Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Og da kan du jo i alle fall viderebringe nyheten om at det er en fantastisk vakker, liten jente (får angst bare av å si det, leiligheten vår er helt rosa for tiden, tenk om det er en gutt!). :ahappy:

Jeg var egentlig en gutt jeg! Helt til jeg kom ut, og var en jente. Wihooo :bananas: Da var det mye ting som måtte byttes da. Og spesielt en bamse jeg skulle få ved fødselen som var blå, ble byttet i full hast og ble rosa :wub:

Jeg skulle hete Brus til og med. Pappa er fanatisk Bruce Springsteen fan, og mamma liker ikke engelske "vrier", så da måtte det bli Brus. Derimot ble jeg jente, og fikk ikke navn før jeg var over 2 mnd. gammel :P Haha

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

:lol: Herlig! Fortalte "miste ting"historiene til Bonden og han sa "du blir nok sånn du og... Gruer meg. :aww: " :lol: ! Spare tussimodushistoriene. *fnis*

Fikk ny time til ultralyd på fredag, men da får ikke bonden fri, så tror jeg flytter den. Vil ha han med. :aww:

Da jeg sa det til mamma så laget jo det dagens største diskusjon - er jeg virkelig så hormonell eller er det rett og slett litt sært å diskutere om det er greit at jeg vil ha med bonden på ultralyd? Den dama skal diskutere ALT jeg gjør, sier, ikke gjør, kunne gjort, og burde gjort - men altå - ultralyd?! :lol: Begrunnelsen hennes var jo at man ser så lite, for hun hadde nemlig sett ultralydbilde av neste barnebarnet til samboern hennes og de har termin i mai, og man så jo ikkeno... WTF? Er litt forskjell på å se hjerte slå og sånt på ultralyd enn å se et bilde senere?

:gaah:

Det er jo sikkert forskjellig for folk, men for meg var det veldig viktig at mannen var med. Dette er jo noe vi gjør sammen, liksom, og det er jo ikke noe mindre spesielt for ham å få se de første tegna på liv enn det er for meg. I tillegg til at man da har hverandre der om noe mot formodning skulle gå galt. Uansett så er det du og mannen din som er gravide, ikke meg, og ikke mamman din, og da syns jeg dere skal gjøre det dere syns er riktig for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, herregud, jeg ser dere for meg ! :lol:


Om jeg mot formodning skulle bli en babybolig en gang, så kan han derre mannen min bare glemme å ikke måtte/få være med på ALT som er, altså. I mitt hode er det ingenting annet en logisk (når man er i et forhold med barnefaren), det er jo ikke som om jeg har laget ungen alene :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen til A var med på de fleste UL , men ikke på noen av svangerskapskontrollene. Synes det fungerte greit jeg.

Jeg husker et par ganger jeg ikke fikk meg opp fra do pga bekkenet, det var forferdelig. Som en hjelpesløs hval. Alene hjenme var jeg også , så jeg måtte velte meg ned på gulvet med buksa på knærne og brekke opp bekkenet ltt før jeg heiste meg opp etter badekaret. Herregud, som jeg hatet å være gravid.

Men når jeg hadde poppa følte jeg meg plutselig veldig tom noen ganger. Det var ingen inni meg lengre, var plutselig veldig ensomt :lol:

Edit: vi brukte ingenting av det i strls 50..Han var jo lengre enn det når han kom ut hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte ingenting i størrelse 50, og det var like greit. Sikkert noe som hadde passa ei uke eller to, men snuppa var 53 cm da hun kom, så 56 passa fint det.

Raksha; drit i hva moren din sier. Man ser kanskje ikke allverdens, men mye mer når man ser det på skjermen enn på et bilde. H vinka til meg på UL i uke 13 :) Og det er helt spesielt å se den lille kroppen for første gang. Jeg hadde med meg svigerinna mi faktisk, nettopp i tilfelle det skulle være noe galt, men mest fordi hun hadde så veldig lyst. Det ble sånn bare på impuls, egentlig skulle samboeren være med men han ble hefta på jobb. Men han ble med på den ordinære i uke 18, da minnet jeg ham på timen hver dag i sikkert to uker på forhånd :lol:

På tross av plagene så savner jeg litt å være gravid jeg også. Men jeg koste meg stort sett med det underveis også, på tross av bekkenplager, nada søvn, ekstremt mye vann i kroppen osv! :P Jeg satte meg aldri fast noe sted, og tok på sko og sokker selv hele veien. Men det gikk jo litt saktere med ting, og det var ganske langt ned til gulvet husker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert forskjellig for folk, men for meg var det veldig viktig at mannen var med. Dette er jo noe vi gjør sammen, liksom, og det er jo ikke noe mindre spesielt for ham å få se de første tegna på liv enn det er for meg. I tillegg til at man da har hverandre der om noe mot formodning skulle gå galt. Uansett så er det du og mannen din som er gravide, ikke meg, og ikke mamman din, og da syns jeg dere skal gjøre det dere syns er riktig for dere :)

Tenker det samme som Garmen jeg, og synes ikke du er sær som vil ha han med :)

Vi kjøpte ingenting i størrelse 50, og det var like greit. Sikkert noe som hadde passa ei uke eller to, men snuppa var 53 cm da hun kom, så 56 passa fint det.

Raksha; drit i hva moren din sier. Man ser kanskje ikke allverdens, men mye mer når man ser det på skjermen enn på et bilde. H vinka til meg på UL i uke 13 :) Og det er helt spesielt å se den lille kroppen for første gang. Jeg hadde med meg svigerinna mi faktisk, nettopp i tilfelle det skulle være noe galt, men mest fordi hun hadde så veldig lyst. Det ble sånn bare på impuls, egentlig skulle samboeren være med men han ble hefta på jobb. Men han ble med på den ordinære i uke 18, da minnet jeg ham på timen hver dag i sikkert to uker på forhånd :lol:

På tross av plagene så savner jeg litt å være gravid jeg også. Men jeg koste meg stort sett med det underveis også, på tross av bekkenplager, nada søvn, ekstremt mye vann i kroppen osv! :P Jeg satte meg aldri fast noe sted, og tok på sko og sokker selv hele veien. Men det gikk jo litt saktere med ting, og det var ganske langt ned til gulvet husker jeg :P

Takk dere! :) Det jeg reagerte mest på med mamma var at hun absolutt skulle diskutere det og overhodet ikke hadde noen forståelse for at jeg ønsket å ha han med, tilog med da jeg sa han har lyst til å være med så var det" men du ser jo ingenting, du får jo bilde, dere skal jo på ultralyd senere". Er veldig typisk mamma å skulle diskutere ALT, men jeg vet ikke jeg trodde vel kanskje hun skulle drite i å diskutere sånne ting.

Hun mener det ikke vondt, hun skulle nok bare ufarliggjøre det om jeg må dra alene liksom.

Bonden har ikke vært med til lege, det ser jeg ikke noe behov for - LITT privatliv vil jeg gjerne beholde så lenge det går. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der :) Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hilste jeg på en ganske nyklekket liten en. Herregud, jeg har ikke godt av det! :frantics:

Litt senere sitter jeg og en av de beste venninnene mine og snakker om sånt, hun er gravid nå, 3-4 mnd på vei. Så forteller hun om hvordan hun er et hormonelt troll om dagen og gråter av alt osv osv. Samboeren min sitter lettere sjokkert ved siden av og sier så "Hmm, dette er som å snakke med et prevensjonsmiddel...." Grrrmpff!

:gaah:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg var på UL var jeg med en venninne/kollega på jobb fordi jeg lot en lege på jobb utføre ultralyden i arbeidstiden vår fordi jeg var så usikker på om det i det heletatt var noe der og hvor langt jeg var på vei. Jeg synes det var helt fantastisk å se den bitte lille bønna med puls. Jeg tror det var mye viktigere for meg enn for mannen å få se det. Da jeg tok UL i uke 12 var det viktig at han var med sånn at han faktisk skjønte at det var noe der inne han ogsåå :P Da hadde jo fostere både armer og ben og sprellet masse :)

Skjønner godt at du vil flytte timen sånn at han kan være med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere! :) Det jeg reagerte mest på med mamma var at hun absolutt skulle diskutere det og overhodet ikke hadde noen forståelse for at jeg ønsket å ha han med, tilog med da jeg sa han har lyst til å være med så var det" men du ser jo ingenting, du får jo bilde, dere skal jo på ultralyd senere". Er veldig typisk mamma å skulle diskutere ALT, men jeg vet ikke jeg trodde vel kanskje hun skulle drite i å diskutere sånne ting.

Hun mener det ikke vondt, hun skulle nok bare ufarliggjøre det om jeg må dra alene liksom.

Bonden har ikke vært med til lege, det ser jeg ikke noe behov for - LITT privatliv vil jeg gjerne beholde så lenge det går. :lol:

Om du synes det er rett at Bonden skal være med, så skal Bonden få være med :)

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der :) Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

Jeg synes du sier noe viktig her, det merket jeg på mannen min også når vi var på ordinær UL, med ett ble alt mer virkelig for han.

Ikke at han ikke hadde fått kjent på kroppen selv at jeg var gravid, jeg lå jo i fosterstilling fra uke 6 til 12 (og giftet meg i uke 13... flott planlegging..) og han malte huset selv, gikk alle turene med bikkja, lagde alt av mat og vasket huset. Men han fikk se barnet sitt for første gang, og han fikk se med egne øyne at han skulle bli pappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der :) Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

Første gang jeg var på UL var jeg med en venninne/kollega på jobb fordi jeg lot en lege på jobb utføre ultralyden i arbeidstiden vår fordi jeg var så usikker på om det i det heletatt var noe der og hvor langt jeg var på vei. Jeg synes det var helt fantastisk å se den bitte lille bønna med puls. Jeg tror det var mye viktigere for meg enn for mannen å få se det. Da jeg tok UL i uke 12 var det viktig at han var med sånn at han faktisk skjønte at det var noe der inne han ogsåå :P Da hadde jo fostere både armer og ben og sprellet masse :)

Skjønner godt at du vil flytte timen sånn at han kan være med.

Om du synes det er rett at Bonden skal være med, så skal Bonden få være med :)

Jeg synes du sier noe viktig her, det merket jeg på mannen min også når vi var på ordinær UL, med ett ble alt mer virkelig for han.

Ikke at han ikke hadde fått kjent på kroppen selv at jeg var gravid, jeg lå jo i fosterstilling fra uke 6 til 12 (og giftet meg i uke 13... flott planlegging..) og han malte huset selv, gikk alle turene med bikkja, lagde alt av mat og vasket huset. Men han fikk se barnet sitt for første gang, og han fikk se med egne øyne at han skulle bli pappa.

Yep - altså Bonden ser jo kun at jeg ikke orker noe og driver å kaster opp. Han var med på ul på sykehuset men da var det en liten bønne som pulserte inni der, og tror det blir bra for begge å se at det går fremover inni der.

Martine: Tok det ikke slemt! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter de andre her Rak :hug: Skjønner godt at du vil ha med bonden, og særlig siden han vil sjøl! Når det en gang kanskje blir vår tur ville det vært helt uaktuelt å ikke ha med samboer :) Mannen skal få ta del i det de kan og vil, syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra! Håper han får blitt med da :)

Samboeren min fikk selvfølgelig lov til å delta på alt angående svangerskapet, men jobben hans mente noe annet. Det var til tider kjipt, men det gikk jo greit :)

Yep - altså Bonden ser jo kun at jeg ikke orker noe og driver å kaster opp. Han var med på ul på sykehuset men da var det en liten bønne som pulserte inni der, og tror det blir bra for begge å se at det går fremover inni der.

Martine: Tok det ikke slemt! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øivind har vært med på absolutt alt og det har vært veldig viktig for meg. Dette er ikke noe jeg gjør alene.
Og siden det er jeg som kjenner alt inne i min kropp så syntes jeg det er enda viktigere at han blir med på ting.
Fikk litt panikk da det så ut som han ikke kunne bli med på den kontrollen der vi skulle snakke litt om fødselen og sånn, men heldigvis løste det seg. Han jobbet sen og tidligvakter da, så derfor har det stort sett vært mulig å avtale når han kan. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen :aww:

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen :aww:

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø :P

Her også :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Herlig! Fortalte "miste ting"historiene til Bonden og han sa "du blir nok sånn du og... Gruer meg. :aww: " :lol: ! Spare tussimodushistoriene. *fnis*

Fikk ny time til ultralyd på fredag, men da får ikke bonden fri, så tror jeg flytter den. Vil ha han med. :aww:

Da jeg sa det til mamma så laget jo det dagens største diskusjon - er jeg virkelig så hormonell eller er det rett og slett litt sært å diskutere om det er greit at jeg vil ha med bonden på ultralyd? Den dama skal diskutere ALT jeg gjør, sier, ikke gjør, kunne gjort, og burde gjort - men altå - ultralyd?! :lol: Begrunnelsen hennes var jo at man ser så lite, for hun hadde nemlig sett ultralydbilde av neste barnebarnet til samboern hennes og de har termin i mai, og man så jo ikkeno... WTF? Er litt forskjell på å se hjerte slå og sånt på ultralyd enn å se et bilde senere?

:gaah:

Jeg er lik som deg. Jordmor og lege gikk jeg til alene. ALLE UL (Og vi ble fulgt nøye opp begge ganger) var mannen med på. Det var viktig for oss begge.

Mannen merker jo ikke mye til den inni der, så for (iallefall min mann) var det viktig å se at det aktisk var noe der... Og han ble ganske så rørt hver gang :wub:

Ang. str. brukte Sindre str. 44 de første ukene han :P

Ellers fant jeg denne. Av Sindre som lærer å jodle av Dennis :wub: *Mimre*

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg som en elendig kommende mor - for her er det nemlig mannen som bekymrer seg for alt mens jeg er den optimistiske :lol:

Også forstår jeg ikke dere som sier man knapt ser noe på tidlig ultralyd. Nå tok jeg innvendig, mulig det er forskjell, men vi så da et hjerte, vi så hode med hjerne, ti fingre, ti tær, lår, albuer, etc. Jeg var ikke forberdt på å se SÅ masse i alle fall.

Her har jeg for det meste reist på kontroller alene, det tar gjerne en time eller to av mannens jobbetid om han skal være med og de timene vil vi heller ha når babyen er kommet. Men ultralydene har han vært med på - noe annet kom ikke på tale. Og om noen hadde hatt en mening om det hadde jeg ikke brydd meg døyten. Det her er noe vi gjør sammen, det er vi som har laget en baby og som skal ha ansvaret for den - selvsagt skal han være med. Og ellers er han litt mann og engasjerer seg på sine måter. Han har vært med på hvert eneste klesplagg, valgt dyne, vært med på vognvalg, etc. Det er hans måte å engasjere seg på, tror jeg :P

Nei, Rak. VIl du ha han med tar du han med. Trenger ikke være fordi du evt trenger støtte og sånn, det kan være fordi du har LYST og han har lyst. Verre er det ikke.

Ang mødre så tok det litt tid før balansen kom her. Mamma hadde selvsagt mange meninger og jeg har valgt å høre på de jeg vil og jatte med på resten. Så prøver jeg å være litt smart og involvere henne litt ellers så hun føler hun får være med på ting og at hennes mening betyr noe. Feks om man trenger vugge ;) Så da har egentlig alle vært fornøyde, hun føler hun får ta del og jeg føler jeg kan gjøre litt som jeg vil samtidig som jeg også hører på mamma - hun har jo tross alt gjort dette før meg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep - bestemt at han skal være med - så må bare finne en dag det er sansynlig han kan få fri. Jeg trenger han som støtte og han vil gjerne også se fremgangen. Vi så jo ikke mye på første ultralyden - så regner med det er ganske stor forskjell nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep - bestemt at han skal være med - så må bare finne en dag det er sansynlig han kan få fri. Jeg trenger han som støtte og han vil gjerne også se fremgangen. Vi så jo ikke mye på første ultralyden - så regner med det er ganske stor forskjell nå.

Det er det nok. :)

I morgen skal vi på kontroll på sykehuset igjen for å se om hun ligger rett vei enda, det føler jeg meg ganske trygg på. Kanskje jeg faktisk husker å spørre om han kan se om det fremdeles er ei jente da :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen :aww:

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø :P

Omg! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg så mye mer på Ul uke 12 enn de senere. Han så ut som en liten utålmodig apekatt. Jeg var sjokkert over hvor ferdig han var! Det var et pittelite menneske med temperament, han ble rasende når han ble vekt. Viftet med armer og ben og la seg pent med ryggen til og armen under hodet for å sove videre. På de resterende UL ble det tydelig at han burde på få smokk. Tommelen konstant i munnen :lol: Det var det første hsn gjorde når han kom ut også. Etter han hadde spydd ut eder og galle over den forferdelige opplevelsen det var å fødes hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...