Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til ElZorro!

Soph minner meg om vesle niesa mi :D Hun er det søteste og tøffeste vesenet jeg vet om, full fart og egne meninger. Skikkelig sjarmtroll!

Sånn bare for å være litt ekkel skal jeg fortelle at søvnmangelen til de gravide ikke nødvendigvis går over de nærmeste årene. A sovnet ca 8 , måtte tisse ca 10:30 og startet dagen 03:50. Det er egentlig en helt normal natt. Jeg kan telle på en hånd de nettene han har sovi så lenge som 06... Nå har han endel mindre søvnbehov enn hva som er såkalt nornalen, men jeg vet at det ikke bare er jeg som er oppe før fuglene fiser hver eneste morgen. Man blir god på å legge seg likt som barnet etterhvert *gjesp*

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Endelig sengen klar. Elsker sengetøyet :wub:

*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Sånn bare for å være litt ekkel skal jeg fortelle at søvnmangelen til de gravide ikke nødvendigvis går over de nærmeste årene. A sovnet ca 8 , måtte tisse ca 10:30 og startet dagen 03:50. Det er egentlig en helt normal natt. Jeg kan telle på en hånd de nettene han har sovi så lenge som 06... Nå har han endel mindre søvnbehov enn hva som er såkalt nornalen, men jeg vet at det ikke bare er jeg som er oppe før fuglene fiser hver eneste morgen. Man blir god på å legge seg likt som barnet etterhvert *gjesp*

Og så kan jeg fortelle at det slett ikke behøver å bli sånn heller ;)

Inatt for eksempel, H la seg klokka 19.15, våkna i tre-tida tipper jeg og fikk pupp, og sov til 6.15 igjen. Det er normalen her nå for tida. Hun var 7 uker første gangen hun sov en 12-timers natt.

Jeg må bare si det, for jeg synes det er overveldende mange skrekkhistorier om hvordan det er å ha spedbarn. Jeg gikk og psykisk forberedte meg på at dette kom til å bli så uendelig slitsomt, så når H kom og var den sovedukka hun er, så måtte jeg spørre helsesøster om det var mulig at hun sov for mye? For noe sånt som dette hadde jeg aldri hørt om før. Joda, de aller fleste må jo belage seg på mindre søvn, men det er ikke gitt at man ikke får sovet ut de neste 3-10 årene selv om man får barn :) Jeg personlig sov mye mye dårligere de siste månedene av graviditeten enn jeg gjør til vanlig nå.

  • Like 3
Skrevet

*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Og så kan jeg fortelle at det slett ikke behøver å bli sånn heller ;)

Inatt for eksempel, H la seg klokka 19.15, våkna i tre-tida tipper jeg og fikk pupp, og sov til 6.15 igjen. Det er normalen her nå for tida. Hun var 7 uker første gangen hun sov en 12-timers natt.

Jeg må bare si det, for jeg synes det er overveldende mange skrekkhistorier om hvordan det er å ha spedbarn. Jeg gikk og psykisk forberedte meg på at dette kom til å bli så uendelig slitsomt, så når H kom og var den sovedukka hun er, så måtte jeg spørre helsesøster om det var mulig at hun sov for mye? For noe sånt som dette hadde jeg aldri hørt om før. Joda, de aller fleste må jo belage seg på mindre søvn, men det er ikke gitt at man ikke får sovet ut de neste 3-10 årene selv om man får barn :) Jeg personlig sov mye mye dårligere de siste månedene av graviditeten enn jeg gjør til vanlig nå.

Nei, det behøver slett ikke å bli sånn, det påpekte jeg ganske tydelig føler jeg. Ask har et svært lite søvnbehov, det har han alltid hatt.

Men jeg husker hvordan 3-4 stk ii barselgruppa klagde på at barna våkna ca 06 på 5 mnd kontrollen. De lurte på hvordan de skulle få de til å sove hele natta. Da har du et svært urealistisk syn på spedbarnstiden. Jeg som var oppe annenhver time holdt på å begynne å grine av frustrasjon når jeg innså at de faktisk synes synd på seg selv fordi babyen "bare" sov fra 20 til 06. Også må man ha voksentid noen timer på kvelden må vite, og vips så er man brått ikke den superopplagte cupcakes-bakende kafegående småbarnsmoren man trodde man skulle bli.

Jeg har fortsatt ikke energi til voksentid på kvelden jeg, og jeg er veldig glad jeg ikke hadde en rosa forestilling om hvordan det ville bli. Jeg tror det er bedre å bli positivt overrasket enn negativt i en periode hvor man er så sårbar.

Skrevet

må bare vise bilde av lille bruderøveren min. Prøvde å ta bilde av en politimann, en sjørøver og ei prinsesse samtidig- det var umulig. Men sjørøveren fikk plutselig et anfall av hengivenhet ovenfor prinsessa ( det skjer ganske ofte med de to , de er så søte at jeg trenger insulin ) og da ble det et noe uklart blinkskudd. . Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

post-321-13603946572644_thumb.jpg

  • Like 3
Skrevet
Nei, det behøver slett ikke å bli sånn, det påpekte jeg ganske tydelig føler jeg. Ask har et svært lite søvnbehov, det har han alltid hatt.

Men jeg husker hvordan 3-4 stk ii barselgruppa klagde på at barna våkna ca 06 på 5 mnd kontrollen. De lurte på hvordan de skulle få de til å sove hele natta. Da har du et svært urealistisk syn på spedbarnstiden. Jeg som var oppe annenhver time holdt på å begynne å grine av frustrasjon når jeg innså at de faktisk synes synd på seg selv fordi babyen "bare" sov fra 20 til 06. Også må man ha voksentid noen timer på kvelden må vite, og vips så er man brått ikke den superopplagte cupcakes-bakende kafegående småbarnsmoren man trodde man skulle bli.

Jeg har fortsatt ikke energi til voksentid på kvelden jeg, og jeg er veldig glad jeg ikke hadde en rosa forestilling om hvordan det ville bli. Jeg tror det er bedre å bli positivt overrasket enn negativt i en periode hvor man er så sårbar.

Ja jeg mente ikke å motsi deg eller noe sånn, ser at det kom ut litt klønete.

Men det du påpeker er et utrolig viktig poeng. Helsesøstra mi sa mye av det samme til meg på 6-ukers. Hun spurte hvordan det gikk, og jeg fortalte at alt går fint og at vi "fortsatt venter på at det skal bli vanskelig", mest på spøk. Men hun fulgte det selvfølgelig opp, og spurte hva jeg hadde trodd skulle bli vanskeligere. Tja, søvn for eksempel, sa jeg.

-"Er dere ikke oppe om natta og ammer da?"

-"Joda, 3-4 ganger hver natt, men hun spiser jo og legger seg rett ned igjen, såpass må man jo tåle"

-"Nei, det er det slett ikke alle som tåler faktisk. Og det at du ikke synes det er vanskelig har minst like mye med din egen innstilling å gjøre som hvordan H er og ikke er".

Så ja, det er et veldig viktig poeng du kommer med der. Og med tanke på at jeg ikke hadde hørt om slike sovebarn før, så er det nok vanligere å ha litt mer styr om natta feks, enn vi har hatt. Men det er slett ikke uvanlig at man får sovet også, det var bare det jeg ville frem til. Men enig med deg i at det er bedre å bli positivt overrasket :) Jeg har hatt et par i barselgruppa som har hatt det motsatt, og syntes de første ukene var ekstremt slitsomme. De har hatt gråtebarn da, hvor ene gutten spise hver 2. time, og brukte halvannen time på å sovne igjen etterpå, hver eneste natt. Om ikke tanken rundt nattevåk har slått en før man plutselig skal leve sånn, så er det nok beintøft.

Lillesnuppa mi er forøvrig 8 måneder idag! Hvor er pauseknappen? :frantics:

  • Like 2
Skrevet

Forrige lørdag la vi E Kl 19, og jeg måtte vekke henne igjen på søndagen, når klokken var kvart over 11! Hun har også alltid vært glad i å sove.

Skrevet
:lol: Den har jeg ikke sett. O lykke, så stas det skal bli med barn :lol:

Jeg tror (og håper) det er langt mellom barn som feier middagen sin av bordet, altså :lol:

Jeg ble også positivt overraska når mine var små. Guttebarnet sov hele natta fra han var 11 uker gammel, og det hører du aldri om, så jeg var helt sikker på at han var død når jeg våknet om morran og innså at han ikke hadde fått pupp om natta. Jeg turte nesten ikke å sjekke heller, jeg var nesten kvalm av redsel.. Jeg antar dere skjønner hvor letta jeg ble over at han bare sov.

Datterbarnet var et herk å få lagt fra hun var ganske liten av, og hun klatra ut av sprinkelsenga si fra hun var 11 mnd gammel, så vi hadde en daglig kamp for å få lagt henne fra da til hun var en 3-4 år gammel. Guttebarnet ble lagt kl. 20 han, og da sov han til 5-6 (jeg syns ikke det er natta jeg.. Ikke 6 ihvertfall, 5 er et grensetilfelle :P ), mens hun stort sett ikke ville legge seg før 22-23 på kvelden, og var vanskelig å få opp om morran. Født B-menneske, liksom.. Det er fint når hun bor i hus med to A-mennesker. Da var det forøvrig aldri noe tips om samsoving (jeg tror ikke jeg hadde orket det om jeg hadde fått det tipset heller, for å være helt ærlig, hun er så urolig når hun sover, sparker og albuer og klenger - en dårlig kombinasjon), snarere tvert i mot, hver gang det ble tatt opp på helsestasjonen, var rådet alltid "vær konsekvent og ha rutiner". Veldig lite hjelpsomt.

Jeg er fortsatt positivt overraska, btw. Når man får barn (særlig så tidlig som jeg gjorde) så prater folk hele tiden om hva man går glipp av og hvor slitsomt det er. Det er unntaksvis at jeg syns det er slitsomt å ha barn (hvis de er sjuke, f.eks, men da er det mer fordi man bekymrer seg og fordi man ikke egentlig får gjort noe), og jeg syns ikke jeg har gått glipp av noe som ikke var verdt å glipp av.

Skrevet

Mine var forbausende enkle på søvnsiden. De som stort sett fra 22-06/7 hver natt, litt pupp og bleieskift 1 gang i løpet av det. Litt pupp når de våknet på morgenen så sov de gjerne til 9. Begge mine var sånn, jeg tror de arvet sin mors sovehjerte :aww:

Men jeg husker jeg prøvde å ha på minst mulig lys, si minst mulig og gjøre nattstellene til minst mulig styr. En klar forskjell fra all kontakt på dagtid. Om det var det som gjorde utslaget aner jeg ikke, og har du en med lite søvnbehov eller med kolikk så spiller det nok ingen rolle i det hele tatt. :) Jeg hadde forresten en tremenning som ikke fikk en hel natts søvn før ungene var 4-5 år. Hun begynte nesten å gråte da jeg fortalte hva jeg var vant med. Så all sympati med alle som ikke får nok søvn, jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Eller, man klarer det vel, men jeg tror ikke jeg hadde vært noen hyggelig person å være i nærheten av. :icon_redface:

Skrevet

Da E fortsatt spiste om natten så skrudde vi ikke på lys, og skiftet ikke på henne med mindre hun hadde bæsja eller om bleien var veldig, veldig våt. Mange skrur på lyset og begynner å stelle babyen midt på natten, og da vekker man jo barnet ordentlig. E sov, spiste og sov igjen. Var aldri våken flere timer på natten. Sier ikke at det er så enkelt altså, men bare et tips :)

Skrevet
Da E fortsatt spiste om natten så skrudde vi ikke på lys, og skiftet ikke på henne med mindre hun hadde bæsja eller om bleien var veldig, veldig våt. Mange skrur på lyset og begynner å stelle babyen midt på natten, og da vekker man jo barnet ordentlig. E sov, spiste og sov igjen. Var aldri våken flere timer på natten. Sier ikke at det er så enkelt altså, men bare et tips :)

Eldstemann fylte bleien nesten hver gang han spiste... så det ble en del bleieskift på natten også. Men bare når det trengtes.

Skrevet

Lurer på om babyen enten har blitt veldig stor over natten eller har lagt seg annerledes. Jeg finner ikke noen god hvilestilling og synes det er tungt og ubehagelig å puste uansett om jeg sitter ligger eller står.. Blir gal, det er jo 3 måneder igjen, er ikke dette litt tidlig...

  • Like 1
Skrevet

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare :wub:

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!' :lol:

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...
Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Skrevet

Vips så var jeg ikke eneboer på rommet lenger.. :( Om behandlingen er hvile og ro har jeg det definitivt best hjemme...

Åh så kjipt! Håper du får komme hjem i dag. :)

Soph er jo bare herlig :D

Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. :) Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. :aww: Og håpe at kvalmen snart gir seg.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Skrevet

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Vi hadde ikke problemer med å ha balje på gulvet i dusjen

Skrevet
Lurer på om babyen enten har blitt veldig stor over natten eller har lagt seg annerledes. Jeg finner ikke noen god hvilestilling og synes det er tungt og ubehagelig å puste uansett om jeg sitter ligger eller står.. Blir gal, det er jo 3 måneder igjen, er ikke dette litt tidlig...

3 mnd igjen???! Ble ikke du nettopp gravid da

Skrevet
Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Link til sånt stellebord med balje som kan slåssammen?

Skrevet
*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Det tror jeg på. Skjønner ikke helt hva hun skal med så stor dyne :lol:

Jeg er babysyyyyyk!

Jeg ooooog :lol:

Jeg tror (og håper) det er langt mellom barn som feier middagen sin av bordet, altså :lol:

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig :lol:

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Lover virkelig ikke godt dette, ufordragelig allerede :getlost:

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

For meg er det ikke aktuelt å ha det på gulvet, men jeg har vondt i ryggen fra før og knekker nesten sammen av å dusje Monti. Men du får jo med stativ? Det funker mens de er bittesmå og rolige - før du kommer til det punktet hvor det uansett er farlig å ha de i høyden. Da tar pappaen over badingen her :P

Naj :aww:

Jo :aww:

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Skrevet
... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Det høres veldig slitsomt ut.. :console: Håper kroppen din slutter å tulle med deg snart og setter i gang på ordentlig :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...