikke bekymret for det. Legen var veldig lei for det, og skjønte ikke hvor ting har skjedd feil Det må ha skjedd noe feil under ordinær UL og det nye systemet deres, siden det var ordinær UL jordmoren som skrev 8 mars på papirene mine men systemet skrev 18 mars pga av mål. Nøyaktig hva som har skjedd kunne han ikke si, men de skulle se nøyere på det.

Aldri vært borti det her før da Plutselig ble alt 10 dager lengre

[Garmen]

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre

[ElZorro]

Da ble det ingenting fredag soelvd!

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!'

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...

Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Jeg er så enig med deg. Jeg vet ikke, men jeg blir alltid litt slik småirritert når de derre "bare vent" innleggene kommer, jada, sikkert i beste mening, men jeg troor de fleste forbereder seg bittelitt når de oppdager de er gravide. Og de fleste vet at unger våkner om natta, kanskje ihvertfall her inne hvor de fleste har vært igjennom valpeperioder/syk hund perioder (ikke sammenlignbart forøvrig, men i den betydning at man iallefall har empati nok til å ta vare på et annet individ og sette dets behov forran sine egne). At rosa cupcakemødre har litt problemer med å få tid til å smike seg, eller bake de hersens cupcakesene sine får være så, mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det er den gjengse oppfatning folk har av å være mor.

Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. Og håpe at kvalmen snart gir seg.

Jeg ville bare si at jeg ble glad over at du gleder deg, og vær så snill å fortsett med det! Det er greit å være nøktern, men noen ganger må man bare slippe litt tak og glede seg skikkelig over noe så moro som en bitteliten baby!

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted ) Sukk..

Du, det skjønner jeg så utrolig godt! At du er lei altså! Den jenta der må jo bare bli dritgod på å leke gjemsel....

Jeg er hjemme igjen!!! Det var bittelitt godt å dusje og skifte klær, og sovne på sofaen med hunden

[ida]

Den beste tiden med babyen er det første året Det underet å få hjem et nytt familiemedlem, hvert blunk, hvert smil, hver lyd er bare helt fantastisk. Gled dere over alt som skjer og husk den tiden når de går fem meter bak deg i byen, for ingen fjortenåring med respekt for seg selv har en mor

[soelvd]

Hvis du går en uke på overtid med alt det der Soelvd så er det blodig urettferdig mot deg Nesten så du fortjener å føde snart

Må innrømme jeg blir litt furt da ja

Det høres veldig slitsomt ut.. Håper kroppen din slutter å tulle med deg snart og setter i gang på ordentlig

Takk

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre

For en dramaqueen du er, da Jeg synes det er så opp og ned på hva leger og jordmødre er fornøyd med når det kommer til blodtrykk, jeg. Så blir litt småforvirra. Artig at han er så ivrig Jeg innser mer og mer at min baby er en rolig baby i magen. Kunne aldri funnet på å sparke i en time sånn, hehe..

Du, det skjønner jeg så utrolig godt! At du er lei altså! Den jenta der må jo bare bli dritgod på å leke gjemsel....

Jeg er hjemme igjen!!! Det var bittelitt godt å dusje og skifte klær, og sovne på sofaen med hunden

Gjemsel er hun jo kjempedårlig på, vet akkurat hvordan hun er Takk for sympati. Jeg må innrømme at det hjelper

Så godt å komme hjem igjen! Hva ble konklusjonen?

Den beste tiden med babyen er det første året Det underet å få hjem et nytt familiemedlem, hvert blunk, hvert smil, hver lyd er bare helt fantastisk. Gled dere over alt som skjer og husk den tiden når de går fem meter bak deg i byen, for ingen fjortenåring med respekt for seg selv har en mor

Det der er jo nesten dårlig gjort, vi som venter så fryktelig fra før Neida. Gleder meg bare enda mer når jeg hører sånt Svigesøster har sin nr 3 nå på 3 mnd. Og det er helt fantastisk å se på - selv om hun har gjort dette et par ganger før er hun like oppslukt av denne babyen og koser seg halvt i hjel.

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage

[ElZorro]

Gjemsel er hun jo kjempedårlig på, vet akkurat hvordan hun er Takk for sympati. Jeg må innrømme at det hjelper

Så godt å komme hjem igjen! Hva ble konklusjonen?

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage

Tja, jeg kan jo vasse ut i salaten og kalle henne ei real luremus, men jeg trooor du foretrekker å tenke på henne som god på å gjemme seg?

Jeg har mild svangerskapsforgiftning, så jeg skulle ta det med ro, be mannen skjemme meg bort, slappe av formiddag og kveld, og gjerne gå rolige turer med bikkja. Og hyppige kontroller av blodtrykk og urin. Passer meg igrunn bra, bare det holder. Jordmora sa de hadde døgnåpent på føden, så jeg skulle ringe så fort jeg fikk symptomer i tillegg. Fikk også nok et tips om at det bare var å gå hjem å lure mannen til sengs... Jordmødre ass, skanks!

[Garmen]

For en dramaqueen du er, da Jeg synes det er så opp og ned på hva leger og jordmødre er fornøyd med når det kommer til blodtrykk, jeg. Så blir litt småforvirra. Artig at han er så ivrig Jeg innser mer og mer at min baby er en rolig baby i magen. Kunne aldri funnet på å sparke i en time sånn, hehe..

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage

Det er av og til litt konflikt mellom de logiske og de følelsesmessige delene av meg, og det er synd at den ene er så mye større enn den andre

Korsryggen min er også forferdelig vond for tiden, så jeg føler med deg Du har ikke sånne rispose som man varmer i mikroen da? Det har hjulpet meg en del, og fysioen bruker det også. Eller så var det det med krakk i dusjen og varmt vann

[Garmen]

Jeg har mild svangerskapsforgiftning, så jeg skulle ta det med ro, be mannen skjemme meg bort, slappe av formiddag og kveld, og gjerne gå rolige turer med bikkja. Og hyppige kontroller av blodtrykk og urin. Passer meg igrunn bra, bare det holder. Jordmora sa de hadde døgnåpent på føden, så jeg skulle ringe så fort jeg fikk symptomer i tillegg. Fikk også nok et tips om at det bare var å gå hjem å lure mannen til sengs... Jordmødre ass, skanks!

Kanskje de sier det til alle som kommer innom, for å sørge for at de fortsetter å ha jobb?

[ida]

Forresten er det da ikke bare negativt å stå opp om natten. Husker tanten min vekket søsteren min og meg, så vi fikk være med å stelle vår helt nye fetter midt på natten. Det var et lite under i seg selv Når jeg selv ammet og så sto og skiftet på min lille prinsesse mens resten av verden sov, hadde vi vår egne lille, hellige, perfekte verden

[Gjest]

Lover virkelig ikke godt dette, ufordragelig allerede

Takk for den du, kjenner morsfølelsen slår inn så jeg nesten blir litt sint!

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted ) Sukk..

Herlighet, jeg hadde seriøst ikke holdt ut. Her er det ingen tegn sånn egentlig, men jeg har likevel klart å rote opp en tre fire tegn bare på rent håp. Hadde jeg hatt det som deg hadde jeg sikkert vært noen døgn på sykehuset allerede omtrent!

Nå har overlegen på avdeling og "min" jordmor snakket sammen om meg. Fordi på papirene mine og hos jordmoren står det den 8 mars som termin, mens i sykehusjournalen, deres pcsystem og siste ul samsvarer med 18 mars. De ble enige om at hvis jeg ikke har født til den 8 mars har jeg UL time den 12 for å sjekke at alt er ok, og hver tredje dag frem til den 18 mars har jeg jordmor time for å måle blodtrykk, sjekke urin og sjekke hvordan lille har det. Terskelen for å sette meg igang blir lav, siden det kan være feil å regne 18 mars som termin (10 dager kan jo være mye så sent..) og hvis de ser den lille viser noe som helst tegn til stress eller forandringer i blodtrykket mitt så blir jeg lagt inn.

Bestevenninnen min ble kjempestresset av å høre dette, men jeg er veldig laid back på dette med termindato. Han kommer når han kommer uansett, "termindato" er bare en dato som alle andre dager, og jeg vet oppfølgingen jeg får blir såpass grundig så jeg er heldigvis ikke bekymret for det. Legen var veldig lei for det, og skjønte ikke hvor ting har skjedd feil Det må ha skjedd noe feil under ordinær UL og det nye systemet deres, siden det var ordinær UL jordmoren som skrev 8 mars på papirene mine men systemet skrev 18 mars pga av mål. Nøyaktig hva som har skjedd kunne han ikke si, men de skulle se nøyere på det.

Aldri vært borti det her før da Plutselig ble alt 10 dager lengre

Veldig rart! Godt det skjedde med deg som tar det med knusende ro. For igjen.. ikke alle hadde taklet det like bra.

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre

Jøss, det er mye som skjer med dere 18.2 gjengen nå altså! Lurer på om dere føder før meg hele gjengen?

Jeg er så enig med deg. Jeg vet ikke, men jeg blir alltid litt slik småirritert når de derre "bare vent" innleggene kommer, jada, sikkert i beste mening, men jeg troor de fleste forbereder seg bittelitt når de oppdager de er gravide. Og de fleste vet at unger våkner om natta, kanskje ihvertfall her inne hvor de fleste har vært igjennom valpeperioder/syk hund perioder (ikke sammenlignbart forøvrig, men i den betydning at man iallefall har empati nok til å ta vare på et annet individ og sette dets behov forran sine egne). At rosa cupcakemødre har litt problemer med å få tid til å smike seg, eller bake de hersens cupcakesene sine får være så, mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det er den gjengse oppfatning folk har av å være mor.

Spesielt enig i det siste!

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage

... og jeg tror hver gang at NÅ skjer det noe med deg, så jeg ser etter deg i tråden hele tiden etter du har skrevet noe sånt.

Kanskje vi skal satse på MGP finalen som kickstart begge to?

[Raksha]

http://www.babyshop.no/stellerom-og-amme/stellebord-og-stellekommoder/stellebord-1-hyllehe

Hmmm - ikke dum, jeg har heller ikke rygg til å sitte på gulvet å bade, og det har ikke bonden heller... Så må enten bli slik eller med stativ.

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted ) Sukk..

Åååh tullekropp!

Takk elzorro! Skal nyte gledemegfølelsen ja

[Cloudberry]

Da ble det ingenting fredag soelvd!

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!'

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...

Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Ja altså, søvnen til en nybakt mor er jo ofte designet for å takle nattevåk Jeg sov iallefall ekstremt lett, våkna av hvert minste lille knirk og var lys våken på et blunk. Og sovna etterpå like kjapt. Nå er det litt tyngre, jeg er trøtt når hun vekker meg om natta og sånn, men jeg sovner veldig kjapt igjen etterpå fortsatt.

Den deiligste søvnen jeg noensinne har hatt, var den dagen vi kom hjem fra sykehuset. På sykehuset hadde vi jo H i senga mellom oss, og da ligger en nybakt mor på sida, med rompa utfor kanten og legger knapt merke til det, for hun kikker jo på lille vidunderet sitt. Søvnkvaliteten ble jo deretter. Men da vi kom hjem, fikk inn alle ting og alt føltes som det var på stell, la vi H i vugga si. Hun sov selvsagt, så da gikk jeg og la meg i senga mi. Flat ut på rygg, alene i min egen kropp, helt 100% avslappa. Der sov jeg som en stein i en times tid, og følte meg som et helt nytt menneske etterpå, kunne leve resten av livet på den søvnen jeg fikk da

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille...

[Gjest]

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille...

Ikke skriv sånn da....

(Joda!)

[Garmen]

Ja altså, søvnen til en nybakt mor er jo ofte designet for å takle nattevåk Jeg sov iallefall ekstremt lett, våkna av hvert minste lille knirk og var lys våken på et blunk. Og sovna etterpå like kjapt. Nå er det litt tyngre, jeg er trøtt når hun vekker meg om natta og sånn, men jeg sovner veldig kjapt igjen etterpå fortsatt.

Den deiligste søvnen jeg noensinne har hatt, var den dagen vi kom hjem fra sykehuset. På sykehuset hadde vi jo H i senga mellom oss, og da ligger en nybakt mor på sida, med rompa utfor kanten og legger knapt merke til det, for hun kikker jo på lille vidunderet sitt. Søvnkvaliteten ble jo deretter. Men da vi kom hjem, fikk inn alle ting og alt føltes som det var på stell, la vi H i vugga si. Hun sov selvsagt, så da gikk jeg og la meg i senga mi. Flat ut på rygg, alene i min egen kropp, helt 100% avslappa. Der sov jeg som en stein i en times tid, og følte meg som et helt nytt menneske etterpå, kunne leve resten av livet på den søvnen jeg fikk da

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille...

Åh, søteste innlegget

[Mud]

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid...

Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig

Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og..

Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ?

Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det

[Puttiva]

Jeg rett og slett elsker denne tråden. Alle de koselige innleggene, alle de herlige barne, de spendte mødrene, videoklippene som legges ut, hjelpsomheten til alle, og i det hele tatt! En herlig tråd av en herlig gjeng

[tm100021]

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Der er vi veldig veldig enige :) Mer enn bare morsinstinktet som forteller deg at du må være glad i og ta vare på han

[Mari]

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste om det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

[tm100021]

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

Det er helt lov å dele sånt også synes jeg. Min sov jo, så jeg har jo ikke engang en grunn til å ikke like spedbarnsperioden, eller være traumatisert av den men jeg liker den ikke for det... Jeg nøt ikke og er som regel ærlig om det om noen spør nå men den gang skammet jeg meg mye over det - Elsket jo henne og slikt men var aldri meg og henne i vår lille verden opplegg. Fikk aldri slike følelser. Nå derimot, nå koser jeg meg

Jeg rett og slett elsker denne tråden. Alle de koselige innleggene, alle de herlige barne, de spendte mødrene, videoklippene som legges ut, hjelpsomheten til alle, og i det hele tatt! En herlig tråd av en herlig gjeng

[Martine]

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid...

Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig

Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og..

Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ?

Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det

Dagen etter at E ble født, sa samboeren noe a la "jeg VET at jeg er faren hennes, men jeg er usikker på om du er moren"

Mari: post i vei for min del! Som gravid vet man veldig godt at man ikke vet hvordan det nye livet kommer til å bli. Er man bare innstilt på at babyen kommer til å sove nesten hele døgnet, aldri sutre osv så kommer man til å få et kjempesjokk når det viser seg at alt blir helt motsatt. Der hørtes utrolig slitsomt ut! Håper ting er bedre nå

(jeg er ikke gravid, så mulig min mening ikke teller )

[Mari]

Ja, jeg blir kanskje litt sensitiv på akkurat dette, for både jeg og du var akkurat like glad i babyene våre som de som er helt forelska og alt er gull og grønne skoger. Jeg vil ikke føle at det var på meg det stod, for det er veldig vondt å skulle tenke på.

Det varte et år før ting løsnet for min del, da fikk vi endelig riktig utredning og medisinering. Før det var det mye gråt, og når det ikke var gråt så var det sutring og surving i timesvis i strekk. Jeg hadde ingen avlastining, ingen barnevakt, ingen.

Å bli mamma er det mest intense jeg har opplevd, men det har vært både på godt og vondt. Jeg har aldri vært så glad i noen som jeg er i H, men jeg har heller aldri tidligere følt en slik ekstrem hjelpesløshet eller utmattethet. Det har vært hele spekteret for meg, alle følelsene har vært så altoppslukende om de så var positive eller negative. Det har gjort noe med meg som menneske og jeg ønsker å være fri til å kunne dele det.

Altså, jeg ønsker jo at alle skal sa de rosa opplevelsene og slippe å oppleve det som jeg gikk gjennom! Men det er litt sårt når jeg nesten får inntrykket av at mine opplevelser ikke er legitime, at det var snakk om innstilling eller at de ikke bør deles av hensyn til andre.

[Garmen]

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste om det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

Jeg syns det er er veldig deilig å høre begge sider, jeg, det gjør det veldig mye lettere å takle hva som enn skjer når babyen kommer. Får jeg en unge som sover mye og ikke gråter så er jo det helt greit det, men det er jo vel så viktig å være obs på at det kanskje ikke blir sånn, så man slipper å føle seg rævva og tro at man gjør noe feil osv. Man er jo ikke en dårlig mor bare fordi man ikke liker nyfødtperioden liksom, det har jo ingenting med kjærlighet å gjøre, eller at man ikke tar seg av ungen sin.

[Mari]

Mari: post i vei for min del! Som gravid vet man veldig godt at man ikke vet hvordan det nye livet kommer til å bli. Er man bare innstilt på at babyen kommer til å sove nesten hele døgnet, aldri sutre osv så kommer man til å få et kjempesjokk når det viser seg at alt blir helt motsatt. Der hørtes utrolig slitsomt ut! Håper ting er bedre nå

Takk for det. Alt er mye bedre nå. Og det har jeg sagt til Garmen også, "Om du noen gang føler deg overveldet og ikke vet hva du skal gjøre, så vit at det blir bedre! Så uendelig, uendelig mye bedre!"

I kveld skal jeg poste bilder av H slik at dere kan se hvilken flott og herlig gutt jeg har fått meg. Som jeg har elsket høyere enn livet fra før han ble født.

[Martine]

Takk for det. Alt er mye bedre nå. Og det har jeg sagt til Garmen også, "Om du noen gang føler deg overveldet og ikke vet hva du skal gjøre, så vit at det blir bedre! Så uendelig, uendelig mye bedre!"

I kveld skal jeg poste bilder av H slik at dere kan se hvilken flott og herlig gutt jeg har fått meg. Som jeg har elsket høyere enn livet fra før han ble født.

Så bra! Ja, man skal jo igjennom forskjellige perioder. E har jo alltid vært så rolig, sjelden grått osv, men jeg er veldig forberedt på at en sånn periode kan komme her også. Selvfølgelig, det blir noe helt annet, men er man ikke forberedt så kommer nok sjokket. Ja til bilder av H!

[Mari]

Jeg syns det er er veldig deilig å høre begge sider, jeg, det gjør det veldig mye lettere å takle hva som enn skjer når babyen kommer. Får jeg en unge som sover mye og ikke gråter så er jo det helt greit det, men det er jo vel så viktig å være obs på at det kanskje ikke blir sånn, så man slipper å føle seg rævva og tro at man gjør noe feil osv. Man er jo ikke en dårlig mor bare fordi man ikke liker nyfødtperioden liksom, det har jo ingenting med kjærlighet å gjøre, eller at man ikke tar seg av ungen sin.

I'm totally gay for you. Jeg håper du vet at jeg aldri har ment å svartmale eller å være kjip. Jeg har hele tiden forsøkt å være realistisk når vi har snakket om disse tingene.