Den store baby(og barne)tråden <3

[Ane]

Og da kan du jo i alle fall viderebringe nyheten om at det er en fantastisk vakker, liten jente (får angst bare av å si det, leiligheten vår er helt rosa for tiden, tenk om det er en gutt!).

Jeg var egentlig en gutt jeg! Helt til jeg kom ut, og var en jente. Wihooo Da var det mye ting som måtte byttes da. Og spesielt en bamse jeg skulle få ved fødselen som var blå, ble byttet i full hast og ble rosa

Jeg skulle hete Brus til og med. Pappa er fanatisk Bruce Springsteen fan, og mamma liker ikke engelske "vrier", så da måtte det bli Brus. Derimot ble jeg jente, og fikk ikke navn før jeg var over 2 mnd. gammel Haha

[Garmen]

Herlig! Fortalte "miste ting"historiene til Bonden og han sa "du blir nok sånn du og... Gruer meg. " ! Spare tussimodushistoriene. *fnis*

Fikk ny time til ultralyd på fredag, men da får ikke bonden fri, så tror jeg flytter den. Vil ha han med.

Da jeg sa det til mamma så laget jo det dagens største diskusjon - er jeg virkelig så hormonell eller er det rett og slett litt sært å diskutere om det er greit at jeg vil ha med bonden på ultralyd? Den dama skal diskutere ALT jeg gjør, sier, ikke gjør, kunne gjort, og burde gjort - men altå - ultralyd?! Begrunnelsen hennes var jo at man ser så lite, for hun hadde nemlig sett ultralydbilde av neste barnebarnet til samboern hennes og de har termin i mai, og man så jo ikkeno... WTF? Er litt forskjell på å se hjerte slå og sånt på ultralyd enn å se et bilde senere?

Det er jo sikkert forskjellig for folk, men for meg var det veldig viktig at mannen var med. Dette er jo noe vi gjør sammen, liksom, og det er jo ikke noe mindre spesielt for ham å få se de første tegna på liv enn det er for meg. I tillegg til at man da har hverandre der om noe mot formodning skulle gå galt. Uansett så er det du og mannen din som er gravide, ikke meg, og ikke mamman din, og da syns jeg dere skal gjøre det dere syns er riktig for dere

[tm100021]

Tenker det samme som Garmen jeg, og synes ikke du er sær som vil ha han med

[Jankaa]

Å, herregud, jeg ser dere for meg !


Om jeg mot formodning skulle bli en babybolig en gang, så kan han derre mannen min bare glemme å ikke måtte/få være med på ALT som er, altså. I mitt hode er det ingenting annet en logisk (når man er i et forhold med barnefaren), det er jo ikke som om jeg har laget ungen alene

[Mud]

Pappaen til A var med på de fleste UL , men ikke på noen av svangerskapskontrollene. Synes det fungerte greit jeg.

Jeg husker et par ganger jeg ikke fikk meg opp fra do pga bekkenet, det var forferdelig. Som en hjelpesløs hval. Alene hjenme var jeg også , så jeg måtte velte meg ned på gulvet med buksa på knærne og brekke opp bekkenet ltt før jeg heiste meg opp etter badekaret. Herregud, som jeg hatet å være gravid.

Men når jeg hadde poppa følte jeg meg plutselig veldig tom noen ganger. Det var ingen inni meg lengre, var plutselig veldig ensomt

Edit: vi brukte ingenting av det i strls 50..Han var jo lengre enn det når han kom ut hehe

[Cloudberry]

Vi kjøpte ingenting i størrelse 50, og det var like greit. Sikkert noe som hadde passa ei uke eller to, men snuppa var 53 cm da hun kom, så 56 passa fint det.

Raksha; drit i hva moren din sier. Man ser kanskje ikke allverdens, men mye mer når man ser det på skjermen enn på et bilde. H vinka til meg på UL i uke 13 Og det er helt spesielt å se den lille kroppen for første gang. Jeg hadde med meg svigerinna mi faktisk, nettopp i tilfelle det skulle være noe galt, men mest fordi hun hadde så veldig lyst. Det ble sånn bare på impuls, egentlig skulle samboeren være med men han ble hefta på jobb. Men han ble med på den ordinære i uke 18, da minnet jeg ham på timen hver dag i sikkert to uker på forhånd

På tross av plagene så savner jeg litt å være gravid jeg også. Men jeg koste meg stort sett med det underveis også, på tross av bekkenplager, nada søvn, ekstremt mye vann i kroppen osv! Jeg satte meg aldri fast noe sted, og tok på sko og sokker selv hele veien. Men det gikk jo litt saktere med ting, og det var ganske langt ned til gulvet husker jeg

[Raksha]

Det er jo sikkert forskjellig for folk, men for meg var det veldig viktig at mannen var med. Dette er jo noe vi gjør sammen, liksom, og det er jo ikke noe mindre spesielt for ham å få se de første tegna på liv enn det er for meg. I tillegg til at man da har hverandre der om noe mot formodning skulle gå galt. Uansett så er det du og mannen din som er gravide, ikke meg, og ikke mamman din, og da syns jeg dere skal gjøre det dere syns er riktig for dere

Tenker det samme som Garmen jeg, og synes ikke du er sær som vil ha han med

Vi kjøpte ingenting i størrelse 50, og det var like greit. Sikkert noe som hadde passa ei uke eller to, men snuppa var 53 cm da hun kom, så 56 passa fint det.

Raksha; drit i hva moren din sier. Man ser kanskje ikke allverdens, men mye mer når man ser det på skjermen enn på et bilde. H vinka til meg på UL i uke 13 Og det er helt spesielt å se den lille kroppen for første gang. Jeg hadde med meg svigerinna mi faktisk, nettopp i tilfelle det skulle være noe galt, men mest fordi hun hadde så veldig lyst. Det ble sånn bare på impuls, egentlig skulle samboeren være med men han ble hefta på jobb. Men han ble med på den ordinære i uke 18, da minnet jeg ham på timen hver dag i sikkert to uker på forhånd

På tross av plagene så savner jeg litt å være gravid jeg også. Men jeg koste meg stort sett med det underveis også, på tross av bekkenplager, nada søvn, ekstremt mye vann i kroppen osv! Jeg satte meg aldri fast noe sted, og tok på sko og sokker selv hele veien. Men det gikk jo litt saktere med ting, og det var ganske langt ned til gulvet husker jeg

Takk dere! Det jeg reagerte mest på med mamma var at hun absolutt skulle diskutere det og overhodet ikke hadde noen forståelse for at jeg ønsket å ha han med, tilog med da jeg sa han har lyst til å være med så var det" men du ser jo ingenting, du får jo bilde, dere skal jo på ultralyd senere". Er veldig typisk mamma å skulle diskutere ALT, men jeg vet ikke jeg trodde vel kanskje hun skulle drite i å diskutere sånne ting.

Hun mener det ikke vondt, hun skulle nok bare ufarliggjøre det om jeg må dra alene liksom.

Bonden har ikke vært med til lege, det ser jeg ikke noe behov for - LITT privatliv vil jeg gjerne beholde så lenge det går.

[tm100021]

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

[Puttiva]

I går hilste jeg på en ganske nyklekket liten en. Herregud, jeg har ikke godt av det!

Litt senere sitter jeg og en av de beste venninnene mine og snakker om sånt, hun er gravid nå, 3-4 mnd på vei. Så forteller hun om hvordan hun er et hormonelt troll om dagen og gråter av alt osv osv. Samboeren min sitter lettere sjokkert ved siden av og sier så "Hmm, dette er som å snakke med et prevensjonsmiddel...." Grrrmpff!

[Fillerya]

Første gang jeg var på UL var jeg med en venninne/kollega på jobb fordi jeg lot en lege på jobb utføre ultralyden i arbeidstiden vår fordi jeg var så usikker på om det i det heletatt var noe der og hvor langt jeg var på vei. Jeg synes det var helt fantastisk å se den bitte lille bønna med puls. Jeg tror det var mye viktigere for meg enn for mannen å få se det. Da jeg tok UL i uke 12 var det viktig at han var med sånn at han faktisk skjønte at det var noe der inne han ogsåå Da hadde jo fostere både armer og ben og sprellet masse

Skjønner godt at du vil flytte timen sånn at han kan være med.

[Martine]

Mente ikke noe slemt med det jeg skrev altså, rak!

E har bare gått 4 skritt sammenhengende, før i dag! Nå har hun gått mange skritt to ganger! Lille bebisen vår er ikke så liten lenger...

[ElZorro]

Takk dere! Det jeg reagerte mest på med mamma var at hun absolutt skulle diskutere det og overhodet ikke hadde noen forståelse for at jeg ønsket å ha han med, tilog med da jeg sa han har lyst til å være med så var det" men du ser jo ingenting, du får jo bilde, dere skal jo på ultralyd senere". Er veldig typisk mamma å skulle diskutere ALT, men jeg vet ikke jeg trodde vel kanskje hun skulle drite i å diskutere sånne ting.

Hun mener det ikke vondt, hun skulle nok bare ufarliggjøre det om jeg må dra alene liksom.

Bonden har ikke vært med til lege, det ser jeg ikke noe behov for - LITT privatliv vil jeg gjerne beholde så lenge det går.

Om du synes det er rett at Bonden skal være med, så skal Bonden få være med

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

Jeg synes du sier noe viktig her, det merket jeg på mannen min også når vi var på ordinær UL, med ett ble alt mer virkelig for han.

Ikke at han ikke hadde fått kjent på kroppen selv at jeg var gravid, jeg lå jo i fosterstilling fra uke 6 til 12 (og giftet meg i uke 13... flott planlegging..) og han malte huset selv, gikk alle turene med bikkja, lagde alt av mat og vasket huset. Men han fikk se barnet sitt for første gang, og han fikk se med egne øyne at han skulle bli pappa.

[Raksha]

Det ER stort å høre hjerteslagene selv om man ikke ser så mye.... Ihvertfall her hjemme var det veldig stort for han å høre hjerteslagene, de går jo ikke igjennom denne prosessen på samme måte som vi gjør- som kjenner det på kroppen... Så han sa det hele føltes så mye mer virkelig og følte seg mer knyttet til denne prosessen ved å få være med og høre hjerteslagene.

Neida, man ser ikke så mye (Det ser jo ut som en forhistorisk virveldyr så tidlig, eventuelt bamsemums for de som vil gjøre det hele veldig søtt) men det betyr jo ikke at ikke opplevelsen er der Spesielt med første barnet så blir det litt spesielt synes jeg!

Første gang jeg var på UL var jeg med en venninne/kollega på jobb fordi jeg lot en lege på jobb utføre ultralyden i arbeidstiden vår fordi jeg var så usikker på om det i det heletatt var noe der og hvor langt jeg var på vei. Jeg synes det var helt fantastisk å se den bitte lille bønna med puls. Jeg tror det var mye viktigere for meg enn for mannen å få se det. Da jeg tok UL i uke 12 var det viktig at han var med sånn at han faktisk skjønte at det var noe der inne han ogsåå Da hadde jo fostere både armer og ben og sprellet masse

Skjønner godt at du vil flytte timen sånn at han kan være med.

Om du synes det er rett at Bonden skal være med, så skal Bonden få være med

Jeg synes du sier noe viktig her, det merket jeg på mannen min også når vi var på ordinær UL, med ett ble alt mer virkelig for han.

Ikke at han ikke hadde fått kjent på kroppen selv at jeg var gravid, jeg lå jo i fosterstilling fra uke 6 til 12 (og giftet meg i uke 13... flott planlegging..) og han malte huset selv, gikk alle turene med bikkja, lagde alt av mat og vasket huset. Men han fikk se barnet sitt for første gang, og han fikk se med egne øyne at han skulle bli pappa.

Yep - altså Bonden ser jo kun at jeg ikke orker noe og driver å kaster opp. Han var med på ul på sykehuset men da var det en liten bønne som pulserte inni der, og tror det blir bra for begge å se at det går fremover inni der.

Martine: Tok det ikke slemt!

[Aslan]

Støtter de andre her Rak Skjønner godt at du vil ha med bonden, og særlig siden han vil sjøl! Når det en gang kanskje blir vår tur ville det vært helt uaktuelt å ikke ha med samboer Mannen skal få ta del i det de kan og vil, syns jeg

[Martine]

Det er bra! Håper han får blitt med da

Samboeren min fikk selvfølgelig lov til å delta på alt angående svangerskapet, men jobben hans mente noe annet. Det var til tider kjipt, men det gikk jo greit

Yep - altså Bonden ser jo kun at jeg ikke orker noe og driver å kaster opp. Han var med på ul på sykehuset men da var det en liten bønne som pulserte inni der, og tror det blir bra for begge å se at det går fremover inni der.

Martine: Tok det ikke slemt!

[Gjest]

Øivind har vært med på absolutt alt og det har vært veldig viktig for meg. Dette er ikke noe jeg gjør alene.
Og siden det er jeg som kjenner alt inne i min kropp så syntes jeg det er enda viktigere at han blir med på ting.
Fikk litt panikk da det så ut som han ikke kunne bli med på den kontrollen der vi skulle snakke litt om fødselen og sånn, men heldigvis løste det seg. Han jobbet sen og tidligvakter da, så derfor har det stort sett vært mulig å avtale når han kan.

[Krilo]

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø

[tm100021]

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø

Her også :lol:

[Yodel]

Herlig! Fortalte "miste ting"historiene til Bonden og han sa "du blir nok sånn du og... Gruer meg. " ! Spare tussimodushistoriene. *fnis*

Fikk ny time til ultralyd på fredag, men da får ikke bonden fri, så tror jeg flytter den. Vil ha han med.

Da jeg sa det til mamma så laget jo det dagens største diskusjon - er jeg virkelig så hormonell eller er det rett og slett litt sært å diskutere om det er greit at jeg vil ha med bonden på ultralyd? Den dama skal diskutere ALT jeg gjør, sier, ikke gjør, kunne gjort, og burde gjort - men altå - ultralyd?! Begrunnelsen hennes var jo at man ser så lite, for hun hadde nemlig sett ultralydbilde av neste barnebarnet til samboern hennes og de har termin i mai, og man så jo ikkeno... WTF? Er litt forskjell på å se hjerte slå og sånt på ultralyd enn å se et bilde senere?

Jeg er lik som deg. Jordmor og lege gikk jeg til alene. ALLE UL (Og vi ble fulgt nøye opp begge ganger) var mannen med på. Det var viktig for oss begge.

Mannen merker jo ikke mye til den inni der, så for (iallefall min mann) var det viktig å se at det aktisk var noe der... Og han ble ganske så rørt hver gang

Ang. str. brukte Sindre str. 44 de første ukene han

Ellers fant jeg denne. Av Sindre som lærer å jodle av Dennis *Mimre*

[soelvd]

Jeg føler meg som en elendig kommende mor - for her er det nemlig mannen som bekymrer seg for alt mens jeg er den optimistiske

Også forstår jeg ikke dere som sier man knapt ser noe på tidlig ultralyd. Nå tok jeg innvendig, mulig det er forskjell, men vi så da et hjerte, vi så hode med hjerne, ti fingre, ti tær, lår, albuer, etc. Jeg var ikke forberdt på å se SÅ masse i alle fall.

Her har jeg for det meste reist på kontroller alene, det tar gjerne en time eller to av mannens jobbetid om han skal være med og de timene vil vi heller ha når babyen er kommet. Men ultralydene har han vært med på - noe annet kom ikke på tale. Og om noen hadde hatt en mening om det hadde jeg ikke brydd meg døyten. Det her er noe vi gjør sammen, det er vi som har laget en baby og som skal ha ansvaret for den - selvsagt skal han være med. Og ellers er han litt mann og engasjerer seg på sine måter. Han har vært med på hvert eneste klesplagg, valgt dyne, vært med på vognvalg, etc. Det er hans måte å engasjere seg på, tror jeg

Nei, Rak. VIl du ha han med tar du han med. Trenger ikke være fordi du evt trenger støtte og sånn, det kan være fordi du har LYST og han har lyst. Verre er det ikke.

Ang mødre så tok det litt tid før balansen kom her. Mamma hadde selvsagt mange meninger og jeg har valgt å høre på de jeg vil og jatte med på resten. Så prøver jeg å være litt smart og involvere henne litt ellers så hun føler hun får være med på ting og at hennes mening betyr noe. Feks om man trenger vugge Så da har egentlig alle vært fornøyde, hun føler hun får ta del og jeg føler jeg kan gjøre litt som jeg vil samtidig som jeg også hører på mamma - hun har jo tross alt gjort dette før meg.

[Raksha]

Yep - bestemt at han skal være med - så må bare finne en dag det er sansynlig han kan få fri. Jeg trenger han som støtte og han vil gjerne også se fremgangen. Vi så jo ikke mye på første ultralyden - så regner med det er ganske stor forskjell nå.

[Yodel]

Hvor mange uker er du på vei nå, Rak?

[soelvd]

Yep - bestemt at han skal være med - så må bare finne en dag det er sansynlig han kan få fri. Jeg trenger han som støtte og han vil gjerne også se fremgangen. Vi så jo ikke mye på første ultralyden - så regner med det er ganske stor forskjell nå.

Det er det nok.

I morgen skal vi på kontroll på sykehuset igjen for å se om hun ligger rett vei enda, det føler jeg meg ganske trygg på. Kanskje jeg faktisk husker å spørre om han kan se om det fremdeles er ei jente da

[Aslan]

Farlig for en utålmodig sjel og lese i denne tråden! Godt det snart er april, og vi begynner prøvingen

Og samboer må fint nødt å bli med på kontroller, hverfall de i starten, om noe skulle vise seg og være galt er jeg helt avhengi av han deg, han er drn rolige, balanserte og fornuftige av oss, jeg tar sorgrne på forskudd og minner litt på en sau som legger seg ned for å fø

Omg!

[Mud]

Jeg synes jeg så mye mer på Ul uke 12 enn de senere. Han så ut som en liten utålmodig apekatt. Jeg var sjokkert over hvor ferdig han var! Det var et pittelite menneske med temperament, han ble rasende når han ble vekt. Viftet med armer og ben og la seg pent med ryggen til og armen under hodet for å sove videre. På de resterende UL ble det tydelig at han burde på få smokk. Tommelen konstant i munnen Det var det første hsn gjorde når han kom ut også. Etter han hadde spydd ut eder og galle over den forferdelige opplevelsen det var å fødes hehe..